Hva så vi konturene av i 2020, som kan påvirke markedene fremover? Fredrik Lie-Nilsen, nestleder i Formuesforvaltnings investeringsavdeling ser på ulike faktorer som kan få betydning for 2021 og årene fremover.
Er 60/40-porteføljen død?
Det lave rentenivået nådde et nytt bunnpunkt i 2020. På senhøsten kom det utrolige spørsmålet: «Er 60/40-porteføljen død?». Til tross for at de fleste er enige om at aksjemarkedet ikke er billig, gir også rentekomponenten i denne klassiske porteføljen (med 60/40 fordeling mellom aksjer og renter) utfordringer. Obligasjonene gir ikke lenger samme beskyttelse mot nedside når aksjemarkedet faller. Spørsmålet er hva som nå kan erstatte risikodempingen man historisk har fått fra obligasjoner? Som et svar på dette vil finansbransjen komme opp med tilsynelatende besnærende nye løsninger. Det betyr at vi må være løsningsorienterte, men samtidig kritiske når vi undersøker muligheter. I 2021 vil vi ha økt oppmerksomhet på dette.
Kapitalflyt til alternative investeringer
Fredrik Lie-Nilsen, nestleder i Formuesforvaltnings investeringsavdeling
Lave renter har også medført økt interesse for alternative kilder til kupongavkastningen i obligasjonsmarkedet. Alternative investeringer, som inkluderer private credit, private equity, eiendom og hedgefond, har i denne analysen fått en betydelig større plass hos mange investorer. Data for det amerikanske pensjonskassesystemet (statlige pensjonskasser; kilde NDR februar 2020) viser at det i 2018 og 2019 ble flyttet betydelige beløp fra aksjer og renter til slike alternative investeringer. Vi har i mer enn ti år anbefalt dem som har mulighet til å binde kapitalen over flere år, å bygge porteføljer som inneholder slike investeringer. De institusjonelle investorene vil primært investere i de større fondene innenfor alternative investeringer og denne kapitalstrømmen påvirker ikke direkte de mindre «lommene» vi ofte investerer i innenfor private equity og private credit. Samtidig vil dette også kunne gi mindre forvaltere bedre salgsmuligheter. Vi fortsetter å holde et våkent øye med kapitalflyten der vi investerer.
Mer oppmerksomhet rundt det grønne skiftet
I 2020 ble det langt større oppmerksomhet på bærekraft og i vårt konsern gikk vi ut med tydelige målsetninger for de kommende årene. Det grønne skiftet vil få mye fokus også inneværende år, fordi hele den europeiske finansnæringen får nye reguleringer som gjør at forvalterne må vise kortene. Gjennom sitt nye Taksonomidirektiv og Offentliggjøringsforordning (SFDR), tvinger EU frem et kvantitativt grep på viktige bærekraftsmål og -risikoer. Meningen er at alle som investerer skal få bedre informasjon slik at de kan gjøre mer fremtidsrettede investeringer. Dette skal bidra til at EU-området når sitt lovfestede mål om netto null klimagassutslipp innen 2050. Vi vil i 2021 videreutvikle våre prosesser, og vurdere om investeringenes karbonavtrykk kan reduseres i tråd med 1,5 graders målet. Det vil nok, i kjølvannet av denne endringen i kapitalflyten, vokse frem nye områder og muligheter de kommende årene.
Fart i det grønne skiftet: I 2020 fikk investorene øynene opp for bærekraftige investeringer
Økt regulering for teknologigigantene?
I lys av debatten som har gått etter det amerikanske presidentvalget, er det sannsynlig med ytterligere reguleringer rettet mot teknologisektoren. Her har europeiske myndigheter til en viss grad gått foran, både når det gjelder skatt og personvern. Dersom vi i året som kommer ser at amerikanske myndigheter følger samme tøffe linje, kan de skyhøye verdivurderingene i sektoren bli utsatt for kraftige korreksjoner. Dette gjelder særlig dersom antimonopolistiske strukturendringer blir et seriøst diskusjonstema. Vi har allerede dialog om dette med de forvalterne i våre porteføljer som har teknologi som et særskilt fokusområde. Dette kan også åpne for en spennende utvikling, spesielt dersom gigantenes konkurranseposisjon skulle svekkes gjennom regulatoriske grep.
Økt inflasjon?
Uventet inflasjon er en x-faktor som kan føre til at rentene stiger. Den indikatoren vi følger, og som vi har høy tillit til, viser ingen tegn til at inflasjonen er i nærheten av å ta av på vedvarende basis, i alle fall den nærmeste tiden. De kreftene som demper inflasjon – herunder de demografiske forholdene – er sterke. Like fullt så vi i 2020 for første gang (i alle fall i de modne vestlige landene) eksempler på ren pengetrykking. Noen av de større medlemslandene i EU tok også til orde for at deler av statsgjelden den europeiske sentralbanken har kjøpt gjennom sine støttetiltak, burde kanselleres eller holdes til forfall. Det at slike forslag, som for få år siden hadde blitt latterliggjort, nå kommer fra større medlemsland i EU, gjør at man bør ha det på radaren. Litt høyere inflasjon vil jo unektelig gjøre betjeningen av store statlige gjeldsposter enklere fremover.
Godt posisjonert
Vi har posisjonert renteporteføljene slik at de har mindre enn gjennomsnittlig følsomhet for økte renter, og vi kommer til å passe på inflasjonsutviklingen fremover. Dersom vi faktisk skulle oppleve økende inflasjon, vil også sektorer som har slitt de siste ti årene kunne oppleve større medvind i lengre perioder. Da åpner det seg muligheter i mer verdiorienterte deler av aksjeporteføljene.
Vi skal holde øynene åpne for de mulighetene og utfordringene som kommer, og ser frem til et nytt spennende investeringsår.