Vi har lenge tatt en rekke forutsetninger for gitt. Som en regelstyrt verdensorden, en skipsfart som bygger på åpne og trygge hav, at statsobligasjoner har lav risiko eller at amerikanske aksjer «alltid» leder an. I løpet av relativt kort tid har flere slike antagelser blitt snudd på hodet, og beslutningstakere må tilpasse seg en ny æra og virkelighet.
Finansmarkedene
1. USA leder ikke lenger an i aksjemarkedet: Etter femten år der alt handlet om amerikansk økonomi og amerikanske aksjer, har vi i 2025 og hittil i 2026 opplevd et skifte der investorer ser med økt interesse på investeringer utenfor USA. Målt i dollar har avkastningen i S&P 500 det siste året vært langt bak børsene i eksempelvis Sør-Korea, Spania og Brasil. Selv om det var netto kapitaltilgang til amerikanske verdipapirer i 2025, ønsker mange markedsaktører mer balanserte porteføljer med hensyn til geografi og sektorsammensetning. Delte meninger om konsentrasjonsrisiko og utsikter for teknologigigantene i USA, sammen med forventninger om en svakere dollar, kan forsterke tendensen.
2. Fragmentering blant tek–gigantene i USA. Goldman Sachs peker på at korrelasjonen (i hvilken grad noe faller eller stiger i takt) mellom aksjekursene til Amazon, Google, Meta og Microsoft var hele åtti prosent i juni 2024 – nesten perfekt tango – har falt til tjue prosent ved inngangen til 2026. Dette reflekterer at investorene i større grad skiller klinten fra hveten, selv blant de største selskapene i verden. En trend som kan øke mulighetene for aktive forvaltere.
Mens de syv største selskapene i gjennomsnitt brukte en tredjedel av sin operasjonelle kontantstrøm til investeringer i 2020, bruker de nå tre fjerdedeler. Dette betyr at en større andel av investeringene i datasentre og annen infrastruktur fremover må finansieres med gjeld. Goldman mener investorene vil se etter selskaper som kan øke inntektene ved å ta i bruk AI-løsninger, fremfor bare de som bygger datasentre og infrastruktur. Aksjekursene til Meta og Microsoft er ned hhv. sytten og ti prosent fra toppnivå.
3. Høy verdsettelse betyr ikke lenger et kommende krasj? Ni av de ti største aksjene i verden er amerikanske, og det amerikanske markedet utgjør rundt 2/3 av det globale. Verdsettelsen i USA er vesentlig høyere enn historiske «normalnivåer», men lavere enn før IT-boblen sprakk. At amerikanske aksjer er dyrere enn andre markeder henger særlig sammen med en høyere andel teknologiselskaper, som av mange forventes å ha den beste inntjeningsveksten fremover. Historisk har ekstremt høye verdsettelsesnivåer tendert til å vende tilbake mot normalen over tid, men dette krever en katalysator – som en resesjon eller kraftig rente – eller energiprisoppgang. To faktorer kan derimot føre til at verdsettelsen forblir høy: 1) at AI utløser betydelig produktivitets- og inntjeningsvekst i næringslivet og/eller 2) at vi unngår en negativ katalysator, noe Goldman Sachs ser positivt på i 2026.
4. Fra verdipapirer til fysiske reserver. Obligasjoner utstedt av den amerikanske staten eller andre vestlige myndigheter har vært ansett som trygge av institusjonelle og offentlige investorer. Denne antagelsen fikk en knekk da russiske plasseringer i vestlige statspapirer ble konfiskert etter invasjonen av Ukraina i 2022. Videre bidro renteoppgangen fra 2021-2023 til store verdifall i statsobligasjoner, som for mange investorer enda ikke er hentet inn. Med en markant geopolitisk fragmentering, forsterket av Trump-administrasjonens framferd, fristes nå sentralbanker til å plassere sine valutareserver i råvarer som gull og andre edle metaller, og i noen tilfeller energiråvarer, fremfor i statsobligasjoner.
Verdensøkonomien og makrobildet
5. Sterk økonomisk vekst betyr ikke lenger god jobbvekst. I USA og i andre land sees konturene av et brudd på en historisk sammenheng mellom BNP-vekst og sysselsettingsvekst. Den etablerte sannheten utfordres av en ny bølge av AI-drevet automatisering. Trenden kan være positiv for investorer fordi produktivitetsforbedringer og avtagende lønnsvekst kan gi økt inntjening hos selskapene. Likevel markerer dette også starten på det som kan bli et mer krevende arbeidsmarked. At denne sammenhengen blir svakere, kan også bidra til at økonomiske data må tolkes annerledes med hensyn til inflasjons- og renteforventninger. USA har nylig hatt sterk BNP-vekst samtidig som arbeidsledighetsraten har steget. Det kan gi sentralbanken rom til å senke renten selv om økonomien går bra. Kombinasjonen av økt inntjening hos selskapene og svakere arbeidsmarkeder kan forsterke økonomisk ulikhet og gi mer politisk ustabilitet.
6. Dobbel nullstilling i kinesisk økonomi. Aktiviteten i det kinesiske eiendomsmarkedet – tidligere en vekstmotor for global økonomi – er på flere områder skrudd tilbake til 1998-nivå. Det samme gjelder andelen av kinesisk eksport som går direkte til USA, som er tilbake på nivåer fra før 2001. En betydelig industriell overkapasitet og utvidelse av handelen med andre fremvoksende økonomier gjør at eksportvolumene likevel fortsetter å øke. Landet styrer mot det største handelsoverskuddet i historien. Overkapasitet innenlands fører til at Kina eksporterer prispress og deflasjon, noe som utgjør en trussel mot særlig europeisk industri. Kina har dermed endret rolle: Fra å være en viktig drivkraft for global etterspørsel gjennom massive investeringer og import, til å bli mer selvforsynt og – med sin satsing på høyteknologi – en konkurrent som utfordrer vestlige industriselskaper på deres hjemmemarkeder. Kina synes å ha et overtak i den økonomiske konflikten med USA, ved å dominere markedet for sjeldne jordarter.
Har du en portefølje og investeringstrategi tilpasset den nye økonomiske æra? Kontakt oss her for å høre mer eller les om vår markedsledende plattform her.
Geopolitikk og en ny verdensorden
7. Makt trumfer regler. Det mest dramatiske skiftet gjennom 2025 og hittil i 2026 er det som kan kalles et sammenbrudd i den regelbaserte, USA-ledede verdensordenen som har ligget fast siden 1945. USAs militære inngrep i Venezuela, fornyede trusler mot Grønlands suverenitet og konfronterende handelspolitikk skaper usikkerhet både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Tidligere ble geopolitisk risiko gjerne sett på som støy av markedsaktørene, men når omveltninger rammer de største økonomiene i verden og i eget nærområde, må slike faktorer i større grad hensyntas i investeringsbeslutninger.
8. Sikkerhetspolitikk smelter sammen med økonomisk politikk. Den etablerte forventningen om fri flyt av varer er i ferd med å bli erstattet av en doktrine der økonomiske interesser sees i sammenheng med sikkerhetspolitikk. EUs forsøk på å bremse kinesiske elbiler med tollsatser feilet fordi kineserne i stedet etablerte produksjon i land som Ungarn og Spania – begge uenige med EU. Samtidig er æraen med garantert fri ferdsel på havene over. USA viser mindre vilje til å bruke sine marinestyrker til å sikre skipsfarten. Handelsskip har blitt mål for både militære og økonomiske angrep. Containertrafikken i Rødehavet er ned nitti prosent fra før krigen mellom Israel og Hamas. Geopolitisk friksjon har blitt en permanent kostnad som tvinger handelsaktører til å velge andre forsyningskjeder enn de som er billigst, forsterket også av stigende forsikringspremier.
Hvordan navigere som investor i et urolig farvann?
Utviklingen gjennom 2025 og så langt i 2026 tyder på fundamentale endringer og ikke noe vi bør se på som midlertidig støy. Vi står overfor en «ny æra» der tyngdelovene vi har navigert etter i årtier, ikke lenger kan tas for gitt.
Omveltningene bør først og fremst tilnærmes med ydmykhet. Som investorer står vi foran en tid med store muligheter, drevet av en historisk investeringsbølge. Samtidig er det teknologiske og geopolitiske landskapet i så stor endring at vi ikke bare må bygge porteføljer rigget for vekst, men også motstandsdyktighet.
For oss som rådgivere innebærer det en grundig avdekking av riktig risikoprofil for hver kunde, samt et av markedets mest omfattende konsepter for risikospredning i både børsnoterte og private markeder.
Vil du holde deg oppdatert på finans og økonomi i 2026? – Få ukeskommentaren på e-post hver fredag: meld deg på her.