To dager i finansmetropolen ga ny verdifull informasjon, men få overraskelser rundt tematikk. Har vi en AI-investeringsboble som sprekker, kan Frankrike utløse en ny euro-krise og står vi foran en eskalering av den globale energiskvisen? Det var lite overdreven optimisme å spore, men også færre panikk–tegn enn i norske avisoverskrifter.
Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her.
Hvordan tolke svakhetstegnene i aksjemarkedet?
En av våre bekymringer inn i oktober var oppgangen i globale markedsrenter. Selv om dette verken har svekket de positive signalene fra verdensøkonomien eller selskapsinntjeningen, har det sammen med bekymring rundt AI-aksjer vært en bidragsyter til mer turbulente aksjemarkeder. Uroen har samtidig bidratt til at markedsrentene har falt noe tilbake.
I våre møter med blant annet Goldman Sachs og Gavekal Research var lønnsomhetsutsiktene innen AI, franske statsfinanser og energisituasjonen de mest aktuelle temaene. Vi fikk mange betryggende, men også noen bekymrede svar.
Investeringene vil fortsette, også innenfor kunstig intelligens
Det har særlig vært AI-selskaper med mye gjeld som har blitt straffet i aksjemarkedet de siste ukene. For aksjemarkedet som helhet mener Gavekal Research at frykten for at økte renter vil bremse investeringer og lønnsomhet er overdrevet:
- Rentene stiger blant annet fordi etterspørselen etter kapital er høy, ikke fordi tilgangen på kapital er begrenset. Både amerikanske AI-aktører og den amerikanske staten trenger finansiering og når de konkurrerer om kapital stiger prisen på penger, altså renten. Store investeringer innen kunstig intelligens og stimulerende finanspolitikk gir samtidig positive ringvirkninger til selskapsinntjeningen. Det er ingen tegn til at bankene strammer inn sin utlånspraksis eller at utenlandske investorer rømmer amerikanske verdipapirer.
- Bedriftenes rentekostnader stiger saktere enn markedsrentene, blant annet fordi de største selskapene har lån med fast og ikke flytende rente. I tillegg har selskapene store kontantreserver plassert i bank, pengemarkedsfond eller statssertifikater, der stigende renter gir økte renteinntekter. Netto rentekostnader har derfor knapt steget og bare 19 prosent av amerikanske bedrifter sier nå at rentenivået oppfattes som utfordrende.
- Prisen på kapital synes heller ikke å begrense bedriftenes investeringsplaner, ei heller tek-gigantene. Leieprisen på databrikker for å drifte datasentre stiger fortsatt fordi etterspørselen etter datakraft er høyere enn produksjonskapasiteten, noe som gagner underleverandører blant annet i Asia. Dette gir samtidig insentiver til å fortsatt øke investeringene på området. Amerikanske virksomheter har gjennomgående redusert sine gjeldsandel etter pandemien og rentedekningsgraden er høy. Dette gir gode forutsetninger for å fortsette investeringene, selv om markedsrentene har steget.
- Ingen tegn til innstrammende finanspolitikk i USA. På kort sikt fremstår ikke statsfinansene som et problem fordi den nominelle vekstraten i økonomien er høyere enn rentekostnadene. Inntektene stiger i øyeblikket mer enn renteutgiftene. Det demper presset på politikerne om å redusere utgiftene, øke skattene eller utøve politisk press på sentralbanken om å senke renten. Budsjettunderskudd gir støtte til økonomien og selskapsinntjeningen.
- S&P 500-indeksen er per fredag en prosent under sin toppnotering, mens globale aksjer er ned to prosent. Dermed har renteoppgangen og øvrige bekymringer gitt mindre utslag enn avisoverskriftene skulle tilsi. Selv om det er skepsis til tek-gigantenes forretningsmodeller, er Microsoft, Nvidia, Amazon og Meta ned mindre enn 10 prosent fra sine toppnivåer. At aksjekursene holder seg høye gir støtte til amerikanske husholdninger, som fortsetter å bruke penger på varer og tjenester, som igjen bidrar til inntjeningsvekst hos de børsnoterte selskapene.
Ingen reprise av den europeiske gjeldskrisen – tross Frankrike
Stigende renter i USA har smittet over på rentene i Europa, der flere økonomier har underskudd og store gjeldsbyrder. Dette har rammet Frankrike hardt fordi renteutgifter er største offentlige utgiftspost. En god pekepinn på investorenes bekymring rundt franske statsfinanser, er renteforskjellen mellom franske og tyske statsobligasjoner. Forskjellen steg nylig til høyeste nivå siden 2011. Goldman Sachs sammenligner dagens situasjon med gjeldskrisen 2010-2012 og finner fellestrekk, men enda flere ulikheter.
Som den gang er underskuddene høye, markedsrentene har steget og gjeldsbelastningen er bekymringsfull i land som Frankrike, Belgia, Østerrike og Finland. I motsetning til i USA ventes statens låneutgifter der å stige mer enn veksten i økonomien. Det politiske klimaet er splittet, og det skal gjennomføres valg i Frankrike, Italia, Spania og Polen i 2027, med sannsynlighet for økt høyrepopulistisk og EU-fiendtlig innflytelse.
Det er også store forskjeller, med høyere økonomisk vekst og høyere inflasjon som reduserer realverdien av eksisterende gjeld. Husholdningene har mer sparing, ledigheten er lav og bankene har sunnere balanser. Eurosonen har også fått bedre sikkerhetsnett i form av EUs krisefond og ECBs ulike markedsstabiliserende verktøy.
Goldman Sachs konkluderer med at risikoen for en eksistensiell krise er lav, men også at det er vanskelig å se en løsning på de franske utfordringene uten innstramminger i budsjettet – til velgernes fortvilelse. De peker også på at ekstreme politikere tidligere har hatt en tendens til å moderere seg når de først får politisk makt.
Energipriser opp – aksjer ned
Ofte faller oljeprisen ved bekymringer i aksjemarkedet fordi investorene frykter svakere økonomisk etterspørsel. Denne uken skjedde det motsatte, da oljeprisen nådde 114 dollar fatet. Aksjemarkedet har møtt motbør som følge av AI-finansiering og renteuro, mens oljeprisen har steget på bekymringer rundt lave lagernivåer, vedvarende angrep mot skip og energiinstallasjoner i Midtøsten og signaler om at Trump og Israel planlegger nye angrep mot Iran. Samtidig er verdens oljelagre vesentlig lavere enn de var i februar, noe som gir mindre buffer ved nye forstyrrelser i produksjon eller transport. Vi ser at markedsaktørene har gått fra å forvente at oljeskvisen blir kortvarig, til å kunne vedvare. Prisene for levering av olje også lenger frem i tid har steget, noe som øker muligheten for mer langvarige inflasjonseffekter til verdensøkonomien.
Hvordan påvirker dette vårt markedssyn?
Signalene fra verdensøkonomien fortsetter å være positive, og inntjeningsforventningene har steget videre, dog i et mer moderat tempo som vi forventet. Aksjemarkedene har mistet oppdrift, samtidig som markedsrentene har kommet litt ned. Både for USA og Eurosonen har investorene nedjustert forventningene til antall rentehevinger. Likevel vedvarer usikkerheten rundt energi- og inflasjonsutsiktene, og utfallsrommet er stort hvis Iran-krigen blusser opp igjen. Markedene pleier å være avventende forkant av amerikanske mellomvalg, for deretter å hente seg inn når utfallet er avklart. Kursfall i aksjemarkedet har samtidig gjort verdsettelsen noe mer attraktiv.
Vi gir en beskrivelse av vårt oppdaterte markedssyn i min kommentar neste fredag.