USA har lenge vært i førersetet for teknologisk utvikling, også innenfor kunstig intelligens. Nå har Kina gått fra etternøler til utfordrer på rekordtid, med større tilgang på energi og massiv satsning i stor skala.
Kort forklart
- USA har de beste databrikkene, men møter flaskehalser innen energi og infrastruktur
- Kina har flere av de litt enklere databrikkene, men utvikler datakraft, energi- og infrastruktur i et raskere tempo
- Geopolitikk kan sende viktig AI-kompetanse fra USA tilbake til Kina
- Kinas mål er praktisk bruk av kunstig intelligens på tvers av økonomien, mens i USA jaktes det i større grad på AGI («Artificial General Intelligence»)
- Vil du vite mer om Formue? Kontakt oss her.
Kunstig intelligens har blitt en viktig motor for børsutviklingen, global BNP-vekst og for geopolitisk stormaktsspill. USA har lenge hatt en soleklar ledelse, drevet av de beste databrikkene, ledende AI-modeller og de største kapitalmarkedene. Aksjemarkedet priser inn at ledelsen vil vedvare, men den kan i økende grad bli utfordret av kineserne.
Politikk, kompetanse, energi og kapital blir suksessfaktorer
Konkurransemessige fortrinn varer sjelden evig og kan flytte seg avhengig av faktorer sompolitiske rammebetingelser, tilgang til spisskompetanse, prisen på og tilgangen til energi, samt finansieringskostnader. USA har vært i førersetet for teknologisk utvikling i mange år, også innenfor kunstig intelligens – drevet av miljøene i Silicon Valley, tett forskningssamarbeid med universitetene og det mest dynamiske investormiljøet i verden. Framveksten til Magnificent 7 og disse selskapenes børsdominans de siste årene vil fylle fremtidens historiebøker.
Så sent som i 2024 så Kina ut til å være en etternøler innenfor kunstig intelligens, der de fleste IT-aktørene fortsatt var avhengige av relativt enkle amerikanske databrikker. USA innførte i 2022 strenge eksportrestriksjoner på amerikanske databrikker, noe som var ment å sikre at kineserne forble et hestehode bak.
Kinesiske myndigheter responderte ved å legge press på teknologiselskapene om å øke innovasjonstakten, de fjernet en del reguleringer og kontrollmekanismer, og subsidierte tilgangen til datakraft, datagrunnlag og energi. Etter noen måneder så DeepSeek dagens lys; en AI-modell med prestasjoner på nivå med de beste amerikanske og til en brøkdel av prisen. DeepSeek utløste et stemningsskifte i den kinesiske teknologisektoren, og myndighetene fikk tro på at gapet til USA kunne tettes raskere enn tidligere antatt.
Vil du holde deg oppdatert på finans og økonomi? – Få ukeskommentaren på e-post hver fredag: meld deg på her.
Elektrisitet er allerede flaskehals for teknologigigantene i USA
Gavekal Research mener energitilgang er en oversett faktor i kappløpet mellom USA og Kina. Som de sier; «Economic activity is energy transformed». Datasentrene som bygges, er ekstremt energiintensive, og aktørene opplever utfordringer med å få tak i nok elektrisitet til lave nok priser. I USA stiger strømprisene nå 1,5 ganger så raskt som konsumprisindeksen. Fornybar energi er foretrukket, men kan ikke dekke all etterspørsel inntil videre. Behovet for nye gassturbiner er så stort at produsentene globalt sliter med leveransetidene, som i verste fall er opp mot 4–5 år. Sjefen for Microsoft har uttalt at de sitter med databrikker på lager fordi de ikke har nok energi til å aktivere dem. I USA er det med andre ord ingen mangel på databrikker, men på energi.
Tilgang på strøm er ingen flaskehals for kinesiske teknologiselskaper. I første halvår av 2025 installerte kineserne 256 gigawatt med ny solenergi, tolv ganger så mye som USA. Samtidig har Kina 32 nye kjernekraftanlegg under bygging, mot null i USA. Faktisk produserer Kina om lag dobbelt så mye elektrisitet som USA gjør, og mer enn USA og Europa til sammen. Kinesiske selskaper betaler dermed langt mindre for strømmen enn sine amerikanske konkurrenter. Denne fordelen betyr at kineserne har langt større kapasitet til å skalere opp sine AI-aktiviteter og datasentre, og kan delvis kompensere for at de ikke har de beste databrikkene fordi de kan bruke flere av de nest beste. Mye tilsier derfor at den neste fasen av kapitalinvesteringer i USA må bli i oppgradering av strømnettet, kraftstasjoner, infrastruktur relatert til naturgass og solenergi.
Det er mange kinesere med doktorgrad i Silicon Valley
USA har lenge vært et ettertraktet sted å studere eller jobbe for de dyktigste kinesiske teknologiekspertene. Fordi det politiske klimaet har endret seg, med begrensninger på visum for utlendinger og en tøffere retorikk fra Trump-administrasjonen, har også usikkerheten blant kinesiske ingeniører økt. Hvis denne geopolitiske friksjonen vedvarer, og kinesiske myndigheter i tillegg gir insentiver til å forbli i kinesisk næringsliv, kan AI-miljøer i USA oppleve at noen av de flinkeste heller utvikler sine løsninger i Kina.
USA og Kina synes å ville ulike ting med kunstig intelligens
De amerikanske gigantselskapene virker mest opptatt av et kappløp om å bli først til å utvikle kunstig generell intelligens (Artificial General Intelligence, AGI), altså en slags revolusjonerende superintelligens på boks. USA er definitivt ledende på slike avanserte løsninger og ligger langt foran kineserne i å hente penger til oppstartsselskaper på feltet. Det amerikanske økosystemet er likevel fragmentert, med store selskaper, små selskaper, regulering og politikere som kan trekke i ulike retninger.
Kineserne derimot er mer opptatt av hvordan AI raskest mulig kan få praktisk nytteverdi i industrien, produksjon, logistikk, droner og transport. Dette er områder hvor de allerede er ledende i verden med hensyn til stordriftsfordeler, effektivitet og produksjonskapasitet. Samtidig ønsker myndighetene en helhetlig tilnærming til utviklingen, der eksempelvis hundrevis av datasentre skal knyttes sammen til et nasjonalt nettverk av datakraft innen 2028. Målsetningen er å ta i bruk kunstig intelligens i minst sytti prosent av økonomien innen 2027 og i nitti prosent innen 2030.
Les også: Økonomisk reisebrev fra Amerika: Den amerikanske økonomien løftes av AI og børsoppgang, men bak fasaden blir ulikheten stadig mer merkbar.
Er den kalde krigen mellom USA og Kina allerede over?
Gavekal Research tror at overtaket Kina har innen sjeldne jordarter er så stort at USA allerede har redusert sine ambisjoner i handelsforhandlingene. I dialog med Nvidia-sjefen har Trump åpnet for at Nvidia kan selge enkelte avanserte databrikker til Kina i bytte mot femten prosent av inntektene. Dette er trolig for å skape velvilje mot kineserne og gi USA tid til å etablere nye forsyningskjeder for metaller og mineraler.
Skulle Kina få tilgang til tilsvarende databrikker som amerikanerne, og de i tillegg har kompetansen og lavere energikostnader, kan de bli en markant utfordrer innen AI. Det er heller ikke sikkert at Kina trenger de beste databrikkene, ettersom signaler fra myndighetene går i retning av at deres teknologiselskaper bes bruke kinesiske databrikker. Det kan skyldes at de mener å kunne oppnå like mye datakraft ved å kombinere et større antall enklere databrikker for å oppnå samme effekt som med noen få avanserte.
Kanskje er det USA som må ta igjen Kina?
Som vi ser i USA, må gigantselskapene nå investere enorme summer i datasentre, infrastruktur og energikapasitet. Dette betyr at disse aktørene går fra å være «kapital-lette» teknologiselskaper til mer kapitalintensive industribedrifter, der utbyggingen berører sektorer som energi, telekom, transport og forsvar – og dermed krever offentlig involvering og støtte.
Trump-administrasjonen har ambisjoner om en reindustrialisering av USA og ønsker en svak dollar, lavere renter og lavere energipriser for å understøtte dette, noe de til dels også har fått. En storstilt industripolitikk kan likevel bli krevende i en tid der USA har det største budsjettunderskuddet utenom kriseperioder siden andre verdenskrig. I tillegg er det mange internasjonale investorer som ønsker mindre USA-eksponering enn før. Dette kan samtidig forsterkes av at forventet avkastning i industriutbygging gjerne er lavere enn i mindre kapitalintensiv teknologiaktivitet med høye fortjenestemarginer.
Summen av dette betyr at det ikke er gitt at USA kan mobilisere kapital og politisk stabilitet på lik linje med kineserne – og dermed er spørsmålet om hvem som egentlig må ta igjen hvem, langt mer åpent enn det ofte fremstilles.
Uansett er det mye som tyder på at Nvidia-sjef Jensen Huang har rett når han uttalte at Kina bare er et «nanosekund» bak USA innen kunstig intelligens.
Vil du holde deg oppdatert på finans og økonomi? Meld deg på e-postlisten for ukeskommentaren: