Noen mener aksjemarkedene har nådd nye toppnoteringer på forventning om en republikansk totalseier i presidentvalget. Hvis investorene er så optimistiske, hvorfor er gullprisen rekordhøy samtidig? Det kan henge sammen med at Trump og andre politikere synes å bry seg lite om de stigende gjeldsbyrdene. Det kan nemlig bli finansmarkedene som sier «stopp!» for neste presidentperiode.
Fantastisk avkastning i 2024
Flere globale aksjemarkeder har nådd nye toppnoteringer de siste dagene. Noen mener utviklingen reflekterer økt tro på en mer næringslivsvennlig politikk i USA, inkludert skattekutt og deregulering under Trump. Eksempel på markedsbevegelser som kan tolkes dithen:
- Tilbakefall for kinesiske aksjer på frykt for mer handelskrig og tariffer?
- Fallende oljepris til tross for eskalering i Midtøsten, fordi Trump har lovet «drill baby, drill?».
- Svakere utvikling for teknologigigantene enn for gjennomsnittsaksjen i S&P 500, fordi Trump har uttalt seg kritisk mot teknologi-monopolister?
- Sterk kursutvikling for finansaksjer, som kan skyldes lovnader om ekspansiv finanspolitikk, som igjen kan gi økt utlånsaktivitet og lønnsomhet i banksektoren?
Globale aksjer er opp 18 prosent i år, målt i dollar (27 prosent i norske kroner). Gullprisen er derimot opp 30 prosent!
Optimistiske investorer og økonomer
Intuitivt forstår vi at stigende aksjekurser reflekterer fremtidsoptimisme, mens gull oppfattes mer som en sikring mot fremtidige utfordringer, som inflasjon eller valuta- og finanskriser.
I det kortsiktige bildet er det vrient å finne frykt-forklaringer på gullets medvind. I en nylig spørreundersøkelse fra Bank of America blant globale kapitalforvaltere var økningen i investoroptimisme den største siden juni 2020, mens forventningene til global økonomi ikke har steget mer siden mai 2020. En spørreundersøkelse for Wall Street Journal blant 66 amerikanske økonomer avslørte stigende optimisme og en resesjonssannsynlighet på kun ¼ for de neste 12 månedene. Goldman Sachs ser 15 prosent resesjonssannsynlighet og anbefaler en høyere aksjeandel enn normalt. Så hva forklarer gullprisen?
Hold deg oppdatert – få ukeskommentaren i inboksen hver fredag. Meld deg på her.
Riset bak speilet – USA
Politikere som øker statens utgifter og samtidig reduserer inntektene via skattelettelser, kan bidra til voksende budsjettunderskudd, som igjen må finansieres med mer statsgjeld. Det amerikanske budsjettunderskuddet er nær det største siden andre verdenskrig, utenom krigs- og kriseperioder.
En rapport fra politisk nøytrale «Committee for a Responsible Federal Budget» indikerer at Trump risikerer å øke statsgjelden med 7,5 milliarder dollar til 142 prosent av BNP, mens Harris vil løfte gjelden med 3,5 milliarder dollar til 133 prosent av BNP. Selv uten endringer i politikken vil gjelden stige fra 99 i dag til 125 prosent av BNP innen ti år. Den amerikanske statsgjelden er nå 35.000 milliarder dollar.
Riset bak speilet – globalt
Det Internasjonale Valutafondet (IMF) sier global statsgjeld vil passere 100.000 milliarder dollar i 2024, og nå 100 prosent av BNP innen utgangen av tiåret. Bare siden 2019 har gjeldsgraden økt med 10 prosentpoeng. Land med statsgjeld som ventes å øke ytterligere de neste årene utgjør over halvparten av samlet gjeld og rundt 2/3 av globalt brutto nasjonalprodukt.
Rapporten peker på at i et ekstremtilfelle kan global statsgjeld nå 115 prosent av BNP og 150 prosent av BNP i USA allerede innen 2026. Amerikansk statsgjeld var rundt 60 prosent av BNP i år 2000. I tillegg til i USA tror IMF statsgjelden vil stige mest i Kina, Brasil, Frankrike, Italia, Sør-Afrika og Storbritannia de neste årene.
Ny økonomisk æra også for myndighetene
Statsfinanser er en av seks drivkrefter i det jeg beskriver som en «ny økonomisk æra». Faktorer som kan løfte offentlige utgifter mer enn inntektene, og dermed underskudd og statsgjeld de kommende årene er pensjoner, helsetjenester, militær opprustning, energiomstilling, klimaendringer, immigrasjon, datasikkerhet, oppgradering av infrastruktur og ikke minst renteutgifter.
USA betaler snart like mye i renteutgifter som de bruker på forsvaret, et forsvarsbudsjett nesten like stort som de neste ti største forsvarsbudsjettene i verden. Også i Kina varsles nå et økende budsjettunderskudd for å stimulere økonomien.
Politikere har dessverre få insentiver til å balansere budsjettene, noe som vil kreve reduserte utgifter og/eller en heving av skattenivået over tid. Dette vil virke innstrammende på økonomien, øke risikoen for resesjon og stigende arbeidsledighet, og kan føre til tap av makt ved neste regjeringsvalg.
Hvis statsobligasjoner mister sin glans
Når myndighetene skal finansiere sine underskudd, må de ut i finansmarkedene for å låne penger. De utsteder statsobligasjoner med ulike løpetider og rentenivåer. Nye statsobligasjoner legges ut via auksjoner, der investorer byr på obligasjonene og dermed bestemmer hvilken kurs og rente verdipapirene vil få. Jo mindre investorene er villige til å betale, desto høyere må renten bli for at myndighetene skal få lånt pengene. Det samme skjer når statsobligasjonene skal omsettes på børs (i annenhåndsmarkedet). Jo lavere etterspørsel og obligasjonskurser, desto høyere vil renten bli.
Konsekvens nr. 1
Hvis politikere i USA og andre land fortsetter å bruke mer penger enn de tjener, og underskudd og statsgjeld fortsetter å stige, vil investorene miste tillit til politikernes evne til å føre en fornuftig politikk. Investorenes betalingsvillighet for statsobligasjoner vil avta, altså vil de vil kreve en høyere rente som kompensasjon for det de oppfatter som økt risiko. Dette vil tvinge markedsrentene opp til et høyere nivå enn inflasjon og styringsrenter alene skulle tilsi. Høyere markedsrenter i USA vil kunne løfte rentenivå og finansieringskostnader i hele verden.
Konsekvens nr. 2
Dersom investorenes bekymringer for statsfinansene i USA og andre land stiger, vil vi se flere perioder med store kursbevegelser for statsobligasjoner. Stigende markedsrenter gir kursfall for statsobligasjoner (og omvendt), og mer ustabile kurser kan redusere etterspørselen ytterligere. Statsobligasjoner har i mange år vært ansett som sikre investeringer, men økende skepsis til statsfinanser og større sannsynlighet for store kursbevegelser (som i 2022) kan lede mange investorer å finne alternative «trygge havner» for pengene sine.
Gullet som glitrer
Dersom finansmarkedene ikke klarer å absorbere alle nye statslån og rentemarkedene blir mer urolige, kan statsobligasjoner miste sin status som «trygg havn». Gull er en het kandidat til å overta stafettpinnen.
Denne dreiningen blant investorer gjelder også for globale sentralbanker, som historisk har vært noen av de største kjøperne av statspapirer. Mens andelen gull var bare 3 prosent for ti år siden, er andelen nå rundt 10 prosent av sentralbankenes pengeplasseringer, ifølge Bank of America.
Når finansmarkedene sier «stopp!»
En «buyers strike» i markedet for statsobligasjoner kan utløse en fremtidig statsgjeldkrise. Svikter etterspørselen vil rentene kunne stige så mye at det blir umulig for myndighetene å betjene utgiftene.
En slik reaksjon kan velte enhver regjering og fremtvinge en mer forsiktig finanspolitikk. Dette skjedde i Storbritannia i september/oktober 2022, da statsminister Liz Truss la frem forslag om skattelettelser, noe som utløste en markant renteøkning på britiske statsobligasjoner. Avisen «The Daily Star» satte da opp en direktesending av et salathode sammen med et bilde av statsministeren, for å se om salaten overlevde lenger enn Truss beholdt jobben.
