Når Hamar Julebrus står på pall i lokalbutikken, er ikke spådommene om det kommende investeringsåret langt unna. Som vanlig preges de store bankenes rapporter av en klype sukkersøt optimisme; verdensøkonomien beholder marsjfarten, aksjemarkedene stiger videre og det må nye sjokk til for å utløse en skummel avsporing.
Gunstige forutsetninger
Både Goldman Sachs, Bank of America og J.P. Morgan forventer hyggelig utvikling i global økonomi det neste året, med lav sannsynlighet for resesjon og inflasjon som faller videre, som igjen gir rom for nye rentekutt fra sentralbankene. De tror på videre fremgang i aksjemarkedet, men anbefaler også bred risikospredning på tvers av regioner.
Som vanlig finnes det risikomomenter som kan velte glansbildet; høy verdsettelse i deler av aksjemarkedet kan forsterke en nedtur, usikkerhet rundt AI-inntjeningen, mulighet for stigende inflasjon og vedvarende geopolitisk uro går igjen i flere av rapportene.
Vil du vite mer om vår rådgivning? Les mer her.
Ingen boble i aksjemarkedet
Goldman Sachs fremstår som mest optimistisk på aksjemarkedets vegne. De trekker frem gode utsikter for selskapsinntjeningen, lavere styringsrenter og stimulerende finanspolitikk i USA, Japan og Europa som medvindsfaktorer. Goldman mener AI-relaterte aksjer ikke er i en klassisk boble, og at kursoppgangen i sektoren har vært drevet av solid lønnsomhetsutvikling og sterke selskapsbalanser. De innrømmer likevel en viss asymmetri rundt gigantselskapene, der sannsynligheten for korreksjoner nå er større enn muligheten for vedvarende ekstremavkastning.
Bank of America spår åtte prosent avkastning målt i dollar for globale aksjer i 2026, løftet opp av ni prosent inntjeningsvekst som understøttes av høye fortjenestemarginer, stigende produktivitet og investeringer rundt AI og digital infrastruktur.
Investeringsbanken advarer likevel mot at sterk oppgang de siste tre årene øker følsomheten for skuffelser, og trekker frem fem P’er:
– Price: høy verdsettelse innenfor aksjer og kredittobligasjoner
– Positioning: mange investorer har fortsatt en høy eksponering mot amerikanske teknologiaksjer, som kan skape bølger dersom disse aksjene mister fotfeste
– Profits: overordnet inntjeningsutvikling er positiv, men også skjevt fordelt med til dels ekstrem optimisme rundt kunstig intelligens
– Policy: stimulerende finans- og pengepolitikk gir medvind, men kan også bli kilde til bekymring ved uro rundt statsfinanser og/eller inflasjon
– Politics: vedvarende høye tollsatser i USA, spenning mellom USA og Kina og et kommende mellomvalg i USA i november
Også J.P. Morgan venter opptur i aksjemarkedet, men trekker frem to tydelige risikofaktorer:
– At høye tollsatser, stimulerende finanspolitikk og trusler mot den amerikanske sentralbankens uavhengighet gir grobunn for vedvarende høy inflasjon
– At det avdekkes at gigantselskapenes investeringer innen AI og datasentre fører til overkapasitet og/eller at disse investeringene gir skuffende inntjening. Dette kan ramme de største selskapene med mulige negative effekter til amerikansk/global økonomi
Hva er de tre rapportene enige om?
De er gjennomgående enige om at:
– Amerikansk og global økonomi unngår resesjon
– Gradvis avtagende inflasjon og flere rentekutt fra sentralbankene
– Positiv aksjeavkastning, men at mer risikospredning utover tek-gigantene blir viktig
– Gode utsikter for råvarer som industrimetaller og gull
Lett å være optimistisk
For egen del synes jeg det er vrient å være veldig negativ med tanke på 2026. Mye ligger an til en sjelden kombinasjon av økt pengebruk fra politikere i mange land samtidig som styringsrentene ventes å falle videre; Bank of America er såpass bråkjekke at de spår 78 rentekutt globalt neste år. Forutsetningene ved inngangen til årets siste måned er samtidig ganske lave oljepriser og en noe svekket dollar – en tendens mange tror vil fortsette. Samlet sett gir dette et godt bakteppe ikke bare for amerikansk økonomi, men også andre deler av verden, ikke minst fremvoksende økonomier.
I aksjemarkedet er inntjeningsveksten avgjørende. Så lenge selskapene øker lønnsomheten fra år til år, skal selskapsverdiene stige over tid. Den beste pekepinnen vi har på fremtidig inntjeningsvekst er fra aksjeanalytikere, som ofte kjenner selskapene de følger like godt som egen bukselomme. Spådommene har stemt godt gjennom året, og det ventes nå ti prosent inntjeningsvekst globalt i 2025. For neste år er forventningene enda lystigere med tretten prosent vekst for globale aksjer, fjorten for amerikanske, tolv for europeiske og sytten prosent for aksjer i fremvoksende økonomier. Kommer vi i nærheten av disse nivåene, er det liten tvil om at det blir en drivkraft for god avkastning.
Det heter risikopremier av en grunn
På finansspråket betyr ordet risikopremie den ekstra avkastningen man kan forvente å få ved å ta risiko i investeringene, sammenlignet med å ikke ta risiko, gjerne eksemplifisert ved en statsobligasjon med kort løpetid. Hadde ikke aksjer vært risikable, hadde det heller ikke vært noen risikopremie.
Det er nevnt flere risikomomenter for 2026 fra de tre investeringsbankene. Historisk har det likevel ofte vært slik at de risikomomentene vi vet om, sjelden er de som skaper mest trøbbel. I stedet er det heller det vi ikke vet at vi ikke vet noe om, som har størst uropotensial, de såkalte «unknown unknowns» for å sitere tidligere amerikansk forsvarsminister Donald Rumsfeld. Grunnen til at det uventede kan gi kraftigere utslag fremover er at finansmarkedene i stor grad er priset for at ting skal gå bra, og at nye sjokk unngås.
Hagle fremfor kikkertsikte
Behovet for risikospredning går igjen i nevnte rapporter og i mine egne budskaper de siste årene. I den nye økonomiske æraen vi er godt inne i vil politiske beslutninger få større betydning enn før. Enten dette gjelder regulering av kunstig intelligens, håndtering av statsfinanser, handelspolitikk, geopolitikk, fordelingspolitikk eller finanspolitikk.
Sammen med de omfattende omveltningene kunstig intelligens kan føre til de neste årene, vil dette i sum gi økt uforutsigbarhet for investorer. Fremfor å forsøke å treffe blink i enkeltaksjer, spesifikke sektorer eller regioner, vil det i større grad bli avgjørende å sikte bredt – ikke bare for å hente avkastning, men også for å dempe muligheten for store feilskjær.