Jeg har i flere år ført en oversikt over positive, negative og mulige avgjørende drivkrefter for økonomien og finansmarkedene. Øvelsen handler i liten grad om å spå, men mer om å få en slags lettfattelig oversikt. Forrige oppdatering i skriftlig form var i desember 2022. Snart et halvt år etter ser jeg at mange av temaene går igjen. Noen har blitt litt tydeligere, mens andre fortsatt er uklare.
Bra ting på kort sikt
Motstandsdyktig verdensøkonomi
Krise- og resesjonsadvarsler til tross, verdensøkonomien holder på overraskende vis koken og har akselerert siden desember. Goldman Sachs’ temperaturmåler indikerer en nåværende global vekstrate på 3,4 prosent – tilsvarende normalnivå de siste ti årene. Jeg vil trekke frem fem årsaker til at verken inflasjon eller renteoppgang så langt har utløst en større nedtur:
- Vedvarende sterke arbeidsmarkeder m/bedring i reallønnsvekst når konsumprisveksten har avtatt
- Fortsatt høyere sparereserver hos husholdningene enn før pandemien.
- Relativt høy andel fastrentelån på bolig i USA og Europa (sammenlignet med Norge) og mange virksomheter som benyttet nullrenteregimet til å utvide løpetiden på sin finansiering. Begge deler bidrar til at renteoppgangen ikke har svekket økonomien i større grad så langt.
- Det er fortsatt relativt god investeringsaktivitet i næringslivet og i offentlig sektor, knyttet blant annet til sikring og effektivisering av forsyningskjeder, militær opprustning, grønn teknologi og energitransisjon.
- Markant bedring i kinesisk økonomi. Kina utgjør rundt 18 prosent av global BNP, men ventes å bidra med nær førti prosent av veksten i global økonomi i 2023. Kina ventes å få en økonomisk vekstrate på rundt seks prosent i år.
Færre økonomiske ubalanser og sterkere banker
Flere tidligere økonomiske kriser har ofte blitt en selvforsterkende negativ spiral fordi nedturen har vært forårsaket av overinvesteringer i næringslivet, overdreven gjeldsoppbygging og/eller overdreven optimisme i finansmarkedene. Selv om resesjonsfaren ikke er over, preges dagens situasjon i større grad av et næringsliv som har vært edruelig med kapitalinvesteringene, husholdninger med sterkere balanser enn før finanskrisen og investorer som er mer preget av pessimisme som optimisme.
Til tross for uroen i banksektoren i mars, fremstår dette så langt som et konsentrert fremfor generelt problem. Kvartalsrapportene til de store amerikanske bankene fremsto i så måte som betryggende. Erfaringen i mange bransjer med mangel på arbeidskraft, kan bidra til at arbeidsgiverne kvier seg lenger enn normalt med oppsigelser. Dette kan også bidra til å begrense den økonomiske nedturen.
Konsumprisveksten er fallende
Selv om økonomiske eksperter er uenige om mye, er de fleste enige om inflasjonstoppen er bak oss. Bedring i forsyningskjeder, høye varelagre, lavere energi- og råvarepriser, lavere fortjenestemarginer i næringslivet og tegn til avtagende vareetterspørsel er noen av drivkreftene for at tendensen vil fortsette. Selv om lavere konsumprisvekst ikke gjør ting billigere, vil det i kombinasjon med fortsatt høy lønnsvekst løfte den inflasjonsjusterte kjøpekraften hos husholdningene.
Goldman Sachs mener amerikanske arbeidstagere i den nedre lønnshalvdelen har hatt en reallønnsvekst på 6,2 prosent siden 2019, tilsvarende 150 milliarder dollar i ekstra forbrukskapasitet. Lavere inflasjon kan også bidra til at sentralbankene nærmer seg rentetoppen. Finansmarkedene priser inn rentekutt i USA gjennom andre halvår, noe som har dempet markeds- og boligrentene der den siste tiden.
Godt langsiktig avkastningspotensial, særlig for obligasjoner
Verdsettelsen av aksjer er lavere i dag enn ved inngangen til 2022. Selv om dagens nivåer ikke fremstår som billige, indikerer prisingen av globale, europeiske og nordiske aksjer likevel fremtidig «normalavkastning». Et gjennomsnitt av avkastningsprognoser fra tolv ulike anerkjente institusjoner tilsier rundt åtte prosent annualisert avkastning (nominelt) for globale aksjer de neste ti årene. Renteoppgangen gjennom 2022 har løftet utsiktene betraktelig for renteplasseringer. Mens globale selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet hadde en løpende renteavkastning på 1,5 prosent i september 2021, er avkastningsnivået nå nær fem prosent.
Utfordringer på kort sikt
Renteoppgangen risikerer å utløse resesjon
I USA har styringsrenten blitt hevet fra null til fem prosent i løpet av tolv måneder. Fordi inflasjonen fortsatt er langt over inflasjonsmålene vil styringsrentene i USA, Europa og Norden kunne heves ytterligere.
Fordi renteøkninger virker inn i økonomien med forsinkede effekter, blant annet påvirket av tidspunktene for når husholdninger og bedrifter må refinansiere eller ta opp nye lån, kan de største negative effektene fortsatt være foran oss. Etter mange år med ekstremt lave renter kan det ikke utelukkes at husholdninger, virksomheter, institusjoner og/eller land vil få problemer. Mer forsiktige banker i kjølvannet av bankuroen vil svekke tilgangen og øke prisen på lån ytterligere. Det er også tegn til at sparereservene blant husholdninger er i ferd med å bli brukt opp.
Sentralbankene kan bli nødt til å knekke arbeidsmarkedene
Så lenge arbeidsmarkedene er sterke, vil lønnsveksten kunne forbli høy. God lønnsvekst risikerer å opprettholde etterspørsel og dermed prispress på varer og tjenester. I dag er det særlig i servicenæringene at aktiviteten er høy, noe som bidrar til fortsatt høy kjerneinflasjon i mange land. Det kan ikke utelukkes at sentralbankene vil holde en stram pengepolitikk inntil de ser at arbeidsledigheten begynner å stige og lønnsveksten avtar. Fordi renteøkninger ikke er et presisjonsvåpen er det en reell fare for at det strammes inn for mye slik at arbeidsmarkedene og økonomien svekkes mer enn det som ville vært nødvendig for å nå inflasjonsmålet.
Finansmarkedene er priset for et gunstig utfall
Mens makroøkonomene tror amerikansk økonomi vil svekkes fremover, tror aksjeanalytikerne at selskapsinntjeningen vil akselerere. I tillegg er det som nevnt en forventning om at sentralbanken i USA (Fed) vil kutte styringsrenten. Historisk har Fed kuttet kun hvis det har vært store svakhetstegn i økonomien og/eller store kursfall i finansmarkedene. Det virker derfor som om både aksjer og selskapsobligasjoner er priset ut ifra et «best case»-scenario, der økonomien unngår resesjon og selskapsinntjeningen stiger, samtidig som sentralbanken kutter renten. Dette virker urealistisk.
Ønsker du å motta Christian Lies ukeskommentar hver fredag meld deg på her.
Jokere på litt lenger sikt
Vil kunstig intelligens dempe vekst- og inflasjonsproblemer?
Både demografiske endringer og lav produktivitetsvekst tilsier en fremtid med relativt lave økonomiske vekstrater og et høyere inflasjonsnivå enn vi har vært vant til. Innovasjon, utbredelse og adopsjon av kunstig intelligens (KI) vil nok ikke kunne endre gjennomsnittsalderen i verdens befolkning, men vil kunne få enorm betydning for produktivitet og fremtidig velstandsutvikling.
Hvor store økonomiske konsekvenser får klimaendringer og overgangen til fossilfri energi?
Hetebølger, tørke og ekstremvær vil påvirke produksjonen av blant annet mat og energi. Allerede i 2023 preges deles av Asia og Europa av tørke. Eksempelvis har mangel på regn i Spania ført til at prisen på olivenolje har steget seksti prosent siden juni til nye rekordnivåer. Produksjonen av vannkraft vil påvirkes av lave vannstander, samtidig som høyere temperaturer vil øke energibehovet relatert til kjøling. Samtidig er verden i ferd med å fase ut fossil energi raskere enn fossilfrie kilder fases inn, og behovet for metaller og mineraler vil øke kraftig.
Det er høy sannsynlighet for at både klimaendringer og energiovergangen vil gi perioder med inflasjonspress, med konsekvenser både for renteutvikling, økonomisk vekst og avkastning i finansmarkedene.
Hvordan vil verden påvirkes av økt geopolitisk konflikt?
Forvalterne av oljefondet i Norges Bank arrangerte nylig sin årlige investeringskonferanse, der hovedtemaet var geopolitikk. Det syntes å være bred enighet om at krigen i Ukraina har forsterket og eskalert antagonismen mellom land i «USA-sfæren» og land i «Kina-sfæren».
I sentrum finner vi blant annet kampen om høyteknologiske databrikker til militært og sivilt bruk, derav striden om Taiwan der over nitti prosent av de mest komplekse databrikkene lages. USA ønsker å forhindre at Kina får tilgang til amerikansk og alliert teknologi, og Kina responderer med blant annet inngrep, sanksjoner og bøter til vestlige virksomheter. USA, Japan, Australia og Canada er blant landene som forsøker å bli mindre avhengige av handel med Kina.
Mer gull og mindre dollar
Over hele verden økes forsvarsbudsjetter, forsyningskjeder er i endring og politiske subsidier løftes for å tiltrekke seg investeringer. Andelen dollarbaserte valutareserver hos globale sentralbanker har falt til laveste nivå siden 1995, og flere av disse velger å kjøpe gull fremfor amerikanske statsobligasjoner. Mengden gull kjøpt av sentralbanker steg 152 prosent i 2022 og er ventet å stige ytterligere i år.
Redusert etterspørsel etter verdipapirer i dollar, kan ikke bare svekke dollaren, men også gi høyere amerikansk inflasjon og renter, samt endringer i de ulike valutablokkenes relative konkurransedyktighet. I desember utgjorde dollar fortsatt 58 prosent av valutareservene, euro litt over tjue prosent og kinesiske yuan kun 2,7 prosent. Av globale valutatransaksjoner dominerer dollaren fortsatt med om lag 88 prosent «markedsandel».