Alltid håp i hengende snøre

Skrevet av Christian Lie

Verdifallet i finansmarkedene i 2022 har allerede overgått finanskrisen med god margin. Hovedårsaken er de største tapene i globale statsobligasjoner siden 1949, samt tunge kursfall for selskapsobligasjoner og aksjer. Strammere finansielle og økonomiske rammebetingelser er en del av sentralbankenes mål om å få inflasjonen ned, men hvor lenge kan de negative kreftene dominere?

Motta ukeskommentaren hver fredag, registrer deg her!

2022 – en perfekt storm

Det globale aksje- og obligasjonsmarkedet er nå ned henholdsvis 25 og 24 prosent fra sine respektive toppnivåer. Den amerikanske dollaren er på sitt sterkeste mot øvrige større valutaer på over tjue år. En gavepakke for norske investorer, ettersom kronen har svekket seg over tjue prosent mot dollar siden årsskiftet. Styrings- og markedsrenter har siste tolv måneder hatt den kraftigste økningen siden begynnelsen av 80-tallet. I en fersk rapport spår IMF (Det Internasjonale Pengefondet) at global inflasjon vil nå 9,5 prosent i løpet av høsten og at global BNP-vekst neste år vil nå laveste nivå siden pandemien og finanskrisen. Økt antagonisme mellom USA og Kina, krig i Ukraina, drastiske grep i finanspolitikken og behovet for et raskere grønt skifte reduserer forutsigbarheten ytterligere.

Kan ikke utelukke økt arbeidsledighet

Disse faktorene er allerede i ferd med å svekke både nordisk, europeisk og amerikansk økonomi. En periode med stigende arbeidsledighet ikke utelukkes. Dette skjer samtidig som kinesisk økonomi bremses av nulltoleranse for COVID, lav forbruksvilje, problemer i eiendomssektoren og tilsynelatende politisk nedprioritering av økonomisk vekst.

Stresstegn i det finansielle systemet

 

Stresstegn i det finansielle systemet

Høy usikkerhet om hvor inflasjonen, rentene, finansmarkedene og økonomien er på vei, bidrar til lavere risikovilje blant markedsaktørene. Særlig i markedet for statsobligasjoner har mulighetene til å kjøpe og selge på forutsigbare priser avtatt. Prisbevegelsene i amerikanske statsobligasjoner, et signal på usikkerhet, er nesten like store som under pandemi-krasjet våren 2020 og finanskrisen. Stigende renter og inndragning av likviditet fra den amerikanske sentralbanken, kombinert med høy etterspørsel etter dollar, forsterker friksjonen i det finansielle systemet. Enn så lenge har det ikke vært tegn til sammenbrudd noe sted, med unntak av i Storbritannia.  Der er markedet for statsobligasjoner under et betydelig press som følge av usikkerhet knyttet til den britiske regjeringens finanspolitikk og sentralbankens pengepolitikk.

sentralbankens pengepolitikk

Gir håp

At vi etter alt det som har skjedd i år ikke har fått noen kritiske «hendelser» i kredittmarkedene, i banksektoren eller i en fremvoksende økonomi, er et signal som gir håp om at det har vært færre ubalanser enn før IT-boblen sprakk og før finanskrisen. Skulle situasjonen forverres ytterligere, øker derimot sannsynligheten for at noe bryter sammen og det vil akselerere frykten i markedene.

Stress i det finansielle systemet

«Alt» avhenger av inflasjon og Federal Reserve

Som vi så i sommer og tidlig i oktober, er ethvert tegn eller forventning om avtagende inflasjon og/eller en snillere amerikansk sentralbank, en katalysator for oppgang i markedene. Kursfallene har derimot i stor grad blitt utløst av at markedsaktørene har måttet oppjustere sine inflasjons- og/eller renteforventninger. Dette vil ikke være en evigvarende trend. Alt det som skjer med innstrammende pengepolitikk, fallende kurser på aksjer og obligasjoner og en sterk dollar, er med på å svekke økonomien og inflasjonen. Resesjon er tross alt en effektiv kur mot inflasjon og lønnsvekst. Det er gode argumenter for at amerikansk inflasjon vil avta de neste månedene, som et noe mindre stramt arbeidsmarked, lavere drivstoff- og bruktbilpriser, færre problemer i forsyningskjedene og lavere vareforbruk. Husk også at inflasjon måles som endring i prisnivå fra en periode til en annen, gjerne over tolv-måneders perioder. Fryses dagens prisnivå i tolv måneder, vil inflasjonen i oktober 2023 være null prosent. Med andre ord trenger ikke prisene falle (deflasjon), men prisveksten må avta.

Konsumpriser og kjerneinflasjon

Rentetoppen kan være i sikte

I dag forventer markedsaktørene at Federal Reserve til nå sin rentetopp mot slutten av første kvartal neste år. Men en mulig positiv impuls til risikoviljen vil kunne komme allerede når sentralbanken blir mindre aggressiv i sin retorikk. Når de varsler at rentetoppen nærmer seg, vil investorene allerede da kunne trekke slutningen om at innstrammingene nærmer seg slutten. Før vi kommer dit må sentralbanken uttrykke sin overbevisning om at inflasjonen er på vei ned mot målet på rundt to prosent. Dessverre er det ingen mangel på ting som kan stikke kjepper i hjulene for at det skal skje.

Les tidligere ukeskommentarer her

En prematur kikk inn i 2023

Fordi renteøkningene virker med en forsinket effekt inn i økonomien, er det gode grunner til å forvente at 2023 blir et tøft år for verdensøkonomien. Dette er likevel ikke ensbetydende med at finansmarkedene vil få et like vanskelig år som i 2022, med mindre «something breaks» og stresset i det finansielle systemet forverres. Mindre aggressive sentralbanker kan i kjølvannet av avtagende inflasjon bidra til lavere lange markedsrenter, som igjen kan gi en positiv kurseffekt til obligasjoner. Om Fed er tidligst ute av sentralbankene med å varsle at rentetoppen er nær, vil dollaren kunne svekkes relativt til andre valutaer. Dette kan gi investorer fornyet insentiv til å flytte kapital til andre markeder enn det amerikanske, med positive globale ringvirkninger. Tør man etter hvert eksempelvis dyppe tærne i europeiske aksjer eller selskapsobligasjoner, er disse nå priset nær finanskrisenivåer.

Kan endre retning til noe positivt

Lavere markeds- og boligrenter, en svakere dollar, bedre kapitaltilgang utenfor USA og stabilisering i aksjemarkedet vil lette husholdningenes og bedriftenes finansielle rammebetingelser. En slik utvikling vil i neste omgang bli en forutsetning for at økonomien og etter hvert selskapsinntjeningen vil finne fotfeste. En spiral i negativ retning kan gradvis endre retning til noe positivt.

Markedet blir labilt fremover

For å nyansere tendensen til uhildet optimisme, er det verdt å minne om at det er liten sannsynlighet for at vi skal tilbake til tilstanden før pandemien med nullrente, grei økonomisk vekst og ekstrem risikovilje. Flere av utfordringene nevnt innledningsvis er strukturelle fremfor sykliske, inkludert geopolitisk spenning, inflasjonskreftene og klimaendringene. Et positivt vendepunkt for økonomien og finansmarkedene vil komme, men vi bør likevel forberede oss på en mer labil markedstilstand. Dette er dog ganske normalt. Det er ikke uten grunn at «all bull markets climb a wall of worry». Risikospredning, tålmodighet og fremtidstro har av den grunn alltid vært suksessformel nummer en.

Del artikkel

Christian Lie

Nyhetsbrev