Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har skiftet retning i pengepolitikken. For første gang på ti år har de kuttet styringsrenten. Historisk har rentemarkedet priset rentekuttene inn i forkant, mens oppgangen i aksjemarkedet har kommet etter at endringen har skjedd.
Siden 1920 har det vært totalt 47 retningsskift i pengepolitikken. I figuren har vi undersøkt markedsbevegelsene i det amerikanske aksje- og rentemarkedet rundt 23 av disse skiftene, hvor sentralbanken gikk fra renteheving (som siste observasjon) til kutt i styringsrenten.
Figuren viser oss at tankegangen om at nyheten om rentekutt prises inn umiddelbart, fortjener en nyansering. Dynamikken i aksje- og rentemarkedet har vært ulik ved pengepolitiske skift.
Fra figuren nedenfor ser vi at renteinvestorer har priset inn skiftene i pengepolitikk før de faktisk skjer. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har falt to til tre måneder i forkant av sentralbankens rentekutt, for så å legge ut på en ferd hvor tiårsrenten er retningsløs til svakt opp. Dette mønsteret er spesielt tydelig de siste tiårene, hvor sentralbanken i økende grad har vært opptatt av å forventningsstyre hvor renten er på vei (ikke vist her).
Aksjemarkedet har på sin side først steget i etterkant av rentekuttet. Markedsutviklingen har i snitt vært relativt flat i forkant av selve endringen og steget med i overkant av ti prosent i snitt i månedene etter (vi ser på nominell prisendring i aksjeindeksen).
Figurene viser at skift i pengepolitikk har vært priset inn ulikt i aksje- og rentemarkedet. I rentemarkedet prises rentekuttene inn i forkant, mens oppgangen i aksjemarkedet kommer først etter at endringen har skjedd.