Mange undervurderer betydningen av de strukturelle endringene som vil påvirke verdensøkonomien de neste årene. Som klimaendringer, skjøre energimarkeder, en aldrende befolkning, geopolitisk spenning og en mer aktiv finanspolitikk. Resultatet kan bli mer urolig inflasjon og kortere sykluser i finansmarkedene. Det vil ikke mangle på avkastningsmuligheter, men er din portefølje forberedt?
Nullrenteregimet er bak oss
En retur til den gamle «normalen», med så lav og stabil inflasjon at sentralbankene får fritt spillerom til å stimulere, virker lite sannsynlig gjennom de neste fem til ti årene. Ved flere anledninger har jeg skrevet om drivkrefter som kan utløse fremtidig prispress, og disse fremstår som strukturelle fremfor sykliske og midlertidige. Vi må forvente at endringene vil få stor betydning for økonomiske vekstrater, renteutvikling og finansmarkeder. Større makroøkonomisk volatilitet kan gi økt usikkerhet også blant politikere, næringsliv og investorer.
Uforutsigbarhet kan løfte avkastningskravene
Fordi avkastningen i mange finansielle investeringer er avhengig av forventninger til blant annet økonomi, inntjeningsvekst og gjeldsbetjeningsevne, vil redusert transparens kunne føre til at markedsaktørene krever økt risikokompensasjon, (i form av avkastning) ,for å låne ut penger. Enten dette lånes ut som egenkapital (aksjer) eller fremmedkapital (obligasjoner). Et stigende avkastningskrav er ensbetydende med lavere priser på verdipapirene enn om avkastningskravet var fallende. Avtagende avkastningskrav var et kjennetegn i årene med pengetrykking og nullrente.
Fordi investorene i større grad vil skille mellom god og dårlig risiko, vil det bli større forskjeller i de ulike selskapenes finansieringskostnader. «Svake» selskaper vil straffes hardere i finansmarkedene relativt til de mer tilpasningsdyktige. I motsetning til i årene med «gratis» penger vil flere selskaper gå over ende, og sentralbankene vil ikke lenger kunne fungere som reddende engler.
«From indexing to outdexing»
Passive investeringer innebærer at man kjøper et «marked» som det er. Et globalt aksjeindeksfond investerer «blindt» ved å kopiere en markedsindeks bestående av et stort antall selskaper. Avkastningen vil påvirkes mest av de største selskapene, men fondet vil inneholde alle typer virksomheter store nok til å inngå i indeksen. I perioden med fallende renter, der de teknologirelaterte gigantene etter hvert dominerte, var indeksfondene svært lønnsomme. Populariteten økte også som følge av lave kostnader og svak relativ avkastning i mange aktive fond.
Høyere økonomisk turbulens de neste årene vil bidra til at nye vinnere inntar manesjen og at markedet ikke nødvendigvis løfter alle «båter» i finansmarkedene samtidig. Større spredning i feltet skal i teorien bli en fordel for de mest aktive forvalterne. Dette er miljøer som i motsetning til indeksfondene bruker kunnskap, nettverk og erfaring til å inkludere og ekskludere hva som skal inngå i porteføljen. Bank of America mener de neste årene vil preges av «from indexing to outdexing».
Et høyere rentenivå til vår fordel
Ustabil inflasjon vil sørge for at sentralbankene forblir på tå hev og at rentenivået holdes på et høyere nivå før. Renteoppgangen gjennom 2022 reflekteres i et svært gunstig avkastningsnivå i pengemarkeds- og obligasjonsfond. Slike investeringer er attraktive også med hensyn til den relativt lave risikoen. Hadde man en god andel renteplasseringer i porteføljen under nullrente-perioden, kan det argumenteres for at andelen kan økes når avkastningen ser ut til å kunne forbli på et høyere nivå.
Les også: Inflasjonens istid er over – Formue
Aksjefond er essensielt, men demp forventningene
Aksjemarkedet trives best når rentene faller, økonomien bedres og/eller risikoviljen øker. Børsnoterte aksjer gir direkte eksponering mot langsiktig økonomisk verdiskapning.
Ser vi på det amerikanske aksjemarkedet gjennom rullerende tiårs-perioder siden 1880 har perioder med svært høy avkastning alltid blitt etterfulgt av perioder med lavere avkastning og omvendt. Vi har nylig vært igjennom noen av de beste tiårs-periodene i historien. Både i 2019 og 2021 var avkastningen foregående ti år i overkant av seksten prosent årlig. Selv med kursfallene i 2020 og 2022 inkludert har S&P 500 gitt tretten prosent annualisert avkastning siste ti år. Det er mye som tyder på at avkastningen gjennom de neste ti årene vil bli vesentlig lavere.
Basert på historiske sammenhenger mellom verdsettelse og fremtidig avkastning for S&P 500 indikeres nå en gjennomsnittlig avkastning midt på det ensifrede treet neste ti år. Andre regioner kan gjøre det bedre enn USA, men det er fortsatt verdens største og viktigste aksjemarked. Lavere fremtidig vekst i arbeidsstyrken og usikkerhet rundt produktivitetsutviklingen i økonomien kan i tillegg legge en demper på den generelle inntjeningsveksten i aksjemarkedet.
Den mest rendyrkede formen for aktiv forvaltning
Forvaltningen av mange alternative investeringer skjer uavhengig av markedsindekser. Dette kan øke risikospredningen og antallet avkastningskilder i en portefølje. Private equity investerer i privateide og innovative selskaper som kan bli fremtidens vinnere, eksempelvis rettet mot eldrebølgen og det grønne skiftet. I hedgefond-universet har forvalterne fleksibilitet til å kunne tjene penger på nettopp krevende markedsforhold. Såkalte makrobaserte systematiske hedgefond ga i gjennomsnitt tolv prosent avkastning i 2022, et år der aksjer og obligasjoner falt over femten prosent, målt i dollar. I en verden som i større grad vil preges av knapphet på ressurser vil realinvesteringer som eiendom, infrastruktur og råvarer kunne ha god nytteverdi. Det er gode argumenter til å øke andelen alternative investeringer av høy kvalitet i en langsiktig investeringsportefølje.