Når investeringsrådgiveren lover deg høyest avkastning

Skrevet av Christian Lie

Betaler vi for et hus, en bil eller en oppvaskmaskin kan vi vurdere med det blotte øye hva vi får for pengene. Investerer vi i fond kan vi se hvordan avkastningen har vært historisk, men vi vet ikke hvordan det vil gå fremover. Noen rådgivere lover bedre avkastning enn andre og da er det fristende å velge den med høyest prognoser. En god beslutning krever tre klyper salt og litt «prognose-innsikt».  

Har du hørt om alfa og beta?

Dette høres gresk ut, og det er det. De to begrepene brukes i finansverden for å definere hvilken andel av avkastningen som kommer fra forvalters dyktighet i valget av investeringer, og hva som kommer fra selve bevegelsene i finansmarkedene. Alfa er avkastning som stammer fra forvalterens spesifikke valg og som avviker fra sammensetningen av den delen av finansmarkedet hun investerer i, ofte målt ved en bestemt markedsindeks. Lykkes eksempelvis en norsk aksjefondsforvalter å levere høyere avkastning enn Oslo Børs (fondsindeksen) kan dette skyldes dyktighet (alfa) eller flaks. I dette tilfellet representerer avkastningen på Oslo Børs Fondsindeks markedsavkastningen, altså beta.  

Vi må ta utgangspunkt i at avkastningen vi oppnår over tid i hovedsak vil være skapt av beta, ikke alfa. Om en forvalter lykkes å skape alfa et år, er det ikke sikkert det gjentas neste år. Å slå «markedet» betyr tross alt at fondet må gjøre det bedre enn gjennomsnittet av alle investorer som investerer i det samme markedet. Naturlig nok kan ikke alle investorer gjøre det bedre enn gjennomsnittet samtidig. Veldig få aksjefond har skapt kontinuerlig alfa over tid. Selv om jeg har argumentert for at «en ny økonomisk æra» kan gi større muligheter for aktiv forvaltning, gjenstår det å se om forvalterne i aksjefond klarer å kapitalisere på mer urolige markeder. 

Når du får presentert ulike prognoser for fremtidig avkastning, er det dermed nyttig å avklare om tallene er basert på markedsavkastning (beta), eller om det legges til forventede bidrag også fra alfa. 

Greit nok, men hva betyr egentlig dette?

Når man lager prognoser for fremtidig avkastning, bør utgangspunktet altså være markedsavkastning (beta). Det kan oppfattes som spekulativt å inkludere alfa, da dette er veldig flyktige faktorer. Men, hvis det er «markedene» og ikke «forvalter» som skal drive fremtidig avkastning, blir ikke da konsekvensen at investor A og investor B vil få samme avkastning så lenge porteføljene er like?  

Tilsvarende at investeringsrådgiver A med god samvittighet heller ikke kan love høyere avkastning enn investeringsrådgiver B gitt at de begge anbefaler tilsvarende porteføljer? Uansett gullfarget skrift eller ei på avkastningsprognosen, så lenge det er markedsutviklingen som er aller viktigst for verdiutviklingen, så stiller vi alle med rimelig like forutsetninger for å skape langsiktig avkastning.  

Det vil likevel kunne være forskjeller mellom rådgiver A og B med hensyn til hvor grundig behovsavdekningen er, kvalitet og utvalg av byggeklosser for porteføljesammensetning, samt kostnadsstruktur. Byggekloss-kvaliteten og variasjonene i fremtidig avkastning vil i mye større grad variere innenfor alternative investeringer enn i tradisjonelle aksje- og rentefond. 

avkastningsprognoser

Men historien gir vel en rimelig god pekepinn?

Gjennomsnittet av alle ti-årsperioder i det amerikanske aksjemarkedet siden 1881har gitt 9,3 prosent årlig avkastning. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg likevel store forskjeller. Det har vært relativt få perioder med negativ utvikling, men avkastningen har likevel variert fra -4,7 prosent per år i gjennomsnitt på det verste (1929-1939), til 21 prosent årlig på det beste (1949-1959). De ti årene frem til og med henholdsvis 2019 og 2021, ga over seksten prosent årlig og var av de beste historisk sett.  

 

Konsekvensen av de store variasjonene gjennom ulike tidsperioder er at selv om ditt rådgivningsselskap har en avkastningsprognose på eksempelvis syv prosent i aksjefond, vil det være svært sjelden du faktisk opplever å få akkurat dette i et kalenderår.  

Fordi en avkastningsprognose reflekterer et gjennomsnitt over tid, vil faktisk utvikling kunne avvike betydelig – i positiv og negativ retning. Historien har likevel vist at med økende tidshorisont og risikospredning, stiger også sannsynligheten for avkastning rundt et langsiktig gjennomsnitt.  

Ulike metoder og rammeverk

Det kan være store forskjeller i aktørenes avkastningsprognoser. Felles er at de skisserer hva man kan forvente over en lang tidshorisont. Metodene som brukes kan være såkalte «likevektsmodeller», som forsøker å finne hva som er normalavkastning i ulike investeringsformer. Disse tar ikke hensyn til kortsiktige endringer i rentenivå, verdsettelsen av aksjer, økonomiske utsikter osv. På den andre siden har vi modeller som i større grad baseres på analyser rundt fremtidige markedsforhold, normalt over de neste 10-15 årene. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, og selv om de markedsbaserte modellene kan virke mer tidsaktuelle, er de i større grad basert på spådommer. Mange norske banker og forvaltningsselskaper benytter modellen utarbeidet av Finans Norge, som igjen er basert på metodikk fra Oljefondet. Dette er likevektsmodeller, der prognosene noen ganger kan oppfattes som mindre tidsaktuelle, eksempelvis når renter eller verdsettelse har endret seg kraftig. Eksempel på en god markedsbasert modell er J.P. Morgan sin årlige rapport «Long Term Capital Market Return Assumptions».  

For å teste treffsikkerhet så jeg på J.P. Morgan sin prognose fra 2012, der de spådde avkastning 10-15 år frem. De forventet gjennomsnittlig årlig avkastning i amerikanske aksjer på åtte prosent (fasit etter ti år ble 10,6 prosent), amerikanske selskapsobligasjoner med høy kvalitet fire prosent (fasit ble 5,2 prosent), EM-aksjer ti prosent (fasit ble 6 prosent), private equity 8,75 prosent (fasit ble 16,6 prosent) og råvarer 6,5 prosent (fasit ble minus 6 prosent). Beste spådom var amerikanske høyrenteobligasjoner med forventning om syv prosent mot fasit på 7,5 prosent.  

Hvordan bør du forholde deg til avkastningsprognoser?

MIFID-regulering knyttet til verdipapirhandel og investeringsrådgivning pålegger norske forvaltningsmiljøer å fremlegge avkastningsprognoser. Det kan være fristende å tenke at en rådgiver som forespeiler ni prosent avkastning må være bedre enn hun som kun indikerer syv for en rimelig identisk portefølje. Mest sannsynlig skyldes forskjellene metodebruk, hvorvidt muligheten for meravkastning inkluderes (alfa) og ikke minst i hvilken grad man velger å rosemale utsiktene. Avkastningsprognoser er uansett dårlig egnet for å skille mellom rådgivningsselskaper eller for å ta gode investeringsbeslutninger.  

Hver fredag kan du lese vår ukeskommentar skrevet av sjefstrateg Christian Lie. Han belyser tematikk knyttet til verdensøkonomien, finansmarkedene og andre forhold som kan påvirke avkastningsmulighetene fremover. For å motta ukeskommentaren på e-post meld deg på her.

Hvorfor investere hvis man ikke aner hva resultatet vil bli?

Som nevnt, jo lenger tidshorisont og omfang av risikospredning i porteføljen, desto mindre uforutsigbar vil avkastningen normalt bli. Men jo lenger tidshorisont, desto større er også sannsynligheten for å oppleve store opp- og nedturer. Disse kan komme når som helst i din investeringshorisont. Det er også viktig å skille mellom nominell og realavkastning. I dag er avkastningen i renteplasseringer høy også fordi inflasjonen er høyere enn normalt.  

Det finnes underliggende økonomiske drivkrefter som over tid skal sørge for at du som investor blir fornøyd. Det grunnleggende er at verdensøkonomiens normaltilstand er vekst, ikke tilbakegang eller resesjon. Dette gir forutsetninger for verdiskapning og inntjeningsvekst i næringslivet. Ettersom man som investor bidrar til å finansiere virksomhetene via egenkapital (noterte eller unoterte aksjer) og/eller fremmedkapital (lån og obligasjoner), vil vekst og verdiskapning normalt komme investorene til gode via avkastning på investert kapital. De aller fleste selskaper jobber hardt for at aksjonærer og långivere skal bli fornøyd. Så hvis du har tro på at verdensøkonomien vil fortsette å vokse de kommende årene, du har anledning til å bygge en portefølje med god risikofordeling og er villig til å smøre deg med tålmodighet, er sannsynligheten stor for at også du blir tilfreds med resultatet.  

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.









Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss