De neste årene kommer til å bli mer teknologisk omveltende enn vi kan begripe i dag. Fremskrittene innen kunstig intelligens (AI) skjer i et rasende tempo, og når AI brukes til å forbedre eksisterende teknologi, blir den eksponentielle trenden selvforsterkende. Selv om utfallsrommet for AI er både stort og uoversiktlig, er det liten tvil om teknologiområdets potensial til å gjøre fremtiden lysere. De mulig mørke sidene ved kunstig intelligens belyses i neste ukeskommentar.
Enkel og rimelig tilgang til kunstig intelligens
I 2024 er AI for de fleste synonymt med systemer som ChatGPT eller Microsoft Copilot. Personlig bruker jeg Copilot i økende grad og opplever at svarene er mer nyttige enn typiske Google-søk. Min subjektive vurdering er at rundt åtti prosent av spørsmålene jeg stiller besvares på en imponerende måte. Det kan være enkle spørsmål som om et bestemt hotell i Tønsberg har treningsrom (god, men dessverre urealisert ambisjon), eller mer kompliserte oppgaver som argumenter for og imot om verden vil lykkes med energitransisjonen. Svarene er vesentlig bedre på ChatGPT4 enn på ChatGPT3/3,5.
Mens ChatGPT3 henter data fra 175 milliarder parametere, bruker ChatGPT4 400 milliarder parametere. Tallet beskriver blant annet kildetilgangen, evnen til å forstå sammenhenger, frembringe riktig tekst og gi meningsfulle svar.
Dagens versjoner er snart utdaterte. Flere AI-aktører varsler lansering av oppdaterte modeller som skal kunne resonnere, planlegge og utnytte egen hukommelse. De vil i tillegg analysere og produsere tekst, bilder, datakode og video med økt presisjon og høyere kvalitet enn før. Ett selskap sier deres neste versjon kan planlegge og booke alle ledd i en reise eksempelvis fra et kontor i Paris til et annet i New York, inkludert taxituren til flyplassen.
Å kunne resonnere, planlegge og analysere konsekvenser av egne valg, er faktorer som blir avgjørende i utviklingen av kunstig generell intelligens (AGI). Dette er systemer som i teorien kan replisere eller overgå menneskelig intelligens. Det er delte meninger om når forskningen kan nå et slikt stadium, og hvorvidt vi egentlig ønsker å komme dit av etiske, moralske og sikkerhetsmessige hensyn. Flere AI-eksperter advarte i 2023 mot risikofaktorene knyttet til realisering av AGI, og at politisk regulering kan bli essensielt for å styre utviklingen i en konstruktiv retning. Flere av bekymringene knyttes til at AGI kan utnyttes destruktivt i våpen, krigføring og terrorisme.
Noen forskere tror AGI kan nå en IQ på 1500 innen 2040, 18 ganger mer enn gjennomsnittsmennesket. Da får vi på Hamar endelig noen som forstår oss, men hvor hyggelig blir det for menneskeheten mon tro?
Kan AI løfte verdensøkonomien?
Som tidligere omtalt i en artikkel om en aldrende befolkning, vil høyere produktivitetsvekst kunne bli avgjørende for verdensøkonomien de neste årene. Optimismen hos mange knyttes til kunstig intelligens. Goldman Sachs anslo i 2023 at bred adopsjon av AI-løsninger vil løfte årlig produktivitetsvekst med 1,5 prosentpoeng i USA, eller totalt femten prosent over en tiårs-periode. Blir dette i nærheten av riktig, vil det gi økonomiene et markant løft og samtidig dempe inflasjon. Goldman Sachs fulgte nylig opp prognosene, og peker på at investeringer i AI-maskinvare, særlig relatert til databrikker, har økt med femti prosent i USA siden begynnelsen av 2023. De forventer at veksten vil fortsette og anslår ytterligere 250 milliarder AI-dollar inn mot 2026. Dette beløpet tilsvarer om lag en prosent av amerikansk BNP.
Selv om investeringene øker, hangler adopsjonen av AI i næringslivet sier Goldman, og peker på at mindre enn fem prosent av amerikanske bedrifter har tatt i bruk AI i produksjon eller drift. Andelen er høyere i teknologisektoren, innenfor datainfrastruktur og film- og lydproduksjon, men effektene er for små til å synes i offisielle produktivitetstall. Selv om Goldman Sachs har spådd at AI vil påvirke 300 millioner fulltidsjobber globalt, og at to av tre arbeidsplasser delvis eller helt vil automatiseres, ser de så langt at AI har gitt netto positiv jobbvekst. De viser til studier som indikerer gjennomsnittlige produktivitetsøkninger på 25 prosent for de virksomhetene som har tatt i bruk AI. Oppsummert mener Goldman Sachs at de store investeringene ventes å gi store positive økonomiske ringvirkninger, men at treg adopsjon så langt tilsier at disse først vil realiseres noen år frem i tid.
Likevel positive erfaringer i næringslivet allerede
To andre investeringsbanker, Morgan Stanley og Bank of America, refererer til «Amara’s Law» når de omtaler AI. Futuristen Roy Amara skal ha uttalt at «We tend to overestimate the effect of a technology in the short run and underestimate the effect in the long run”.
Morgan Stanley viser til at markedsstørrelsen for internett, skylagring, smarttelefoner og PC’er ti år etter lansering i gjennomsnitt ble førti prosent større enn analytikerne trodde ved lansering. De tror dagens AI-prognoser i enda større grad undervurderer fremtidig markedspotensial, og at implementeringen har kommet lenger enn mange tror fordi adopsjon er vanskelig å måle.
Eksempler; L’Orèal meldte nylig at en AI-app har løftet andelen kundehenvendelser som ender med salg, med 63 prosent sammenlignet med henvendelser i butikk. Flere forskningsmiljøer har meldt om tidsbesparelser på i gjennomsnitt 55 prosent etter å ha tatt i bruk AI-programmering, mens et finansselskap økte svarhastigheten på kundehenvendelser med 82 prosent. Et internasjonalt logistikkselskap brukte AI til å oversette kvartalsrapporten sin til fem språk samtidig.
Morgan Stanley tror produktivitetsgevinstene vil synes allerede i 2025 og advarer mot «bobleprat» rundt AI; «Pessimists sound smart; optimists make money», sier de.
Seks eksempler på bruksområder for kunstig intelligens:
- Energibransjen: Energiselskaper bruker AI blant annet for å redusere karbonutslipp, motvirke dataangrep og forutsi mekaniske feil. Oljeselskapet Shell har utviklet et AI-system som overvåker utslipp av metangass. Ingeniører som planlegger rør- eller kraftledninger, kan nå bruke AI til å optimalisere geografisk plassering i løpet av sekunder, en oppgave som før tok mange dager. AI kan brukes til å forutsi variasjoner i energietterspørsel, og styre produksjonen i samsvar med dette for økt effektivitet og lavere kostnader.
- Klimaendringer: Kunstig intelligens kan blant annet brukes for å analysere, forutsi og planlegge tiltak mot ekstremvær og naturkatastrofer forsterket av global oppvarming, blant annet gjennom mer nøyaktige værprognoser og klimamodeller.
- Helsesektoren: AI fremskynder utviklingen av mer treffsikre medisiner. En kandidat for medisin mot leverkreft ble utviklet på tretti dager. I 2021 ble AI brukt til å avdekke at en revmatismemedisin fungerte mot COVID-komplikasjoner. Det er fremskritt i forskningen mot antibiotika-resistens ved hjelp av AI og antallet AI-relaterte stillingsannonser i helsesektoren er firedoblet siden høsten 2022. AI kan brukes i pasientoppfølging, innhenting av informasjon og effektivisering av dialog. En studie som rangerte skriftlige svar til pasienter, konkluderte med at 79 prosent av respondentene foretrakk AI-genererte svar fremfor svar gitt av leger.
- Mediabransjen er allerede sterkt påvirket av kunstig intelligens. Betydningen for journalister, TV-selskaper, tekstforfattere eller reklamebyråer vil bare akselerere. Et anslag tilsier at markedet for mediarelaterte AI-løsninger var 15 milliarder dollar i 2022, og vil øke med i gjennomsnitt 18,4 prosent hvert år mellom 2023 og 2030. Bruksområder inkluderer tekst- og bildeutarbeidelse, editering og undersøkende arbeid. AI kan eksempelvis øke produktivitet ved å analysere teksten for å finne en passende overskrift, eller ved å bruke tale til tekst-systemer for å øke skrivehastigheten eller for å legge tekst til filmer og video.
- Finansbransjen: I dag benyttes AI blant annet til å betjene kundehenvendelser, der kvaliteten er i stadig forbedring. Forsikringsselskaper bruker AI til å beregne risiko for ulike dekninger og dermed justeringer av forsikringspremiene. Kapitalforvaltning er en utpreget databasert virksomhet, der AI kan brukes til innhenting, analyse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for investeringer. Dataorienterte hedgefond var tidligst ute, men AI benyttes nå i økende grad hos ulike forvaltningsselskaper. AI kan ha stor nytteverdi i porteføljestyring, rapportering og compliance-funksjoner. En undersøkelse fra 2023 viste at seksti prosent av selskapene i finanssektoren vurderte eller hadde allerede tatt i bruk AI-systemer.
- Utdanning: AI blir et stadig viktigere verktøy for utdanningsinstitusjoner, lærere og studenter. AI bidrar til nye måter å undervise på, økt interaktivitet og mulighet til å utnytte flere informasjonskilder samtidig. AI kan brukes til å strukturere brainstorming, akademiske artikler eller avhandlinger. Juks og plagiering er et tema ikke bare på Stortinget, og utdanningsinstitusjonene utvikler sofistikerte AI-verktøy for å avdekke uregelmessigheter.
Mottar du ikke ukeskommentaren på e-post hver uke – meld deg på her.
Store teknologiske omveltninger forutsetter bred risikospredning i investeringene
Allerede i dag belønnes selskaper som forventes å kapitalisere på kunstig intelligens. Nvidia-aksjen har eksempelvis gitt 1712 prosent avkastning siste fem år. Den teknologidominerte Nasdaq-indeksen har steget 112 prosent, mens det globale aksjemarkedet «kun» har gitt 63 prosent avkastning i samme periode. Teknologisektoren har med 24 prosent av samlet markedsverdi blitt desidert størst i aksjemarkedet globalt. Med andre ord får man en god porsjon teknologi og AI i en bred global aksjefondsportefølje. Supplerer man i tillegg med spesifikke teknologifond, reflekterer dette større tro på avkastningsmulighetene i sektoren enn det «markedet» har. Da bør man være rimelig sikker på at disse selskapene heller er priset for lavt enn for høyt på børsene.
Husk også at omveltningene de kommende årene ikke bare vil fremtvinge suksesshistorier, men også mange mislykkede forretningsideer. Noen gjennombrudd på teknologiområdet blir enorme kommersielle suksesser, men langt flere blir tapsprosjekter for investorene. Dette taler for at bred risikospredning blir enda viktigere enn det har vært. Aksjemarkedets avkastning historisk har i hovedsak vært skapt av et lite knippe suksesshistorier; 100 prosent av avkastningen de siste hundre årene stammer fra bare tre prosent av selskapene. En tredjedel av selskapene som inngår i S&P 500-indeksen har blitt byttet ut siden 2015.