Kanskje må du vente litt lenger, for ifølge Gavekal Research blåser det opp til medvind for verdensøkonomien. Økt pengebruk fra politikere og lavere styringsrenter. Kina som tar grep mot overkapasitet og energiprisene er lave. I utgangspunktet et hyggelig utgangspunkt for framgang i finansmarkedene, men to risikomomenter kan stikke kjepper i hjulene.
Ekspansiv finanspolitikk og snillere pengepolitikk
I USA startet presidentperioden med planer om innsparinger, men endte opp med «Big Beautiful Bill» som sammen med deregulering ventes å gi en stimulerende effekt til amerikansk økonomi inn i 2026. Samtidig synes sentralbanken å vektlegge svakhetstegn i arbeidsmarkedet mer enn inflasjonen som holder seg over målet. Denne uken senket sentralbanksjef Powell styringsrenten med 0,25 prosentpoeng og markedsaktørene forventer ytterligere 4–5 tilsvarende rentekutt innen 2027.
I Kina legger myndighetene an til det største budsjettunderskuddet noensinne på rundt 10 prosent av BNP. Samtidig har en trøblete økonomi og null inflasjon ført til rekordlave renter. Et stort budsjettunderskudd betyr mer offentlige midler inn i økonomien, som igjen kan løfte aktiviteten, sysselsettingen og inntjeningen i næringslivet.
Økende oppslutning om populistiske partier i Europa sammenfaller med ambisjoner om militær opprustning. Selv om Frankrike og Storbritannia har lite kapasitet til å øke statsgjelden, planlegger de nordiske landene, Tyskland, Nederland, Spania og Italia å øke pengebruken. I Eurosonen er styringsrenten allerede senket til 2 prosent.
Kinesiske tiltak mot overkapasitet
Gavekal Research peker på at kinesiske myndigheter er i ferd med å gå bort fra sin strategi med å bygge ut stadig mer kapasitet innen blant annet sol- og vindenergi, elektriske biler og batteriutvikling. Det er over 100 produsenter av el-biler i Kina, noe som har ført til høy konkurranse, lav lønnsomhet og fallende priser. En god porsjon av overkapasiteten har blitt eksportert og dermed utfordret industriaktiviteten i andre land. Myndighetenes tiltak for å begrense overkapasitet kan gi bedre forutsetninger for fremgang i industrisektoren i Europa eller i andre fremvoksende økonomier.
«Economic activity is energy transformed»
Uttrykket er en gjenganger i kommentarene fra Gavekal, og poenget er at de økonomiene som historisk har gjort det best, har vært de med tilgang til billigst energi. Gjennomsnittlig oljepris siste tjue år er 77 dollar fatet, i dag er oljeprisen på 67 dollar og slik sett en positiv stimulans for økonomisk aktivitet i oljeimporterende land.
Dollarsvekkelse er bra for resten av verden
Målt mot USA sine største handelspartnere har dollaren svekket seg 10 prosent i år. Dette henger også sammen med økende underskudd på USA sitt utenriksregnskap (driftsbalanse), som betyr at det går langt mer dollar ut av USA enn inn i USA. Dette gjør det billigere for land i vekstmarkedsøkonomier å betjene dollargjeld, samtidig som sterkere lokale valutaer understøtter kapitalinngang og finansieringsbetingelser.
Utforsk vår investeringsrådgivning her.
Tegn til økonomisk optimisme i markedene
Gavekal peker på «bevis» på at markedsaktørene ser lyst på de økonomiske utsiktene, ved god utvikling for finans- og industriaksjer, råvarerelaterte aksjer, industrimetaller og edle metaller, vekstmarkedsaksjer og obligasjoner, i tillegg til særlig sterk utvikling for kinesiske aksjer. Analyseselskapet innrømmer dog at svake energipriser inntil videre er et avvikende signal for hypotesen om økonomisk akselerasjon.
Hva kan true fremgangen?
Resesjon i USA er risikofaktor nummer 1 i Gavekals analyse. Mye tyder på at amerikanske bedrifter har avtagende behov for mer arbeidskraft, samtidig med tegn til at lavtlønnede sliter privatøkonomisk. Høye boligpriser og boliglånsrenter, samt stigende strøm- og forsikringspriser, tynger. Eksempelvis bidrar høye tollsatser til at prisene på bilforsikring stiger fordi det har blitt dyrere å reparere skader. Trump-administrasjonens tollsatser skal gagne industrien fremfor forbrukerne. Slik sett er det ikke overraskende at forbruket kan svikte, men spørsmålet er da om produksjonsaktiviteten kan kompensere. Enn så lenge er det få tegn til det.
Høytlønnede og formuende amerikanere drar nytte av stigende aksje- og kryptomarkeder, men selv deres forbruk vil rammes ved en større knekk i aksjemarkedet. Skulle resesjonsfrykten stige, øker sannsynligheten for nye rentekutt og en enda mer ekspansiv finanspolitikk. Dette vil svekke dollaren, som isolert sett kan fungere som en buffer for resten av verden. Gavekal ser det derfor ikke som usannsynlig, at så lenge en resesjon i USA blir mild, kan fremgangen i resten av verden fortsette.
Den andre store risikofaktoren i et globalt aksjemarked dominert fullstendig av de amerikanske teknologigigantene, er ifølge Gavekal at inntjeningsgevinstene fra AI-investeringene skuffer. Siden OpenAI lanserte ChatGPT i november 2022, har markedsverdien av det amerikanske aksjemarkedet økt fra rundt 40.000 milliarder dollar til 65.000 milliarder dollar. Mye av kursoppgangen og den høye verdsettelsen av disse aksjene har sammenheng med forventninger om at AI-løsninger etter hvert vil utløse en voldsom inntjeningsvekst og store produktivitetsgevinster i økonomien. Bare i 2025 antas de seks største selskapene å investere opp mot 500 milliarder dollar i AI-infrastruktur. Blir inntjeningen svakere enn ventet kan det amerikanske og dermed det globale aksjemarkedet få en skikkelig knekk.
Utløses en AI-drevet produktivitetsboom vil mange av dagens arbeidsplasser gå tapt og ledigheten vil stige, særlig blant de yngste. Dette kan skape politisk og sosial uro, som igjen kan gi mer grobunn for populistisk politikk og større budsjettunderskudd. Viser det seg at AI derimot blir en skuffelse, vil aksjemarkedene kunne gå tyngre tider i møte, med tilhørende negative økonomiske ringvirkninger. Det er med andre ord lite som tilsier at politikerne vil få kontroll over sine statsfinanser med det første.
Hva betyr dette for investorer?
Får Gavekal rett i antagelsene om at verdensøkonomien får medvind fra flere kanter, kan fremgangen i finansmarkedene fortsette. Det er interessant hvordan Gavekal knytter begge de to store risikomomentene til USA. Både en mild resesjon og trøbbel for teknologigantene kan svekke dollaren, og det kan dempe effektene til resten av verden.
I vår anbefalte aksjeløsning har vi 57 prosent amerikanske aksjer, mot verdensindeksens 66 prosent. Fordi våre kunder gjerne har bred risikospredning utover aksjeinvesteringene, er også den samlede porteføljeandelen i USA lav i relativ forstand. Eksempelvis har vår anbefalte renteportefølje 27 prosent i USA, mot det globale obligasjonsmarkedets andel på rundt 40 prosent i USA. Dette betyr ikke at vi er negative til USA, men at vi også ser verdien av å utnytte muligheter i andre internasjonale og hjemlige markeder.