De siste to årene har jeg skrevet mye om seks strukturelle endringer som vil få stadig større påvirkning på verdensøkonomien og finansmarkedene. Krigen i Midtøsten er en hendelse som forsterker betydningen av eller påvirker flere av disse drivkreftene, og som bekrefter hvordan investorer må navigere i et stadig mer krevende landskap.
Hvilke faktorer er i ferd med å endre investeringslandskapet?
Verden har alltid vært i endring, men sjelden har så mange betydningsfulle endringer foregått samtidig – endringer som også vil få betydning for hvordan investeringsporteføljer bør bygges ikke bare for avkastning, men også for motstandsdyktighet. De seks drivkreftene er:
- Demografi: Aldrende befolkning forsterkes av lave fødselsrater.
- AI: Enorme teknologiske omveltninger gjennom kunstig intelligens
- Statsgjeld: Allerede skjøre statsfinanser i mange land er under økende press
- Geopolitikk: Fra globalisering til fragmentering og geopolitisk og politisk spenning
- Energitransisjonen: akselererer på grunn av energisikkerhet, ikke klimahensyn
- Klimaendringene: blir politisert og nedprioritert, mens varsellampene blinker rødt
Vil du holde deg oppdatert på finans og økonomi? Få ukeskommentaren på e-post hver fredag: meld deg på her.
Hvordan kan Iran-krigen påvirke disse drivkreftene?
1. Demografi – en kommende flyktningkrise?
FNs flyktningbyrå varslet tidlig etter krigsutbruddet at over tre millioner iranere var internt fordrevet, og EUs asylbyrå har advart om at destabilisering i det iranske samfunnet kan utløse store flyktningstrømmer. Iran har en befolkning på rundt 90 millioner, tre ganger så mange som i Syria, der borgerkrigen drev 6,7 millioner på flukt over en tiårsperiode. Tyrkia har 3,6 millioner syriske flyktninger og har bygget en mur for å begrense immigrasjon fra Iran. EUs nye asylregelverk trer i kraft i juni, men kan bli stress-testet allerede fra start. En eventuell ny immigrasjonsbølge vil legge press på velferdsbudsjettene i Europa og kan forsterke oppslutningen om høyreekstreme partier.
2. Teknologisektoren rammes via energi- og heliumpriser
Qatar produserer en tredjedel av verdens helium, et grunnstoff uten alternativer i produksjonen av databrikker. Etter de iranske angrepene på Ras Laffan-anlegget har prisene på helium mer enn doblet seg, og Sør-Korea, som henter to tredjedeler av sin import fra Qatar, har innført generelle rasjoneringstiltak. To av landets gigantselskaper, Samsung og SK Hynix, som leverer databrikker til blant annet Nvidia og Apple, har gjort det samme.
Datasentre knyttet til kunstig intelligens er tre til fem ganger energiintensive som tradisjonelle datasentre. Med stigende olje- og gasspriser løftes energiprisene for aktører som Microsoft, Amazon og Google. At de enorme planlagte AI-investeringene gjennomføres som planlagt, og at lønnsomhetsforventningene fra disse ikke svekkes, er av stor betydning både for amerikansk økonomi og globale aksjemarkeder.
3. Krigen legger ytterligere press på allerede strukkede statsfinanser
Det amerikanske budsjettunderskuddet er på rundt seks prosent av BNP, men kostnadene knyttet til Iran-krigen vil utvide dette. Pentagon brukte 11,3 milliarder dollar bare de første seks dagene av krigen, og forsvarsministeren har bedt om 200 milliarder dollar i ekstrabevilgninger. Til sammenligning kostet krigene i Afghanistan, Irak og Syria i snitt over 100 milliarder dollar per år. Bensinprisen i USA har i gjennomsnitt bikket 4 dollar per gallon, og Kongressen vurderer å suspendere bensinavgiften, noe som vil redusere statens inntekter og øke budsjettunderskuddet enda mer.
Financial Times rapporterer om at utenlandske sentralbanker har solgt amerikanske statsobligasjoner ned til sitt laveste nivå siden 2012. Land som Tyrkia, India og Thailand selger for å forsvare egne valutaer mot en sterkere dollar og dermed dyrere oljeimport. USA må altså låne mer penger samtidig som etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner fra flere utenlandske aktører synes å være på hell.
Les om vår tilnærming til forvaltning i: En ny økonomisk æra.
4. Den geopolitiske fragmenteringen blir stadig mer tydelig
Oppbremsingen av skipstrafikk gjennom Hormuz-stredet rammer også Kina, som normalt får rundt halvparten av sin oljeimport derfra. Selv om Kina har store oljereserver og kan øke importen av russisk olje, skaper dette mer splid mellom USA og Kina. Trump har ved flere anledninger også skapt usikkerhet i forholdet mellom USA og NATO, nå nylig ved å klage på at NATO-land ikke involverer seg i krigen. Amerikanske forsvarseksperter bekymrer seg fordi våpenlagrene i USA tømmes, noe som kan bli et problem ved en eventuell fremtidig militær konflikt med Kina.
Politisk stabilitet kan også henge sammen med matsikkerhet. En tredjedel av verdens innsatsfaktorer til gjødselproduksjon går gjennom Hormuz, og i mange land kan dette true vårsåingen og høstens avlinger. I verste fall kan dette bety matmangel, i beste fall kun prisoppgang. Opptøyene i forbindelse med den arabiske våren i 2010-2011 ble utløst av økte brødpriser, og matopprør har felt regjeringer i Sri Lanka, Egypt og Sudan. Økte matpriser kan også forsterke migrasjonspress, bidra til sosial uro og økt oppslutning om mer ekstreme politikere.
5. En av børsvinnerne globalt det siste året er fornybar energi
En positiv konsekvens av geopolitisk fragmentering, Iran-krig og øvrige forstyrrelser i globale forsyningskjeder de siste 5-6 årene, er forsterket satsing på fornybar energi. Ikke av klimahensyn, men fordi fossile energikilder forutsetter kjøp og salg, transport over lange avstander og følsomhet for geopolitiske hendelser. Sol, vind og kjernekraft produseres og konsumeres i større grad lokalt, og bidrar dermed til økt energisikkerhet. Japan snur nå sin energipolitikk mot kjernekraft og selvforsyning, mens presidenten i Sør-Korea sier Iran-krisen er en god mulighet til å investere mer i fornybar energi.
Historisk har energisjokk fungert som akseleratorer for teknologisk innovasjon. Olje-blokaden i 1973 bidro til mer energieffektive biler, oljeprisoppgangen fra 2004 forsterket solcelleutviklingen, mens Ukraina-krigen gjorde varmepumper populære i Europa. Iran-krigen kan føre til at energisikkerhet får prioritet via større investeringer i fornybare kilder.
6. Røde varsellamper for klimaendringene
Nylig publiserte FNs meteorologiorganisasjon sin «State of the Global Climate»-rapport der alle «nøkkelklimaindikatorer» blinker rødt. Gapet i jordens energibalanse, altså hvor mye varme som absorberes relativt til varmen som avgis, er rekordstort. Elleve år på rad er det blitt satt globale varmerekorder, og klimakampen taper oppmerksomhet til fordel for geopolitikk, krig og en politisk kulturkamp både i USA og Europa.
En mer uforutsigbar verden for investorer
Dette tiåret startet med pandemi, ble etterfulgt av Russlands invasjon av Ukraina, som igjen forsterket en historisk inflasjons- og renteoppgang. Deretter kom Trumps handelskrig og konfliktfylte utenrikspolitikk, og nå krigen i Midtøsten. Hendelser som alle vil gi vedvarende ringvirkninger for det økonomiske landskapet investorer skal navigere i. Denne nye æraen kan gi mer urolig inflasjon enn før – et argument for fortsatt å investere med målsetning om å bevare og øke pengenes kjøpekraft. Økt uforutsigbarhet taler for enda bredere risikospredning enn før, fremfor å ta store veddemål i porteføljen.