Det er nå tre år siden aksjemarkedene snudde i riktig retning etter et trøblete 2022. Oppgangen har sammenfalt med lavere inflasjon og styringsrenter, akselererende AI-optimisme, hederlig selskapsinntjening, tiltagende geopolitisk og politisk uro, samt en motstandsdyktig verdensøkonomi. Vil bullmarkedet også oppleve sin fireårsdag?
«Be greedy when others are fearful”
Forutsetningene for kraftige oppgangsperioder («bullmarkeder») for aksjer er ofte best når frykten for det motsatte intuitivt er størst. Historisk har derfor mange slike oppturer startet når verdsettelsen har vært lav og dommedragsprofetier har dominert i avisene. Høsten 2022 hadde vi vært gjennom en tid med stigende inflasjon, renteoppgang og kursfall for både aksjer og obligasjoner. I oktober 2022 viste en spørreundersøkelse blant amerikanske makroøkonomer at de i gjennomsnitt forventet 65 prosent sannsynlighet for resesjon i USA i løpet av de kommende tolv månedene – skyhøyt over normalnivå.
Inflasjonen hadde riktignok falt fra ni til litt under åtte prosent, men sentralbanken var sent ute og i gang med sin kraftigste bølge av renteøkninger siden 80-tallet. Store investeringsbanker anbefalte kundene å ha mindre aksjer i porteføljen enn normalt. Det meste så mørkt ut, men det var også reflektert i prisingen av aksjer. P/E i USA lå på rundt 16 ganger forventet inntjening og globalt rundt 13 ganger – ikke ekstremt billig i historisk sammenheng, men langt under toppnivåene fra tidlig i 2021.
Avtagende inflasjon + ChatGPT
Fallende inflasjon, bedring i forsyningskjeder og lavere olje- og gasspriser etter Russlands invasjon av Ukraina, bidro til et vendepunkt for globale aksjeindekser midtveis i oktober 2022. Da hadde verdien av globale aksjer i lokal valuta falt over tjue prosent fra toppen. De fem største teknologiselskapene i USA fortsatte likevel nedturen godt ut i romjula etter et kursfall på førti prosent. ChatGPT ble lansert 30. november og markerte starten på gryende optimisme rundt kunstig intelligens og det som etter hvert skulle bli en himmelferd i aksjemarkedet for teknologigigantene.
Les mer om vår investeringsstrategi her.
Resesjonsadvarsler gjort til skamme
Bakgrunnen for resesjonsfrykten hang sammen med mange historiske episoder der kraftige renteøkninger gjerne ble etterfulgt av økonomisk oppbremsing. Utover i 2023 viste spesielt amerikansk økonomi seg overraskende motstandsdyktig, med en BNP-vekst som akselererte gjennom året – stikk i strid med det mange hadde trodd.
Både kinesisk og europeisk økonomi hanglet, men unngikk forverring. Rentetoppen hos sentralbanken i USA ble nådd i juli 2023, også påvirket av konkursen i Silicon Valley Bank. Inflasjonen fortsatt å falle gjennom 2024, noe som bidro til at styringsrentene ble kuttet både i eurosonen og i flere vekstmarkedsøkonomier. Risikoviljen blant investorer var påtagelig med fantastisk avkastning ikke bare for AI-gigantene i USA, men også i kryptovaluta. Gullprisen steg forsiktig i 2023, med større sjumilssteg fra og med 2024.
Bred fremgang i markedene, men med et par uvanlige trekk
Fremgangen har fortsatt i år til tross for ustabil handelspolitikk i USA og høy geopolitisk spenning. Drivkreftene er rimelig god utvikling i global økonomi, en svakere dollar som gjør investeringer utenfor USA mer attraktive og høye AI-forventninger – alt servert på den mest omfattende bølgen av rentekutt siden pandemien. Så langt i 2025 har sentralbankene globalt gjennomført 123 rentekutt.
At dette bullmarkedet har vært litt uvanlig, eksemplifiseres ved at aksjer i småselskaper har underprestert og rekordene for gullprisen. Småselskaper har vært preget av svak inntjeningsvekst i lys av høye renter, spesielt i USA, samt økonomisk og politisk usikkerhet. Gullprisen har løftet seg på bakgrunn av skepsis til statsfinanser, at gull er et alternativ til amerikanske dollar som sikker havn, fordi fallende renter gjør gull relativt sett attraktivt og ikke minst «FOMO» («fear of missing out») blant investorer. Gullprisen er opp over seksti prosent i år.
Utsikter for en kommende 4-årsdag for bullmarkedet?
Forutsetningene for høy avkastning i aksjemarkedet er mindre gode enn de var for tre år siden. Verdsettelsen er høyere, optimisme dominerer pessimisme og det er spekulasjoner om markedet er i en AI-relatert boble.
I gjennomsnitt har bullmarkeder i det amerikanske markedet siden 1942 vart i 4,3 år – med et spenn fra det lengste på 12 år (80/90-tallet) til et av de korteste på 1,5 år mellom 2020-2022. Det er fristende å tenke at det bare MÅ komme en skikkelig knekk om ikke lenge, og det er nok noe vi må forvente og tåle. Basert på det vi vet i dag, er det likevel gode argumenter for videre oppgang, om enn mindre sterk og stabil.
Positive drivkrefter som kan gi støtte til aksjemarkedet
- Politikere i mange land fører en ekspansiv finanspolitikk, samtidig som det er utsikter til flere rentekutt, blant annet i USA
- Svakere dollar, lavere oljepris og lavere markedsrenter er alle netto positive faktorer for utviklingen i verdensøkonomien
- Inntjeningsutsiktene for globale aksjer er positive. I gjennomsnitt tror aksjeanalytikerne på ni prosent vekst i selskapsinntjeningen for globale aksjer i 2025, og over tolv prosent vekst i 2026 Vi står foran tidenes investeringsboom innen teknologi, energi, infrastruktur, forsvar og klimatilpasning
- Vi står foran tidenes investeringsboom innen teknologi, energi, infrastruktur, forsvar og klimatilpasning
Risikofaktorer som kan skape trøbbel
- Høy verdsettelse av aksjer og selskapsobligasjoner gir lite rom for skuffelser. Dette vil normalt ikke utløse kursfall alene, men kan forsterke hvis de kommer
- Svakere vekst, stigende inflasjon og/eller færre rentekutt enn forventet i USA
- Skuffende inntjening hos teknologigantene, at det tar for lang tid å utvikle nye AI-løsninger med økonomisk nytteverdi og/eller at det oppstår konkurranse og prispress som gir store kursfall hos gigantselskapene
- Statsgjeldproblematikk som løfter markedsrentene og bremser økonomi og selskapsinntjening. Størst risiko for finansmarkedene hvis dette skjer i USA.