Det har vært en urolig start på børsåret 2022, spesielt for mange små og store amerikanske teknologiselskaper. Sjefstrateg i Formuesforvaltning Christian Lie ser på årsakene til uroen og hvordan dette vil påvirke aksjemarkedet fremover.
Flere av de største amerikanske teknologigigantene, som Meta, Snap og Spotify har hatt en eventyrlig børsoppgang de siste årene. Nylig opplevde disse selskapene betydelige børsfall.
— Mange av de store teknologirelaterte gigantene har kapitalisert på et fallende rentenivå, høy etterspørsel via indeksfond og endrede forbrukermønstre under pandemien. Samtidig er flere av disse blitt mer modne selskaper. Det er derfor naturlig at veksten ikke kan fortsette i samme tempo. Når selskaper som Meta, Netflix og Spotify i tillegg demper forventningene for årets første kvartal, forsvinner noe av grunnlaget for den høye prisingen mange av teknologiselskapene har hatt, sier Lie.
For tidlig å avskrive tech-gigantene
Den amerikanske teknologiindeksen Nasdaq har falt over 12 prosent hittil i år. De seks største selskapene Apple, Microsoft, Amazon, Meta, Tesla og Google utgjør over 45 prosent av indeksen. Lie mener det er for tidlig å tro at de store amerikanske teknologiselskapene vil miste sine ledende posisjoner.
— De tjener fortsatt mye penger, har solide balanser og sterke markedsposisjoner. De bør nok derfor ikke avskrives i et forvaltningsperspektiv. Historien har vist oss at verdsettelsen av aksjer ofte faller når markedsrentene stiger. Indikerer disse varslene at det er fare på ferde for økonomien og selskapsinntjeningen som helhet? Så langt er det få tegn til det. Såpass ulike selskaper som Amazon, American Express, Caterpillar og UPS har alle varslet om sterk etterspørsel. Analytikerne venter fortsatt rundt syv prosent inntjeningsvekst for globale aksjer i 2022.
— Usikkerhet og risiko er fundamentet for god avkastning
Det er ikke kun teknologiindeksen i USA som har gitt negativ avkastning i år. Blant annet har verdensindeksen MSCI World, som består av store og mellomstore selskaper i 23 utviklede økonomier, falt over ni prosent. Sjefstrateg Christian Lie mener børsenes nedgang er blitt påvirket av flere faktorer samtidig.
— Året har begynt svært urolig. Den viktigste faktoren er sentralbankenes reaksjon på den høye inflasjonen vi ser i mange land. Flere sentralbanker har i løpet av ganske kort tid blitt langt mer aggressive i sin retorikk og i sine planer for pengepolitikken. Dette blir en motvind særlig for tidligere høytflyvende vekst- og teknologiaksjer. Denne pengepolitiske endringen skjer samtidig som mange økonomiske nøkkeltall har skuffet den siste tiden. Noe kan tilskrives omikron-effekter som gir mangel på arbeidskraft og lavere tjenesteforbruk, men noen er nok litt redd for at sentralbankene skal stramme til samtidig som økonomien mister litt oppdrift, forteller Lie og fortsetter:
— Jeg er verken spesielt overrasket eller skremt over at aksjemarkedets fall, i hovedsak fordi sannsynligheten for nært forestående økonomisk krise virker liten. Usikkerhet og risiko er fundamentet for god avkastning over tid. Perioder med uro og fallende kurser er normalen mer enn unntaket i finansmarkedene, og det er viktig at vi er forberedt mentalt på at pilene aldri vil peke rett opp. Så lenge verdensøkonomien utvikler seg rimelig bra, noe det fortsatt er utsikter til, vil dette normalt støtte opp under markedsutviklingen.
Gode utsikter for verdensøkonomien
Lie peker på at kursfallene har ført til at aksjemarkedene er blitt mindre dyre, som gjør det mer attraktivt for investorer. Han mener likevel at det kan være lurt å se etter investeringer utenfor USA.
— Mens amerikanske aksjer fortsatt ser høyt priset ut, fremstår både nordiske, europeiske og emerging markets-aksjer som fornuftig verdsatt sammenlignet med inntjeningsutsiktene. Sammen med utsikter til god vekst i verdensøkonomien for året som helhet, positiv vekst i selskapsinntjening og et fortsatt relativt sett lavt rentenivå, kan dette understøtte etterspørselen etter aksjer fremover.
Undervekt i USA
Nicolas Guttormsen, leder for aksjer i Formuesforvaltning, forteller at Formuesforvaltnings globale aksjeportefølje i dag består av en undervekt mot USA og en overvekt til Europa og Asia.
— Våre forvaltere er alle “aksjeplukkere”. Med andre ord velger de ikke sine aksjer basert på, eller som et resultat av, et makrosyn eller taktiske tilpasninger ift. sektor eller geografi. De kjøper aksjer i selskaper de mener har et langsiktig potensial godt utover markedet ellers. Den samlede undervekten mot USA skyldes i hovedsak at våre verdiorienterte forvaltere normalt har en undervekt i USA, hvor aksjene generelt sett har vært for dyre til å inkluderes i porteføljene. På motsatt side har våre vekstorienterte forvaltere i sum en overvekt mot USA, sier Guttormsen.
Nicolas Guttormsen, leder for aksjer i Formuesforvaltning.
Rotasjon fra vekst til verdi
Lie forteller at stigende renter, inflasjon og høye energipriser har utløst en rotasjon fra vekstaksjer, som er aksjer med en relativt større andel av inntjening sin frem i tid, til verdiaksjer, som er aksjer som er priset lavt i forhold til sin fundamentale verdi. Mens vekstaksjer ofte finnes innen teknologi, bioteknologi- og fornybar energi, finner man flest verdiaksjer innen energi, finans, industri og materialer.
— Skuffende tall og signaler fra teknologisiden kan forsterke denne trenden. At tidligere høyt prisede teknologiaksjer faller når markedsrentene stiger, og investorene dreier mer mot økonomisk følsomme og langt billigere verdiaksjer, er naturlig og i henhold til «læreboka». Gigantselskapenes enorme avkastning har de siste årene ført til at de dominerer både amerikanske og globale aksjeindekser. Dette er noe vi har sett på som litt bekymringsverdig, ettersom eksempelvis skuffende resultater, økt regulering eller skattlegging av slike selskaper kan gi uforholdsmessige store utslag i aksjemarkedene generelt.
Må regne med markedsuro
Siden 1980 har amerikanske aksjer steget i fire av fem år. Likevel har det vært et kursfall på gjennomsnittlig på 13 prosent innen hvert kalenderår. Så lenge det ikke er fare på ferde med hensyn til en økonomisk eller finansiell krise, vil markedene normalt roe seg ned etter en stund, sier Lie.
— Nettopp derfor er vi opptatt av å ikke bare jage avkastning, men også å sørge for omfattende risikospredning på tvers av mange ulike investeringskategorier. De siste tjue årene har Formuesforvaltnings vist at vår investeringsmodell, med renter, aksjer og alternative investeringer, effektivt har dempet verdisvingningene i kundenes porteføljer, sammenlignet med en ren aksje- og renteportefølje. Med et bredt spekter av ulike investeringer vil kundenes porteføljer kunne svinge mindre enn om man har lagt eggene i færre kurver, avslutter Lie.