Er du klar for en utfordring? Å kunne forklare hvordan renter henger sammen med aksjer kan bli en suksess i lystig lag. I ukens kommentar hjelper jeg deg et stykke på veien. Lykke til!
Å kunne fortelle en god historie har blitt verdsatt i århundrer, enten det har vært rundt leirbålet eller i sosiale lag. God fortellerkunst krever gjerne god hukommelse og innlevelse, og vil kunne belønnes med engasjert og beundrende oppmerksomhet fra tilskuerne. Nå skal jeg være forsiktig med å overdrive effekten fra å dramatisere rundt økonomiske variabler, men på riktig sted til riktig tid vil synliggjort mestring av dagens tema bli en innertier. Legger du til at det du skal beskrive kan få stor betydning for aksjemarkedet, vil jeg anta ditt publikum når et euforisk forventningsnivå.
Siden ethvert økonomisk begrep effektivt tar knekken på det som måtte være av entusiasme lar jeg selve terminologien vente, men kan avsløre at det handler om noe de fleste har hørt om, men som mange unngår å involvere seg i. Under forsøker jeg etter beste evne å gi en innføring, forklare hva dette kan bety for oss som investerer og til slutt en real heisversjon.
Innføring del 1:
- Den store syretesten for om en pengeplassering isolert sett blir lønnsom eller ei, er om avkastningen overstiger prisutviklingen gjennom investeringsperioden. Blir avkastningen lavere enn prisveksten får man kjøpt mindre med pengene enn før, ergo tapes kjøpekraft. I finansmarkedene følger investorene nøye med på avkastningsmulighetene i ulike investeringer, opp mot den forventede prisveksten. I dagens situasjon må man akseptere negativ forventet kjøpekraftsutvikling på mange kategorier av renteplasseringer.
Innføring del 2:
- En målestokk investeringsmuligheter med høyere risiko kan vurderes ut ifra er hvilken avkastning man kan få på plasseringer med lavere risiko. Oppnås svært mager avkastning med lav risiko, øker insentivet til å søke avkastning ved å ta høyere risiko. Det vanligste eksempelet på plasseringer med lav risiko er statsobligasjoner utstedt av relativt sett rike land. Fordi USA er verdens største økonomi, med egen sentralbank og verdens mest innflytelsesrike finansmarked, blir amerikanske statsobligasjoner den absolutte referansen. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid er kanskje verdens viktigste, fordi utviklingen i disse påvirker renter og obligasjonsverdier i hele verden.
Kobler vi vurderingen av avkastningsutsikter i plasseringer med lav risiko opp imot de med høyere risiko sammen med kriteriet i punkt 1 over, vil den naturlige konsekvensen bli at jo bedre slike lavrisiko-plasseringer beskytter mot tap av kjøpekraft, desto mindre attraktivt vil det bli, i relativ forstand, å ha mye penger eksempelvis i aksjemarkedet. Med andre ord hvis målsetningen er å passe på at sparepengene skal fortsette å kunne kjøpe like mye som før, hvorfor ta mer risiko enn nødvendig?
Innføring del 3:
- Om du på dette punktet i historiefortellingen avslører at rentenivået er lavt, får du trolig ingen bonuspoeng fra ditt publikum. Muligheten for fornyet oppmerksomhet kan derimot stige hvis du forteller at plasseringer med lav risiko aldri før har gitt dårligere beskyttelse mot prisvekst og tap av kjøpekraft. Tiårige statsobligasjoner i USA gir i øyeblikket en årlig avkastning på 1,3 prosent. Men, for å bedømme kjøpekrafts-beskyttelsen må vi trekke fra forventet prisvekst over samme periode, altså de neste ti årene. Selv om ingen med sikkerhet kan vite hva prisveksten vil bli frem til år 2031, vet vi hva markedsaktørene forventer at den vil bli. I dag er forventningen at gjennomsnittlig årlig prisvekst neste ti år vil bli 2,4 prosent. Ettersom dette er et prosentpoeng høyere enn renten på tiårige statsobligasjoner, betyr det i praksis at investorene i dag kjøper med vissheten om at kjøpekraften kan svekkes med en prosent per år, eller for å bruke riktig terminologi – minus en prosent årlig realrente.
Hva betyr egentlig dette for deg?
Lave realrenter har gitt økt risikovillighet
- Sentralbankene har trykket elektroniske penger helt siden finanskrisen, der midlene i hovedsak brukes til å kjøpe statsobligasjoner. Når den amerikanske sentralbanken i dag bruker 120 milliarder dollar hver måned på slike kjøp, er hensikten å presse kursene på obligasjonene opp, og dermed avkastningsnivået for nye investorer – eller den løpende renten – ned. Selv i en situasjon med høy økonomisk vekst i mange land, er rentene på statsobligasjoner enten det er i USA, Tyskland eller Norge, fortsatt ekstremt lave. Trekker vi fra inflasjonsforventningene er realrentene negative og på eller nær rekordlave nivåer. For de som plasserer penger med en langsiktig horisont, og som ønsker å bevare eller øke kjøpekraften på midlene, har dette ført til at etterspørselen etter aksjer og andre typer investeringer med positiv forventet realavkastning, har skutt i været. Spørreundersøkelser og annen statistikk indikerer at mange investorer, både private og profesjonelle, nå har en høyere andel plasseringer med høy risiko relativt til lav, enn det som har vært vanlig tidligere. I USA viser en månedlig spørreundersøkelse at den gjennomsnittlige privatinvestoren nå har 71 prosent i aksjer, 15 prosent i obligasjoner og 14 prosent i kontanter. Dette sammenlignet med en gjennomsnittlig fordeling siste tjue år på henholdsvis 61 prosent aksjer, 16 obligasjoner og 22 prosent i kontanter.
Stigende realrenter kan bli en utfordring
- Dersom fallende realrenter har bidratt til den gode avkastningen i aksje- og obligasjonsmarkedene, må vi også forvente at stigende realrenter kan få motsatt effekt. Mekanikken her er interessant. Bruker vi dagens graf som utgangspunkt, kan realrentene i USA stige av to årsaker; at den «vanlige» (nominelle) renten stiger og/eller ved at inflasjonsforventningene faller. Den amerikanske sentralbanken har varslet nedtrapping av sine obligasjonskjøp, og ettersom de nå kjøper om lag seksti prosent av alle nye statsobligasjoner som utstedes, vil nedtrappingen isolert sett gi lavere kurser på obligasjonene og høyere rentenivå for nye investorer – med mindre andre investorer erstatter bortfallet. Skulle amerikansk økonomi opprettholde god marsjfart fremover, med fallende arbeidsledighet og prisvekst rundt sentralbankenes målsetning, vil en renteheving rykke nærmere. Nedtrapping av pengetrykking og økende mulighet for stigende styringsrenter, begge med innstrammende effekt på økonomien, vil i sin tur kunne dempe inflasjonsforventningene.
Heisversjonen
Hvor gira folk er på aksjer, kredittobligasjoner og andre ting med høyere iboende risiko, avhenger blant annet av hvilken avkastning de kan få på plasseringer med lav risiko. Skulle realrentene stige fordi det nominelle rentenivået stiger mer enn inflasjonsforventningene, vil kjøpekraftbeskyttelsen på statsobligasjoner eller banksparing stige, og det vil bli relativt sett mindre attraktivt å velge plasseringer med høy risiko. Stiger realrenten mye risikerer vi betydelig uro i finansmarkedene.