Drømmen om bekymringsfrie rentekutt 

Skrevet av Christian Lie

Det er ikke noe nytt at sentralbankene, med amerikanske Fed i spissen, har betydelig påvirkningskraft på finansmarkedene. 2023 endte særdeles bra blant annet fordi Fed i desember bekreftet det investorene hadde håpet på, nemlig at rentetoppen var nådd og at første rentekutt nærmer seg. Hvorvidt styringsrenten vil kuttes, hvor mye og på hvilket grunnlag, kan avgjøre aksjeåret 2024. 

Hvorfor digger investorene fallende renter?  

Aksjemarkedet trives best når rentene faller eller er lave. Det er tre hovedårsaker til dette. Lavere renter på kontantplasseringer, statsobligasjoner eller rentefond med kort løpetid gjør det attraktivt å ta mer risiko for å oppnå god (real) avkastning. Fallende renter betyr samtidig at fremtidige inntekter hos de børsnoterte selskapene skal omregnes til en nåverdi med lavere diskonteringsrente, noe som gir økt nåverdi og dermed aksjekurs. Den siste årsaken er at lavere styringsrenter isolert sett vil være bra for økonomien og dermed inntjeningen og aktiviteten i næringslivet.  

Seks rentekutt og skyfri himmel, eller? 

Under rentemøtet hos den amerikanske sentralbanken i desember, ble det signalisert mulighet for tre rentekutt i løpet av 2024. Basert på fremtidskontrakter i finansmarkedene for hvor investorene tror styringsrenten vil ligge frem i tid, forventer de nå seks rentekutt â 0,25 prosent. Både sentralbankens egen prognose og hva markedene tror, kan endre seg raskt. Basert på optimismen i markedene de siste ukene, er det tydelig at investorene tror de kommende rentekuttene vil ha positive fortegn.  

Ønsker du å være mer oppdatert på finans og økonomi i 2024?  Hvis du ikke allerede mottar Christian Lie’s kommentar hver fredag  kan du melde deg på e-post listen her.

Fire Fed-scenarioer for 2024 

1. Det perfekte  

Det beste utgangspunktet for finansmarkedene vil være om Fed kan kutte styringsrenten fordi inflasjonen faller til to prosent eller lavere. Dersom dette skjer uten svekkelse i økonomien, vil det være et «Gullhår-scenario» uten historisk sidestykke. Fed har da vist at de kan håndtere konsekvensene av ekstremt stimulerende finanspolitikk, inflasjon på ni prosent og at styringsrenten stiger fra null til fem prosent, uten en resesjon. For investorene vil dette kunne oppfattes som et gigantisk klarsignal for å ta større risiko i investeringene, ettersom frykten for makroøkonomiske negative ringvirkninger vil bli mye mindre.  

2. Det bekymringsverdige  

Hvis den amerikanske sentralbanken senker styringsrenten fordi økonomien svekkes markant, vil dette være mindre gunstig for finansmarkedene. Årsaken er at en resesjon vil bety langt svakere selskapsinntjening og langt flere gjeldsmislighold enn det som ventes i dag. Finansmarkedene er ikke priset for et slik scenario, da verdsettelsen av aksjer og risikopåslagene for selskapsobligasjoner ikke reflekterer resesjonsfrykt. En tilleggsbekymring for amerikansk økonomi ved en snarlig resesjon, vil være at finanspolitikken allerede er ekspansiv og statsgjelden rekordhøy. Normalt når en resesjon inntreffer, skal finanspolitikken kunne utvides for å stimulere via økte statlige gjeldsopptak.  

3. Det skuffende  

Fed har aldri før kuttet styringsrenten med et aksjemarked på historiske toppnoteringer, nær rekordlav arbeidsledighetsrate og med en nominell BNP-vekst over fem prosent. Den amerikanske sentralbanken har tidligere også vært ekstremt forsiktig med å gjøre store grep i pengepolitikken i et valgår. Dette for å unngå at det blir stilt spørsmål rundt dens politiske uavhengighet. Derfor er det ikke sikkert at sentralbanken vil føle seg så komfortabel med å senke styringsrenten, som markedsaktørene nå forventer. Realiseres ikke rentekuttene, eller de blir langt færre, skal lengre markedsrenter opp fra dagens nivåer og med mulige negative konsekvenser for aksjer og obligasjoner. 

4. Det litt sjokkerende 

På 70- og 80-tallet kom inflasjonen i bølger. I dag er det få som tror inflasjonen skal stige igjen, men er det egentlig utenkelig? En ny periode med stigende inflasjon kan utløses eksempelvis dersom scenario nr.1 blir et faktum, der økonomien akselererer, behovet for arbeidskraft øker og lønnspresset øker. Nye forstyrrelser i energi- og eller råvaremarkedene og/eller en overraskende sterk rekyl i kinesisk økonomi kan også løfte prisene. Om så skulle skje, vil sentralbankene kunne bli nødt til å heve fremfor å senke styringsrentene. En motsatt utvikling av det finansmarkedene priser inn i dag.  

Gode argumenter for alle fire scenarioer  

De som tror på nr. 1 vil peke på at inflasjonen i USA og Eurosonen har falt raskere og mer smertefritt enn forventet. Prispresset i flere deler av økonomien ser ut til å svekkes videre og i det amerikanske arbeidsmarkedet har antallet utlyste stillinger falt til laveste nivå siden april 2020. Dette kan bidra til å dempe lønnsveksten ytterligere, som igjen taler for lavere inflasjon. Samtidig opprettholdes solid forbruksvekst i amerikansk økonomi og lite tilsier at ledigheten skal stige mye på kort sikt. 

Argumenter for nr. 2 er svake indikatorer fra industrien, økningen i antallet selskaper som søker om konkursbeskyttelse og ikke minst at stadig flere selskaper må refinansiere gjeld de kommende kvartalene til langt høyere renter enn før. Den såkalte rentekurven, som tidligere har varslet resesjoner, lyser fortsatt rødt.  

De som sverger til scenario nr. 3 vil peke på at en relativt sterk amerikansk økonomi, optimisme i finansmarkedene og markedsrenter som allerede har falt, ikke er et godt utgangspunkt for at sentralbanken skal stimulere ytterligere gjennom å senke styringsrenten.  

Scenario nr. 4 kan som nevnt utløses dersom økonomien ikke forblir «passe svak», men styrkes så mye at det igjen blir press på knappe ressurser, ikke minst i de allerede stramme arbeidsmarkedene. 

Finansmarkedene tar ofte feil 

Som gjennom 2022 og 2023 gikk investorenes samlede forventninger i bølger. Fra optimisme om rentekutt, til økende resesjonfrykt og tilbake til «immaculate disinflation» som scenario nr. 1. noen ganger omtales som. 

For langsiktige investorer er det meningsløst å forsøke å forholde seg til slike stemningsskifter. Man bør heller ikke ta investeringsbeslutninger basert på den rådende stemningen, eller hva noen spår vil skje. Skal man benytte mer kortsiktige variasjoner i markedsstemningen, vil det i så fall være langt bedre å øke investeringene når pessimismen er dominerende, fremfor når alt ser rosenrødt ut. 

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.









Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss