Det er når markedene rystes og overskriftene skremmer, at tilbøyeligheten til å gjøre drastiske grep med investeringsporteføljen blir størst. Kanskje selge det mest risikable. Vente og se. En effektiv metode for å bytte ut en langsiktig plan med et kortsiktig veddemål. Forståelig, men ifølge over hundre år med finanshistorie, blir det gjerne feil.
Geopolitisk risiko først når økonomien rammes
Denne uken har vi sett hvordan forvirrende meldinger fra den amerikanske presidenten har bidratt til voldsomme markedsbevegelser. Dette får mediaoppmerksomhet og investorer kan fristes til å agere i den ene eller andre retningen.
Det har lenge vært en etablert sannhet at geopolitiske hendelser er å anse som støy for finansmarkedene. Viktige unntak er første og andre verdenskrig, og oljekrisen i 1973. I 2026-utgaven av UBS sin Global Investment Returns Yearbook, skrevet av professorene Dimson, Marsh og Staunton, analyserer de markedsdata gjennom 126 år i 35 ulike land. Forfatterne finner ingen statistisk sammenheng mellom geopolitisk risikonivå og fremtidig aksjeavkastning, verken en måned eller et år frem i tid.
Likevel, de geopolitiske episodene som har fått størst markedskonsekvenser, har vært de som enten svekket økonomien, løftet inflasjonen og rentene, eller begge deler, altså stagflasjon. I det nåværende nyhetsbildet finner vi optimister som ikke forventer noen økonomisk krise, men også pessimister som tror på stagflasjon og mer markedstrøbbel.
Vil du holde deg oppdatert på finans og økonomi? Få ukeskommentaren på e-post hver fredag: meld deg på her.
Dårlig tidspunkt for drastiske investeringsgrep
Ingen kan vite med sikkerhet hva utfallet av Iran-krigen blir. Det kan løses om ikke lenge på en konstruktiv måte, eller det kan trekke ut i tid og tynge verdensøkonomien. Uvissheten bidrar til at flere banker og forvaltningsselskaper ikke lenger «tør» å gi tydelige investeringsanbefalinger, uttrykt gjennom en «nøytral» tilnærming til aksjer og aksjeregioner. For en langsiktig investor kan en grundig gjennomarbeidet strategisk investeringsplan fungere som en solid mast å holde fast i når slik usikkerhet råder.
Verdens beste argument for å velge aksjefond
Jeg har tidligere trukket frem studiene til finansprofessoren Hendrik Bessembinder. Hans ferske oppdatering om historisk aksjeavkastning bekrefter tidligere funn; som at medianavkastningen fra nesten 30.000 ulike børsnoterte amerikanske selskaper i perioden 1926 til 2025, var minus 6,9 prosent, at bare 41 prosent av selskapene skapte en avkastning som var bedre enn «bankrenten» og at bare 3,7 prosent av aksjene (1082 selskaper) sto bak hundre prosent av verdiskapningen i perioden.
Under halvparten av de 30.000 børsnoterte selskapene ga positiv avkastning og bare 27,6 prosent av dem ga bedre avkastning enn markedsindeksen. At så mange enkeltaksjer ikke skapte verdi eller merverdi, betyr likevel ikke at aksjemarkedet som helhet var en skuffelse. I gjennomsnitt ga aksjemarkedet i USA 10,1 prosent årlig gjennomsnittsavkastning i perioden.
Men, det var bare et knippe av selskapene som skapte alle verdiene. Røkla var dårligere enn «bankkonto». I følge Bessembinder har bare 30 selskaper skapt 61 prosent av all verdiskapning i aksjemarkedet siste ni år, der Nvidia alene har bidratt med 9,3 prosent.
I etterpåklokskapens lys
Det er lett å se i bakspeilet hvilke aksjer, sektorer eller regioner som har vært best. Verre er det å vite hva som blir vinnere fremover. Dimson, Marsh og Staunton trekker frem at 80 prosent av børsverdiene i USA i år 1900 var relatert til bransjer som i dag har mindre betydning, som jernbane, tekstil, jern og stål. Tilsvarende befinner 70 prosent av dagens amerikanske selskaper seg i bransjer som ikke fantes i år 1900, eksempelvis det vi i dag kjenner som teknologi og helse.
Både Bessembinder og UBS-rapporten peker på at konsentrasjonen i det amerikanske aksjemarkedet har blitt høyere med årene. Goldman Sachs mener historiske data tilsier høy sannsynlighet for at dagens vinnerselskaper gradvis vil byttes ut, fordi jo lenger et selskap har vært blant børsvinnerne, desto vanskeligere har det vært å beholde høye fortjenestemarginer. Av de ti største selskapene i S&P 500-indeksen for 20 år siden, er det bare Microsoft som er igjen i dag.
Oppdag hvordan Formue skiller seg fra konkurrentene.
Målsetningen med dine investeringer
I dag kan det være fristende å kjøpe oljeaksjer eller Oslo Børs. En løsning på krigen kan gi kraftige kursfall for begge, mens andre sektorer og regioner får en rekyl. En bred portefølje med ulike fond kan føles litt treg og lite fleksibel når markedene og avisoverskriftene er urolige. Den langsiktige planen som danner grunnlaget for porteføljen kan likevel ikke ta utgangspunkt i dagshumør, men i ambisjonen om å bevare og øke pengenes kjøpekraft over tid.
At fondsløsninger blir en god måte å tilnærme seg dette på bekreftes i Bessembinders studier: Aksjemarkedet vil sannsynligvis forbli en avgjørende avkastningskilde, men gjentas historien vil all avkastning skapes av noen få selskaper som vi enda ikke vet hvem blir. Sannsynligheten for å fange de opp i egne investeringer øker proporsjonalt med hvor diversifiserte fondsløsninger man har.
Inflasjonen kan utfordre
Dimson, Marsh og Staunton peker på at den inflasjonsjusterte avkastningen i aksje- og obligasjonsmarkedet har vært høyest i perioder med god økonomisk vekst, men lav inflasjon. Som jeg har argumentert for tidligere, kan store investeringer i kunstig intelligens, utvidelse av global energikapasitet og infrastruktur, mer politisk og geopolitisk spenning og kamp om naturressurser, samt politisk vilje til å øke offentlige utgifter, føre til mer urolig inflasjon. Dette vil stille høyere krav til din portefølje.
Ulike egenskaper, bedre beskyttelse
Ulike typer aksjer kan reagere forskjellig avhengig av om inflasjonen stiger eller faller, og om inflasjonen skyldes økt etterspørsel eller manglende tilbud. Inntjeningen i mange sektorer kan stige sammen med inflasjonen så lenge omsetningen stiger, og selskapene kan velte kostnadsøkningene over på kundene. Aksjemarkedet som helhet har historisk gitt god inflasjonsbeskyttelse, men en vedvarende energikrise kan i verste fall gi inflasjon og renteoppgang som på kort sikt demper omsetning, inntjening og verdsettelsesnivåer.
Kursutviklingen i rentefond kan utfordres hvis inflasjonen og markedsrentene stiger, og høyrentefond kan svinge sammen med aksjemarkedet når de økonomiske forventningene endres. Svekkes økonomien vil markedsrentene derimot kunne falle, til støtte for obligasjonsfondene med de mest solide låntagerne.
Både eiendoms- og infrastrukturfond investerer i realaktiva der inntektene gjerne inflasjonsjusteres. Som vi har sett de siste årene, vil verdiene i slike fond også kunne påvirkes av endringer i finansieringskostnader.
En bred fondsløsning med ulike hedgefond av høy kvalitet, og der målsetningen er et stabilt risikonivå mellom aksjer og renter, kan bidra med avkastning som ikke svinger i takt med resten av porteføljen. Det kan gi bedre balanse gjennom ulike markedsforhold.
Urolig inflasjon og et høyere rentenivå de siste årene er allerede i ferd med å skille klinten fra hveten innenfor private equity. Aktører som baserer verdiskapningen på mye gjeld, er mer sårbare enn de som er ledende innen forretningsutvikling. Mange prognoser spår likevel høyere avkastning for private equity enn for børsnoterte aksjer de neste 10-15 årene. Får de rett vil også slike fond gi god inflasjonsbeskyttelse over tid.