En sjefstrategs julebekjennelser

Skrevet av Christian Lie

Som mennesker har vi en tilbøyelighet til å lete etter mønstre. Som når vi konkluderer med at hendelse A vil føre til resultat B. Noen ganger skjer dette på bakgrunn av store mengder informasjon, andre ganger mer som en mental snarvei eller en såkalt tommelfingerregel. Hvis de siste årene har lært den engasjerte observatør av økonomi og markeder noe, må det være en ekstra dose ydmykhet.   

Når vi nå nærmer oss julehøytiden, kan det være på sin plass med et lite tilbakeblikk og litt ettertanke. Listen over ting der et bestemt sett av forutsetninger (A) likevel ikke endte opp slik man erfaringsmessig, intuitivt eller på empirisk grunnlag kunne forvente (B), er lang. I et forsøk på å trekke ut det viktigste, endte jeg med syv hendelser fra verdensøkonomien eller finansmarkedene.  

Ønsker du å få Christian Lie’s kommentar hver fredag på e-post: Meld deg på her.

Syv ting som tok flere enn meg på senga

  1. Pandemien brøt ut i februar 2020. Verdensøkonomien skulle straks gå inn i en resesjon dypere, dog mer kortvarig, enn under finanskrisen. På dette tidspunktet var stemningen blant investorer flest ekstremt pessimistisk. Likevel, allerede fra 23. mars steg aksjemarkedene, og globalt skulle oppgangen vise seg å bli heftige hundre prosent frem til toppen 8. november 2021, målt i dollar. Invasjonen av Ukraina kunne ingen forutse, men at optimismen blant investorer var meget høy ved inngangen til 2022, bidro nok til at det året ble såpass tøft.  
  2. Da inflasjonen begynte å stige for alvor tidlig i 2021, var det gjengs oppfatning at prisøkningen ville være midlertidig. Selv den amerikanske sentralbanken uttalte ved flere anledninger at inflasjonen var «transitory», utløst av kortvarige effekter fra pandemien. Derfor ble styringsrenten i USA holdt på null prosent helt frem til mars 2022. På dette tidspunktet hadde prisveksten i USA nådd 8,5 prosent. Selv sentralbankene, som vi må anta burde være de flinkeste til å forstå inflasjon, måtte innrømme at de hadde tatt grundig feil.
  3. Sentralbankene fikk det etter hvert travelt med å heve rentene. I USA steg styringsrenten fra null til dagens 5,25 prosent, i Eurosonen fra null i juli 2022 til 4,5 prosent og i Norge fra null prosent i september 2021 til dagens fire og en halv. Dette ble den kraftigste pengepolitiske innstrammingen i løpet av så kort tid noensinne. Fordi tidligere episoder med betydelig renteoppgang normalt hadde ført til økonomiske tilbakefall, forventet nesten sytti prosent av amerikanske økonomer at 2023 ville bringe den første resesjonen siden finanskrisen. Med fasit i hånd, kan vi likevel slå fast at amerikansk og global økonomi gjorde spådommene til skamme. BNP-veksten i USA i årets tredje kvartal ble 5,1 prosent og arbeidsledigheten i USA, Europa og Norge har holdt seg lav.  Veksten i verdensøkonomien ligger an til å bli 2,7 prosent, et godt stykke unna global resesjon. At så mange investorer var skeptiske til hvordan 2023 ville bli, har vært en viktig forutsetning for at avkastningen ser ut til å bli ganske så god likevel.
  4. Oljeprisen nådde nesten 130 dollar fatet etter Russlands invasjon av Ukraina. Kombinasjonen av sanksjoner mot russisk energisektor, begrenset investeringsvilje i ny fossil energi som følge av ESG-hensyn og energitransisjonen, samt lave lagernivåer bidro gjennom 2022 til spådommer om vedvarende høy oljepris. Da Kina opphevet sine pandemi-restriksjoner ved inngangen til 2023, fryktet flere at dette ville gi ny prisoppgang, selv om oljeprisen på det tidspunktet hadde falt til åtti dollar fatet. Med en verdensøkonomi som har overrasket positivt og med utbruddet av krigen på Gaza, er det litt overraskende at oljeprisen har falt ned mot dagens 76 dollar.
  5. Teknologirelaterte vekstaksjer dominerte aksjemarkedene i årene etter finanskrisen, og aller mest under himmelferden i 2021. Forspranget globale vekstaksjer hadde opparbeidet seg mot globale verdiaksjer toppet ut i november 2021. På det tidspunktet hadde vekstaksjer gitt 125 prosent høyere avkastning siste ti år, målt i dollar. Da markedsrentene begynte å stige i 2022 sprakk deler av «vekstaksje-boblen», mens verdiorienterte aksjer innen finans, energi, råvarer og materialer klarte seg bedre. Mange investorer og forvaltere snakket gjennom 2022 om at verdiaksjer endelig skulle få sin etterlengtede renessanse. Forventningene var basert på at disse aksjene var lavere priset og at de historisk har klart seg bedre i perioder med inflasjon og renteoppgang. Til tross for at inflasjonen fortsatt var høy og markedsrentene fortsatte å stige, tok likevel renessansen slutt i januar 2023. Globale vekstaksjer, ledet an av de amerikanske teknologigigantene, overtok nok en gang stafettpinnen og ledet an årets børsoppgang. Ved flere anledninger sto de syv største vekstselskapene for all avkastning globalt og i USA. Så kan man diskutere hvorvidt disse bør kalles «vekstselskaper» lenger.
  6. Fordi vestlige økonomier opplevde en rekyl etter gjenåpningen etter pandemien, trodde jeg og mange andre at det samme ville skje i Kina. Da restriksjonene ble opphevet ved inngangen til 2023, begynte det bra, men lunten på raketten tok aldri fyr. Etter hvert visnet optimismen hen, og problemene i eiendomssektoren kom atter igjen til syne, husholdningene valgte å spare fremfor å bruke og i USA og Europa ble forbruket dreid bort fra varer og over til tjenester, noe som tynget kinesisk eksport. Geopolitisk spenning og at Kina stilte seg på russisk side i Ukraina-konflikten, førte til at vestlige bedrifter reduserte sine kinesiske investeringer betydelig. Kina ligger riktignok an til å nå sitt vekstmål på fem prosent for 2023, men utfordringene står fortsatt i kø for verdens nest største økonomi.
  7. Bortsett fra rett etter Ukraina-invasjonen, var den norske kronen ved inngangen til 2023 på svakeste nivå i manns minne. Mange eksperter spådde at kronen ville styrke seg gjennom året som kom. Men, det er en grunn til at Gud oppfant valutaanalytikerne, og det var for at astrologene skulle kunne se anstendige ut. Av ulike årsaker, som selv ikke Norges Bank helt kan forklare, er kronen i dag likevel seks prosent svakere mot dollar og ni prosent svakere mot euro enn ved årsskiftet.  

Finansmarkedene og media preges alltid av skiftende forklaringsmodeller

Lærdommen fra de syv eksemplene er at det man på et gitt tidspunkt kan oppfatte som en godt begrunnet spådom, alltid må tas med flere klyper salt. Også finanseksperter, analytikere og sjefstrateger er mennesker, med den samme tilbøyeligheten til å tenke at hvis A, så B. Sannheten er likevel den at ingen kan vite hvordan ting vil bli, i hovedsak fordi det som bestemmer hvordan B faktisk blir, er informasjon eller hendelser som ingen enda vet om. Det blir bare kvalifisert gjetning.  

Selv om vi i dag kan observere hvordan utfallet så langt har blitt for de syv eksemplene, har vi ingen garanti for at ting ikke blir snudd på hodet igjen i 2024 eller 2025. I dag priser finansmarkedene inn en myk økonomisk landing med bare litt svakere økonomisk vekst, inflasjon ned mot to prosent og flere rentekutt. Kan vi være sikre på at markedet får rett? Er vi garantert lav oljepris og et skuffende Kina? 

Som langsiktige investorer er det derfor best å ikke ta beslutninger på bakgrunn av prognoser, forklaringsmodeller eller spådommer. Den beste og enkleste måten å bli en vellykket sparer eller investor er å bygge en bred portefølje med mange ulike byggeklosser, og deretter stole på at verden går videre, at verdiskapningen i næringslivet fortsetter og at man over tid vil få kompensasjon for risiko i form av hyggelig avkastning.   

 

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.









Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss