2025 har så langt vært preget av politisk og geopolitisk dramatikk, samt store utslag i aksje- og valutamarkedene. Som investorer har vi nok en gang sett at intuisjonen ikke alltid er egnet til å spå markedsretningen. Til tross for all usikkerhet og advarsler om økonomiske tilbakeslag har kursutviklingen så langt likevel overrasket positivt.
5 viktige markedsdrivere
1. Trump sin handelskrig har skapt usikkerhet
Etter mye frem og tilbake er tollsatsene på vareimport til USA fortsatt på sitt høyeste nivå siden 1940-tallet. «Pausen» på 90 dager som ble innført i april, utløper i utgangspunktet 8. juli. Så langt er det bare etablert en skriftlig handelsavtale med Storbritannia. Forhandlingene med Kina har ført til en reduksjon i tollsatsene fra ekstreme nivåer, men de er fortsatt langt høyere enn ved inngangen til april. EU på sin side ønsker dialog og forhandlinger, men forbereder samtidig tiltak de kan innføre dersom en avtale uteblir.
2. Fortsatt høye styrings- og markedsrenter i USA
Mens den europeiske sentralbanken har senket styringsrenten til to prosent i kjølvannet av avtagende inflasjon, har den amerikanske sentralbanken lenge holdt styringsrenten uendret – til presidentens store frustrasjon. Høye tollsatser, streng immigrasjonspolitikk og lav arbeidsledighet har skapt frykt for at inflasjonen kan stige igjen. Lange statsrenter, som reflekterer hvor investorene tror styringsrenten vil ligge de kommende årene, har holdt seg høye. Det kan også relateres til økt oppmerksomhet rundt amerikanske statsfinanser, og at utenlandske investorer i noe mindre grad enn før synes å være villige til å finansiere budsjettunderskuddet i USA.
3. Svekket amerikansk dollar, til tross for høye renter
Normalt skal dollaren styrke seg når USA innfører høye tollsatser, samt når amerikanske renter er høyere enn for eksempel europeiske renter. At en bred dollarindeks likevel har falt 10 prosent, indikerer at tilliten til det som før årsskiftet ble definert som «amerikansk eksepsjonalisme», har fått et skudd for baugen.
4. Finansmarkedene har sett igjennom geopolitiske konflikter
Verken krigen i Ukraina, konflikten mellom Israel og Iran eller USA sitt bombeangrep mot Iran har gitt store negative markedsreaksjoner. Med hensyn til sistnevnte tolket nok markedsaktørene det i retning av at det var liten sannsynlighet for en eskalerende konflikt i regionen. Samtidig var det få tegn til at Iran ville stenge Hormuz-stredet, som kunne gitt et oljeprissjokk. Krigshandlingene har derfor hatt få eller ingen større negative effekter på verdensøkonomien, inflasjonen eller selskapsinntjeningen.
5. Gullprisen til værs – en refleksjon av økt global usikkerhet
De siste 12 månedene har gullprisen steget 41 prosent, og 27 prosent i 2025 alene. Økt etterspørsel fra sentralbanker og fra investorer i kjølvannet av geopolitisk og politisk usikkerhet har vært viktige drivkrefter. Mens enkelte nok kjøper gull på forventning om ytterligere prisoppgang, ser andre på edle metaller som nyttige byggeklosser i en bred portefølje, hovedsakelig av hensyn til risikospredning. Gull har også kommet i søkelyset som et alternativ til å investere i det som inntil nå har vært ansett som den ultimate sikre havnen – nemlig amerikanske statsobligasjoner. At Trump har skapt tvil om den amerikanske sentralbankens uavhengighet, er også en faktor.
Aksjer: Oslo Børs og fremvoksende økonomier i tet
Første halvår ble veldig bra for mange børser, dog med store regionale forskjeller. Norske aksjer har steget 13 prosent, til tross for periodevis fallende oljepriser, mens fremvoksende økonomier er opp mer enn 10 prosent målt i lokal valuta – påvirket blant annet av sterkere valutakurser mot dollar og økt behov for regional risikospredning. Dette til dels på bekostning av amerikanske aksjer. Europeiske aksjer begynte året svært bra, og er – til tross for en svakere inngang til sommeren – fortsatt opp over 9 prosent i euro. Globale aksjer har steget 7 prosent, om lag det samme som det amerikanske markedet, som nylig nådde ny rekordnotering. For norske investorer med utenlandske aksjefond har utviklingen i år blitt tynget av en kronestyrkelse på nær 11 prosent mot dollar. Globale aksjer målt i kroner er fortsatt ned to prosent siden årsskiftet.
Det har vært store forskjeller mellom ulike sektorer i det globale aksjemarkedet. Selskaper innen telekommunikasjon, industri, finans og kraft/forsyning har gjort det best, med oppgang på mellom 13 og 16 prosent. At industri- og finansaksjer har levert såpass godt, kan relateres til både militær opprustning i mange land, motstandsdyktige økonomier og fortsatt høye lange statsrenter i mange land.
I gjennomsnitt forventer aksjeanalytikerne rundt åtte prosent inntjeningsvekst for globale aksjer i år, og over 12 prosent i 2026. Anslagene har blitt mest nedjustert for europeiske og amerikanske aksjer, og i minst grad endret for aksjer i Asia og fremvoksende økonomier.
Renter: Hyggelig avkastning også for obligasjoner
Rentepapirer har også gitt god avkastning så langt i 2025. Lån utstedt av globale selskaper med både høy og lav kredittkvalitet har gitt over seks prosent avkastning. Dette skyldes en kombinasjon av et høyt løpende rentenivå i obligasjonene, fallende risikopåslag og noe lavere markedsrenter gjennom mai og juni. Mye tilsier likevel et vedvarende høyt rentenivå, noe som gjør rentefond til attraktive byggeklosser i porteføljen. Globale selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet gir nå en løpende rente på rundt 4,5 prosent, mens de med lavere kredittkvalitet gir rundt syv prosent.
Status og utsikter for økonomien og markedene
Verdensøkonomien: Prognosene tilsier relativt svak vekst
Selv om både amerikansk, europeisk og kinesisk økonomi har vist motstandsdyktighet så langt i år, forventer flere analysemiljøer avtagende marsjfart – særlig i USA.
USA: Den amerikanske økonomien viser tegn til avkjøling etter overraskende sterk vekst i 2023 og 2024. Husholdningenes forbruksvekst synes å avta, og boliglånsrenter på over syv prosent demper aktiviteten i boligmarkedet. Næringslivets investeringsvilje tynges av usikkerhet rundt tollsatser, og arbeidsmarkedet viser tegn til oppmykning. Selv om inflasjonen har kommet ned fra toppnivåene, holder den seg fortsatt over sentralbankens mål. Dette har ført til at rentene ikke er blitt satt ned like raskt som mange trodde. Usikkerhet rundt skattepolitikk og administrasjonens budsjettforslag demper forutsigbarheten for bedriftene.
Europa: Europeisk økonomi har overrasket positivt. Flere nøkkeltall har gått i riktig retning, spesielt i Frankrike og Tyskland, takket være lavere inflasjon, lavere energipriser og økt offentlig pengebruk. Husholdningene har begynt å bruke mer penger, og arbeidsmarkedene holder seg stabile. Flere økonomer venter flere rentekutt i løpet av året, noe som – sammen med store kapitalinvesteringer knyttet til opprustning – kan gi et sterkere fundament.
Kina: Kinesisk økonomi har også vist tegn til stabilisering etter flere år med svak vekst. Myndighetene har satt i gang flere stimulerende tiltak, blant annet investeringer i teknologi, grønn industri og infrastruktur. Boligmarkedet er svakt, men forbruket øker og eksportveksten er god – blant annet til andre land i Asia og til Latin-Amerika. Lav inflasjon gir rom for flere penge- og finanspolitiske stimulanser. Mange investorer ser med større optimisme på Kina som investeringsområde, særlig innen teknologi og energi.
Høyere finansieringskostnader preger utsiktene
Med et høyere langsiktig rentenivå har kostnaden ved å låne penger gått opp, og mye taler for at dette er en varig endring. Selskaper som har mye gjeld og svak inntjening er i ferd med å få det tyngre. Allerede har dette gitt utfordringer for flere selskaper innen teknologi, fornybar energi og eiendom. At vi er på vei fra en fase preget av «kapitaloverflod» til en periode mer preget av kapitaldisiplin, vil tvinge frem større forskjeller mellom vinnere og tapere.
Økte finansieringskostnader preger også statsfinansene i mange land, og en større andel av statlige inntekter må brukes til å betjene renteutgifter. Politisk prioritering av militær opprustning vil enten gå på bekostning av andre offentlige forpliktelser og/eller finansieres med mer gjeld, som kan bidra til å tvinge rentenivået videre opp. Det positive med økte kapitalkostnader er høyere løpende renteavkastning i rentefond. Rundt 30 prosent av alle selskapsobligasjoner globalt og 45 prosent av statsobligasjoner i OECD-regionen skal refinansieres innen utgangen av 2027.
To lærdommer fra første halvår
Usikkerheten som har preget første halvår kunne like gjerne vært en forklaring på svake finansmarkeder, som for den gode utviklingen vi har hatt. Intuitivt kunne man sikkert vært fristet ved flere anledninger til å redusere risikoen i investeringene. At pilene likevel har pekt mye oppover, kan derfor stå som en bekreftelse på at markedene er uforutsigbare.
Utviklingen bekrefter på mange måter også at vi er inne i en ny tid, eller æra om du vil. Rentene er høyere, den økonomiske veksten bare sånn passe, og med økt uforutsigbarhet for investorer og næringsliv. Det eneste man kan kontrollere selv, er hvordan man bygger investeringsporteføljen og hvordan man mentalt forbereder seg på opp- og nedturer.
Hvordan forholde seg som investor?
Året har som nevnt vært preget av en intens nyhetsstrøm. Det er lite som tilsier at dette er midlertidig. Politikk, geopolitikk, klimaendringer, mer urolige priser og renter vil forbli kilder til et mer krevende markedsklima. Sammen med enorme teknologiske omveltninger øker dette disrupsjonsrisikoen – altså at etablerte forretningsmodeller hyppigere enn før står i fare for å bli utkonkurrert, eksempelvis av nykommere med bedre og/eller billigere teknologiske løsninger. Vi ser også hvordan kampen om naturressurser har preget retorikken fra Det hvite hus, samt forhandlingene mellom USA og Kina. Også det private næringslivet vil påvirkes av økende økonomisk, teknologisk og militær konkurranse mellom stormaktene.
Like lite som man skal undervurdere mulighetene for avkastning i amerikanske verdipapirer, skal man heller ikke overvurdere utsiktene i andre deler av verden. I nær sagt samtlige markedsrapporter fra de store investeringsbankene den siste tiden anbefales det både økt regional risikospredning innen aksjer og renter, men også å ta i bruk flere investeringskategorier som infrastruktur, råvarer, private equity, privat gjeld eller eiendom rettet mot eksempelvis logistikk, datasentre og boliger. Ikke nødvendigvis for å løfte avkastningen, men minst like viktig for å gi porteføljen flere ben å stå på.