De store blir større – blir det for mye av det gode?

Skrevet av Formue

Teknologiaksjer, med Amazon, Apple, Facebook, Google og Microsoft i spissen, har drevet avkastningen i Standard & Poor’s 500-indeksen de siste årene. En stadig økende konsentrasjon av få, svært store selskaper i S&P 500 har ført til økende bekymring. Flere har påpekt utfordringen med en høyere konsentrasjon av få selskaper og lavere spredning av risiko, mens andre frykter ny boble i teknologiaksjer.

Den blå linjen i figuren viser markedsverdien av de ti største selskapene i S&P 500-indeksen i prosent av indeksens markedsverdi, det vil si at den blå linjen viser de ti største selskapenes andel av S&P 500-verdiene. Fra figuren kan vi se at konsentrasjonen av få, store selskaper har bølget frem og tilbake de siste 50 årene. Gjennom 1970- og 80-tallet falt andelen til de ti største selskapene fra toppen på 34 prosent i juli 1972 til 17 prosent i januar 1989.

Utgjør en fjerdedel av S&P

Ved utgangen av januar i år utgjorde de ti største selskapene nesten en fjerdedel av S&P 500-indeksen. De siste fem årene har andelen til de ti største selskapene steget fra om lag 17 til 25 prosent. S&P 500-indeksen har ikke vært like «topptung» siden 2002, i kjølvannet av internettboblen. Bølgen med konsentrasjon i S&P 500 har også fått betydelig utslag i den brede globale aksjeindeksen MSCI All Country World Index (ACWI). Ved utgangen av januar utgjorde de ti største selskapene 14 prosent av ACWI-indeksen, opp fra åtte-ni prosent etter finanskrisen.

Toppet ut i 1972

Andelen de ti største selskapene utgjør av S&P 500-indeksen toppet ut på 28,4 prosent i 2000 og 34,3 prosent i juli 1972. Gjennom 1970- og 80-tallet var de ti største selskapene dominert av olje- og energiselskaper. På slutten av 1990-tallet steg konsentrasjonen av få selskaper markant inntil internettboblen sprakk i starten av 2000.

Boble eller ikke boble, kan det bli for mye av det gode? Risikoen i en markedsvektet aksjeindeks er at få selskaper blir svært store. I en indeks, som i utgangspunktet er ment å være en bred representasjon av hele økonomien, kan ekstrem konsentrasjon bety mindre spredning av risiko. Med andre ord kan økt konsentrasjon også gi økt risiko.