Verdensøkonomien og finansmarkedene har vist seg mer motstandsdyktige enn man kanskje skulle tro, gitt turbulensen knyttet til handelspolitikken i USA.
Det internasjonale pengefondet (IMF) oppjusterte nylig sine vekstprognoser for 2025 og 2026, blant annet på bakgrunn av få skadevirkninger fra økte tollsatser og bedring i finansielle forhold. Det er ferske tegn til at amerikansk økonomi er i ferd med å svekkes, mot et bakteppe av de høyeste tollsatsene siden 1934. Dette skjer samtidig som følsomheten for skuffelser nok er uvanlig høy i finansmarkedene. Utfallsrommet for andre halvår synes stort.
Hyggelig avkastning både i aksjer og obligasjoner
Siden starten av juli har aksjemarkedene gjennomgående steget, men i et mer moderat tempo enn fra midten av april til og med juni. Aksjer i fremvoksende økonomier har steget 3 prosent og både globale og amerikanske aksjer er opp et par prosent, mens Oslo Børs og det europeiske markedet er om lag uendret, alle målt i lokal valuta. Som følge av kronesvekkelse mot dollar og euro, er globale aksjer målt i kroner opp 2,5 prosent. Siden årsskiftet er både Oslo Børs og aksjer i fremvoksende økonomier opp over 14 prosent, europeiske, globale og amerikanske aksjer opp drøye 9 prosent. Globale aksjer målt i kroner har hentet inn «tapet» og er litt i pluss på året.
Svakt fallende markedsrenter og ytterligere fall i risikopåslagene til nær rekordlave nivåer, dro verdien av både stats- og selskapsobligasjoner videre opp i sommer. Økt interesse for investeringer i fremvoksende økonomier har bidratt til over 8 prosent avkastning både for vekstmarkedsobligasjoner, globale selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet og lav kredittkvalitet.
Den kraftigste halvårlige dollarsvekkelsen på flere tiår tok en pause fra slutten av juni, og en handelsvektet dollarindeks er opp 1,3 prosent siden starten av juli. Indeksen er fortsatt ned over ni prosent på året. Norske kroner er over ni prosent svakere mot dollar siden årsskiftet, men har styrket seg over en prosent mot euro.
Hold deg oppdatert på finans og økonomi – få ukeskommentaren på e-post hver fredag: meld deg på her.
USA – overraskende motstandsdyktighet, men ferske svakhetstegn
Trumps uforutsigbarhet rundt handelspolitikken har ført til store utslag i handelsvolumene, som igjen forstyrret målingene av BNP-veksten både i første og andre kvartal. Samlet sett var den økonomiske veksten for første halvår likevel svake 1,2 prosent årlig rate, en tilbakegang fra de nesten 3 prosentene marsjfart de foregående kvartalene. AI-relaterte investeringer, særlig i informasjonsteknologisk utstyr som avanserte prosessorer og servere, sto for mer enn halvparten av BNP-veksten i første halvår, mens forbruksveksten avtok.
Jobbveksten de tre siste månedene har i gjennomsnitt vært så svak at ledighetsraten vil stige dersom trenden fortsetter. Antallet nye søkere til ledighetstrygd er lavt, men likevel høyere enn ventet siste uke i juli. Samtidig har de siste inflasjonstallene vist tegn til at tollsatsene overføres til konsumprisene, noe som har økt muligheten for stagflasjon i USA – svakere økonomi kombinert med prisakselerasjon. Dette er en av flere hodepiner for sentralbanken. Tollsatsene på vareimport til USA er nå på rundt 18 prosent, det høyeste nivået siden 1934. I tillegg er en innføring av høye tariffer på farmasøytiske produkter og databrikker varslet. Handelskrigen rammer i hovedsak varehandelen og industrisektoren, som utgjør rundt 10 prosent av amerikansk BNP. Servicesektoren utgjør nær 80 prosent av økonomien, og er i større grad følsom for endringer i arbeidsmarkedene.
Eurosonen – håp i finanspolitisk snøre, men mørke skyer i horisonten
Tidligere i år fikk europeiske aksjer medvind fra politiske lovnader om å øke pengebruken på opprustning og infrastruktur, ikke minst i Tyskland. Regionen er likevel mer eksportavhengig enn USA, og en sterk euro kombinert med relativt høye tollsatser i USA kan begrense fremgangen for eksportsektoren. Dette, sammen med relativt svake inntjeningstall, har vært en bidragsyter til at amerikanske aksjer har gjort det bedre enn de europeiske den siste tiden. IMF oppjusterte prognosen for 2025 til 1 prosent BNP-vekst, men hadde det ikke vært for et betydelig bidrag fra irsk serviceeksport, ville marsjfarten vært rundt null. Lønnsveksten er på vei ned, husholdningene sparer fortsatt mye av inntekten fremfor å forbruke og investeringsviljen i næringslivet er dempet utenom forsvar, energi og infrastruktur. Utover lovnader om økte forsvarsinvesteringer er det gjort lite for å fremskynde strukturelle reformer, som etterspurt i Draghi-rapporten.
Kinesisk økonomi – sterk eksportvekst, men svak forbruksvilje
IMF oppjusterte sin vekstprognose for året til 4,8 prosent – nær myndighetenes egen ambisjon om 5 prosent. Kinesisk økonomi kjennetegnes av overkapasitet innen flere strategiske områder, noe som presser priser og inntekter ned. Samtidig vedvarer den forsiktige stemningen blant husholdningene, til tross for flere stimulerende tiltak fra myndighetene. Sterk eksportvekst har gitt viktig støtte, og dette har fortsatt selv om vareflyten til USA har bremset opp. Dette viser hvordan kineserne henvender seg til andre og nye eksportmarkeder i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Eiendomsmarkedet er svakt, med fallende priser på nye og eksisterende boliger.
Stort utfallsrom i andre halvår
Mye tyder på at amerikansk og global økonomi går inn i en svakere periode. Hvor mye aktiviteten bremser opp, hvor lenge investorene tror det vil vare og hvilke effekter dette får på inntjening og risikovilje, kan avgjøre om kursreaksjonene blir store eller små. Det mange av oss har lært, spesielt de siste fem årene, er at utviklingen sjelden blir slik man forventer. Trolig kommer det nye overraskelser på løpende bånd også fremover.
Fire støttende drivkrefter og fire mulige utfordringer for finansmarkedene
Støttende ting
- Så langt rimelig bra driv i verdensøkonomien, med god støtte fra AI-investeringer i USA, ventede forsvarsinvesteringer i mange andre land, rentekutt i eurosonen og i flere vekstmarkeder. Håp om en viss stabilisering av tollsatsene i USA, opprettelse av nye handelsallianser utenom USA og utsikter til ekspansiv finanspolitikk både i USA, Europa og Kina i 2026.
- I øyeblikket flere oppjusteringer enn nedjusteringer av inntjeningsforventningene, og fortjenestemarginene for globale aksjer er på vei opp. Finansaksjer med sterk utvikling både i USA og Europa, et tegn på tillit til at økonomien vil klare seg godt. Det ventes 8 prosent inntjeningsvekst i år og 12,8 prosent globalt neste år.
- Avtagende lønnsvekst, økt usikkerhet rundt arbeidsmarkedet og moderat inflasjon øker muligheten for flere rentekutt i USA. Markedet priser inn hele 1,4 prosentpoeng lavere amerikansk styringsrente ved utgangen av 2026. I Eurosonen prises det inn om lag et ytterligere kutt på 0,25 prosent.
- Det amerikanske aksjemarkedet fremstår som dyrt, mens globale aksjer utenfor USA prises rundt historiske gjennomsnittsnivåer. Verdsettelsen reflekterer hvor markedsaktørene tror fremtidig inntjeningsvekst vil være høyest, og fortsetter inntjeningen å overraske positivt, er ikke dagens verdsettelse noe hinder for videre kursoppgang.
Utfordringer
- Handelsbarrierer kan bremse økonomisk fremgang. I teorien skal en markant økning i amerikanske tollsatser føre til svakere vekst for alle involverte parter, og høyere inflasjon i det landet som har de høyeste tollsatsene. Det er allerede svakhetstegn i amerikansk økonomi, inflasjonen er på vei opp og verken europeisk eller kinesisk økonomi vil bli upåvirket av utviklingen.
- Både politisk og geopolitisk er spenningsnivået unormalt høyt, med militære konflikter relatert til Ukraina og Israel/Gaza, samt i forholdet mellom Russland og NATO som allianse, og bilateralt mot både EU og USA. Økt usikkerhet rundt USA sin rolle som økonomisk og militær alliert for mange land.
- Høy prising av flere ulike verdipapirer reflekterer optimistiske forventninger om hvordan det vil gå i økonomien, med selskapsinntjeningen, inflasjonen og rentene. Skuffelser på en eller flere av disse områdene kan derfor gi større kursreaksjoner enn normalt. Risikopremiene, altså hvor mye ekstra avkastning verdsettelsen tilsier at man kan få fremover utover risikofri rente, er svært lave.
- Store offentlige budsjettunderskudd kan vokse i takt med opprustning, aldrende befolkning, energiomstilling, klimaendringer og teknologiske omveltninger. Dette kan holde rentenivået høyt og utfordre myndigheter og selskaper som i stor grad må refinansiere sine lån de kommende årene.