«Alle» tror USA vil forbli ledestjernen i 2025, både økonomisk og i aksjemarkedet. Det er gode grunner til det, men investorer er ofte gode til å ekstrapolere, altså å tro at det som har skjedd vil fortsette å skje. At så mange forventer et bestemt utfall øker muligheten for at det som kan bli bra allerede er priset inn og at det er mindre avkastning igjen. Er vi godt nok forberedt på overraskelser?
Den amerikanske eksepsjonalismen
Jeg skal ikke bruke mye tid på å gjenta hvor mye bedre det amerikanske aksjemarkedet har utviklet seg enn resten av verden de siste årene. For de fleste aktive forvaltere av globale aksjefond har resultatene i hovedsak blitt avgjort om de har valgt å ha mer eller mindre penger i amerikanske vekstaksjer enn referanseindeksen. Grafen under viser hvor mye bedre vekstaksjer i USA har utviklet seg sammenlignet med aksjer utenfor USA de siste årene.
Samtidig har amerikansk økonomi hatt en mye sterkere utvikling enn i Eurosonen:
Hvorfor tror mange at dette vil fortsette?
Fremover kan amerikansk økonomi få støtte av at Trump senker selskapsskatten og lar de kapitalistiske kreftene få større spillerom ved å deregulere finans- og energisektoren. Til tross for mye høyere renter enn før, har amerikanske forbrukere vist evne til å opprettholde god forbruksvekst. Samtidig er det utfordringer i europeisk og kinesisk økonomi, noe som øker sannsynligheten for flere rentekutt og stimulanser der, enn i USA. Dette har støttet dollaren og for investorer som tror dette vil fortsette, er valutaeffekter enda et argument for å investere mer i USA. USA har fire prosent av verdens befolkning, rundt en fjerdedel av globalt BNP, en tredjedel av inntjeningen blant børsnoterte selskaper og et aksjemarked som nå utgjør over to tredjedeler av MSCI World-indeksen. Dette er en «ubalanse» vi ikke har sett siden Japan dominerte på slutten av 80-tallet.
Kilde: Gavekal Research
Mye ligger til rette for amerikansk økonomi
De to viktigste drivkreftene for økonomisk vekst over tid er vekst i arbeidsstyrken og produktivitetsvekst. De kommende årene ventes USA å ha en langt bedre demografisk profil, med avtagende, men likevel positiv vekst i arbeidsstyrken. Dette kan ikke sies om Europa eller Kina, der veksten i arbeidsstyrken allerede er negativ. Kunstig intelligens ventes å bli en «gamechanger» for produktivitetsvekst, og i USA investerer gigantselskapene enorme summer for å bli de som oppnår kommersielle gjennombrudd på området. Europa ligger langt etter og dette skaper frykt for at regionen vil sakke ytterligere akterut. Kina har en ambisjon om å bli en ledende økonomisk, teknologisk og militær stormakt. De investerer tungt og kan på flere områder tilby like gode løsninger til lavere pris enn vestlige konkurrenter. Kina har enda ikke de samme høyteknologiske databrikkene som amerikanerne har, og dette en av kimene i handelskrigen mellom USA og Kina. I USA er det tegn til bedring i produktivitetsveksten, i motsetning til i Europa.
5 ting som kan endre på eksepsjonalismen
Det er flere drivkrefter som kan endre investorenes USA-besettelse i 2025:
1. Skuffende AI-inntjening:
Allerede etter sommeren i år så vi perioder der aksjemarkedet falt på usikkerhet rundt inntjeningsgevinstene fra investeringene i kunstig intelligens. Skuffer Magnificent 7 de neste kvartalene vil det kunne ryste stemningen i aksjemarkedet globalt. Skulle produktivitetsforbedringene i USA vise seg å være kortvarige og det i liten grad kommer nye AI-løsninger som blir kommersielle suksesser, kan også dette dempe troen på at AI vil gi positive økonomiske effekter.
2. Mer aggressivt Kina:
Som en konsekvens av handelskrigen med USA, har kineserne forstått at de må bygge opp sin egen industrielle og teknologiske kapasitet for å bli mindre sårbare. Resultatet ble at de bremset i utlånene til eiendomssektoren, og rustet kraftig opp kapasiteten innen blant annet elektriske biler, fornybar energi og infrastruktur, samt stål og kjemikalier. Kina har også en fordel med hensyn til tilgangen til metaller og mineraler som vestlige økonomier er avhengige av til sin elektrifisering. Kina har innført eksportrestriksjoner på flere slike metaller som tilsvar på USA og Europa sine handelsrestriksjoner på andre områder.
Konsekvensen av dette er at Kina står langt bedre rustet til å svare aggressivt på en eventuell eskalering av handelskrigen fra Trump. Kina straffe USA ved å begrense sine kjøp av amerikanske statsobligasjoner ytterligere, eller utløse forstyrrelser i globale forsyningskjeder som rammer amerikanske husholdninger og bedrifter.
3. Relative energipriser i endring?
Historisk har økonomiene med lavest energipriser hatt en stor fordel mot de landene med høyere energipriser. De siste 15 årene har USA økt sin oljeproduksjon med et volum tilsvarende dagens samlede årsproduksjon i Saudi-Arabia. Dette bidro lenge til å holde energiprisene, inflasjonen og rentene lave. Trump ønsker å øke produksjonen av olje og gass ytterligere, men ingen vet med sikkerhet om det er vilje, kapasitet eller tilgjengelig arbeidskraft. En mulig utfordring for USA er knyttet til kunstig intelligens og de energiintensive datasentrene. En rapport fra analyseselskapet North American Electricity Reliability Corporation sier tilbudet av strøm ikke vil kunne møte etterspørselen de kommende årene. Det kan føre til at strømnettet kneler, muligens allerede i 2025.
Samtidig har Kina en kapasitet innen fornybar energi som er lysår foran USA og Europa. Kina legger hvert år til like mye solenergi som det USA har installert til nå, og utvikler vindenergi og kjernekraft i et raskere tempo. Derfor er kinesiske strømpriser nå vesentlig lavere enn i USA.
4. Trump – verdens beste dealmaker?
En reorganisering av global handel nevnes stadig oftere som en mulighet, der Trump forhandler med land som Kina, Japan og Sør-Korea for å svekke den amerikanske dollaren og gi andre landene insentiver til å investere og produsere mer i USA. En slik avtale kan bidra til at investorene ser nye muligheter i andre valutaer og regionale markeder, også fordi disse er langt lavere priset enn de amerikanske.
5. Kryptokrasj:
En kollaps i kryptomarkedene er ikke på radaren hos mange akkurat nå, men kan basert på historikk aldri utelukkes. Det er i USA interessen for krypto har vært størst og det er der man nå finner indeksfond som gir dobbel eller tredobbel eksponering mot kryptopriser. 1 av 5 amerikanere eier kryptovaluta og en kollaps kan derfor gi større uheldige økonomiske konsekvenser i USA enn i andre regioner.
Ønsker du å være oppdatert på finans og økonomi i 2025? Få Christians ukeskommentar på e-post hver fredag – meld deg på her.
Hva betyr dette for deg?
Det er vel så mye som taler for amerikanske eksepsjonalisme også i 2025, som det motsatte. Det vi vet er at optimismen rundt USA aldri har vært så ensporet som nå. Dette gir høy følsomhet for skuffelser i et finansmarked som domineres av amerikanske verdipapirer. Jeg mener dette er en markedssituasjon som egner seg godt for rebalansering, altså å utjevne skjevheter i investeringsporteføljen som har oppstått på grunn av høy relativ avkastning i USA, og i aksjemarkedet sammenlignet med andre investeringer. I praksis kan dette gjøres ved å selge amerikanske aksjer og kjøpe andre regioner for å få rebalansere aksjeporteføljen, og/eller å nedjustere aksjeandelen dit den var tenkt.