Hva ville du sagt til en avkastning på 265 millioner prosent? Riktignok måtte du ventet i nesten hundre år og brutt etiske prinsipper. Men likevel? Finansprofessoren som sjokkerte mange ved å peke på at all avkastning i aksjemarkedet er skapt av et ekstremt mindretall av selskapene, har i en fersk studie identifisert de desidert heftigste pengemaskin-aksjene. Noe å lære for deg og meg?
Tidevannet løfter ikke alle båter i aksjemarkedet
Hendrik Bessembinder er professor i finans ved Arizona State University. Som jeg skrev i «Kjøp hele skogen, ikke bare noen få trær», er han best kjent for studier rundt historisk avkastning i det amerikanske og globale aksjemarkedet. Han har sett på hvor stor andel av de børsnoterte selskapene som «trekker lasset» for markedsavkastningen, hvor stor andel som gir dårligere avkastning enn en trygg renteplassering («bankrente») og hvilken andel som gir negativ avkastning. I det amerikanske aksjemarkedet ble hundre prosent av avkastningen mellom 1926 og 2022 skapt av bare 3,4 prosent av selskapene. 58,6 prosent av selskapene ga negativ avkastning.
I det globale aksjemarkedet i perioden 1990 til og med 2020, ga 55 prosent av de amerikanske og 57 prosent av ikke-amerikanske børsnoterte selskapene lavere avkastning enn risikofri rente, og hundre prosent av avkastningen stammet fra bare 2,4 prosent av selskapene. Utenfor USA stammet all avkastning fra 1,4 prosent av bedriftene. Den globale studien besto av 64.000 børsnoterte virksomheter. Resultatene fra studiene brøt med den oppfatningen mange nok hadde om at bidragene til samlet markedsavkastning var noe jevnere fordelt.
At noen få vinnerselskaper blir avgjørende for markedsavkastningen har vi også nylig erfaring med. Eksempelvis i 2023 sto de såkalte «Magnificent 7» for over 70 prosent av all avkastning i S&P 500.
«Magnificent» årlig avkastning
Hva ligger egentlig i begrepet «best avkastning»? Bessembinder måler avkastning på to ulike måter; akkumulert totalavkastning og årlig gjennomsnittsavkastning (annualisert avkastning).
Apropos Magnificent 7 er det Nvidia som topper listen for annualisert avkastning for selskaper med minst tjue års fartstid på børs. Selskapet har gitt en samlet avkastning på 131.500 prosent siden 22. januar 1999 og frem til utgangen av 2023, tilsvarende en årlig gjennomsnittsavkastning på 33,4 prosent. Netflix er på tredjeplass med akkumulert 40.594 prosent samlet avkastning siden 2002, eller 32,1 prosent annualisert, mens Amazon er på fjerde med henholdsvis 155.073 prosent totalt siden 1997, dermed 31,8 prosent annualisert.
I Bessembinder sin studie fra det globale aksjemarkedet mellom 1990 og desember 2020, finner jeg også tall også fra det norske aksjemarkedet.
Selskapet som skapte størst aksjonærverdier målt i dollar var Equinor, som fra Statoil sin børsnotering i 2001 og frem til desember 2020, skapte om lag 54 millioner dollar i avkastning, annualisert «kun» 8 prosent. Høyest annualisert avkastning i samme periode hadde Kahoot!, med 279 prosent per år i perioden juni 2018 til og med desember 2020. Store selskaper som Norsk Hydro, Telenor, Orkla, Yara, Gjensidige, Schibsted og Tomra leverte alle en årlig gjennomsnittsavkastning fra tretten til nitten prosent over relativt lange tidsperioder.
Røyk holder koken
Den høyeste totalavkastningen i det amerikanske aksjemarkedet siden 1926 er skapt av Altria Group Inc., tidligere kjent som tobakk-giganten Philip Morris. Fra og med 1926 og ut fjoråret ga aksjen en samlet avkastning på 265 millioner prosent, tilsvarende 16,3 prosent annualisert. Det Einstein kalte verdens åttende underverk, rentes-renteeffekten, har med andre ord virkelig vært magisk.
Det er fristende å tenke at tobakkaksjer hadde sin solskinnsperiode i første halvdel av de siste hundre årene. Altria Group har faktisk gitt nesten dobbelt så høy avkastning som S&P 500-indeksen også de siste tjue årene, henholdsvis med 240 prosent vs. 128 prosent, men riktignok hanglet de siste ti. Selskapet, som driver med tobakk, alkohol og hasj, har vært svært lønnsomt for aksjonærene til tross for at det lenge har lyst så rødt det går an på eksklusjonslister for etikk- og ESG.
Gull av gråstein
Nest beste amerikanske aksje siden tidenes morgen har vært Vulcan Materials Co. Tidligere også kjent under det klingende navnet «Birmingham Slag». Med historikk helt tilbake til 1909 i Birmingham, Alabama, er selskapet i dag den største leverandøren av knust stein, sand og grus i USA.
Selskapet er blant annet tungt involvert i en rekke infrastrukturprosjekter knyttet til veibygging og offentlige prosjekter. Fra 1926 til og med 2023 har aksjen gitt 39 millioner prosent avkastning, noe som omregnet til årlig gjennomsnitt blir fjorten prosent. Det er flere kjente navn nedover på listen og det er morsomt å se at Coca Cola Company og erkefienden PepsiCo Inc. – begge med 98 års fartstid på børs, har gitt nesten lik annualisert avkastning; henholdsvis 12,7 og 12,3 prosent.
Grus, stein og sand har dessuten knust både tobakk og teknologitunge S&P 500 siste ti år. Vulcan-aksjen har gitt 329 prosent avkastning siden august 2014, mens S&P 500 har gitt 240 prosent.
Nvidia har til sammenligning gitt investorene 27.820 prosent avkastning i samme periode.
Sikte på aksjer med kikkertsikte eller hagle?
Jeg tror lærdommen for oss «vanlige» investorer ligger i kombinasjonen av studiene. Bessembinder viser at flertallet av aksjene på børsene i verden ikke har levert bedre avkastning enn bankrenten. En betydelig andel har gitt negativ avkastning, mens det har vært en brøkdel som ble til ekstreme suksesshistorier – nok til å løfte hele aksjemarkedet slik at det ga god avkastning over tid.
Fordi vi ikke kan vite med sikkerhet hvilke selskaper som vil få en himmelferd på børsen de neste fem, ti eller tjue årene, blir det for risikabelt å satse på et knippe enkeltaksjer. Investerer vi bredt i et eller flere globalt orienterte indeksfond/aksjefond, øker derimot sannsynligheten for at de fremtidige vinnerne om ikke annet er en del av vår portefølje.
De fleste markedsindeksene og aksjefondene settes sammen basert på selskapenes markedsverdi. Detbetyr at når verdien av de kommende suksesshistoriene gradvis vil øke, så vil de også få større og større påvirkning på vår avkastning, slik som Mag 7 definitivt har hatt de siste årene.
Det er verdt å nevne at stadig flere selskaper velger å forbli utenfor børs, fremfor å børsnoteres. I USA har antallet børsnoterte selskaper falt fra rundt 8000 i 1996 til noe over 4000 i dag. Dette taler for at private equity-investeringer med god risikospredning er et relevant komplement til vanlige aksjefond, og nok et virkemiddel for å fange opp de neste årenes superselskaper.