De foregående tiårene var preget av globalisering, avtagende inflasjon, fallende renter, rimelig energi og billig arbeidskraft. Dette ga forutsetninger for høy kapitalavkastning i næringslivet og i finansmarkedene. Verdensøkonomien er i endring og vi må forvente et mer krevende markedsklima.
Jeg mener det er seks strukturelle krefter som vil prege de kommende årene. Disse kan påvirke økonomisk vekst, inflasjon og renteutvikling. De vil også påvirkes av politiske og geopolitiske beslutninger. For investorer vil dette by på både muligheter og utfordringer.
1. Demografiske endringer
- Hva skjer? Gjennomsnittsalderen i verden øker, og familier føder i gjennomsnitt færre barn. Antall mennesker over seksti år vil stiger fra 1 milliard i 2020 til 2,1 milliarder i 2050. Antallet over åtti år vil tredobles. Vekst i arbeidsstyrken, en drivkraft for økonomisk vekst, vil avta. I USA anslås årlig sysselsettingsvekst neste ti år å bli 0,3 prosent, mot 1,2 prosent siste ti år.
- Hva kan konsekvensene bli? Knapphet på arbeidskraft preger flere bransjer og tendensen kan vedvare. Oppslutningen om fagforeninger og streikeaktivitet er økende. Isolert sett kan trenden gi økt lønnspress. Demografiske faktorer kan begrense vekstpotensialet i verden.
2. Produktivitet og kunstig intelligens
- Hva skjer? I store deler av verden har produktivitetsveksten avtatt. Produktivitetsvekst og vekst i arbeidsstyrken driver økonomisk fremgang. I lys av demografiske trender er verdensøkonomien avhengig av økt produktivitetsvekst. Mange forventer at kunstig intelligens blir løsningen. Goldman Sachs tror produktivitetsveksten kan dobles fra dagens nivå (i USA) over en tiårs periode, etter at AI-adopsjonen skyter fart.
- Hva kan konsekvensene bli? Hvis kunstig intelligens utløser en produktivitetsrekyl, kan verdensøkonomien få en oppblomstring. Dette kan ta tid og med flere hindre på veien.
3. Mindre bærekraftige statsfinanser
- Hva skjer? Før pandemien var pengepolitikken løssluppen og finanspolitikken stram. I dag er bildet motsatt. Budsjettunderskuddet i USA er på rekordnivå utenom krigs- og resesjonsperioder. Økende utgifter til trygdeytelser og pensjoner, militær opprustning, energitransisjon og klimaendringer kan presse politikere til høy pengebruk. En lavere andel av befolkningen i jobb kan dempe skatteinntekter. Budsjettunderskudd må finansieres med statsgjeld og IMF spår global statsgjeld som andel av BNP nær hundre prosent i 2030.
- Hva kan konsekvensene bli? Usikkerhet rundt statsfinansenes bærekraft kan føre til at investorene krever kompensasjon via høyere renter. Kombinasjonen av statsgjeld og rentekostnader utfordrer allerede USA og Italia. Brukes en større andel av inntektene på gjeldsbetjening, blir det mindre penger igjen til andre ting. Sårbare statsfinanser kan isolert sett trekke rentenivået opp og begrense vekstimpulsen. IMF oppfordret nylig politikere til å redusere budsjettunderskuddene, men gjennomføringen er ikke akkurat valgflesk.
4. Geopolitisk antagonisme
- Hva skjer? Antagonismen på hver side av NATO er forsterket etter invasjonen av Ukraina. Det har dempet globalisering og gitt økonomisk blokkdannelse. Kina bidro lenge med en tredjedel av global BNP-vekst, men mange vestlige aktører vegrer seg nå for å investere i landet. Kinesisk økonomi har også egne utfordringer og vil bli en mindre potent global vekstmotor. Ukraina-krigen og Israel/Palestina-konflikten forsterker tendensen til militær opprustning.
- Hva kan konsekvensene bli? Regionaliserte økonomiske blokker og flere krigsutbrudd kan bidra til inflasjon og dempet økonomisk vekst.
5. Energitransisjon
- Hva skjer? Andelen fossil energi har falt fra 86 prosent av globalt forbruk i 1995 til 82 prosent i dag. Det Internasjonale Energibyrået mener fossilbruken må kuttes med 25 prosent innen 2030 for å begrense temperaturøkningene til 1,5 grader. Transisjon er viktig med hensyn til både klimaendringer og tilgangen til rimelig fossil energi. Nye oljefelt er mer teknologisk og økonomisk krevende. Sol og vind krever ekstremvekst i tilgangen på metaller. Bare halvparten av de to tusen største selskapene i verden har satt seg ambisjoner om nullutslipp.
- Hva kan konsekvensene bli? Verdens samlede energibehov er på et rekordnivå. En for rask utfasing av fossile kilder, en for langsom innfasing av fossilfrie kilder og muligheten for prisoppgang på metaller og mineraler, kan gi perioder med økte energipriser. Geopolitikk kan bli avgjørende ettersom Kina har tilnærmet monopol på enkelte metaller/mineraler. Krigen i Ukraina og i Midtøsten kan få konsekvenser for prisen på olje og gass.
6. Klimaendringer
- Hva skjer? Økonomiske kostnader knyttet til ekstremvær er økende, knyttet til eksempelvis påvirkning på infrastruktur, avlinger, produktivitet og forsikringspremier. Samtidig løftes energibehovet for kjøling mens deler av energiproduksjonen svekkes. Utslippene av karbondioksid er på et rekordhøyt nivå og det samme er kullforbruket i Kina.
- Hva kan konsekvensene bli? Klimaendringene fører til høyere utgifter for offentlig og privat sektor, både med hensyn til preventive og adaptive tiltak, samt gjenoppbygging.
Klinten vil skilles fra hveten
Konsekvensen kan bli økte kapitalkostnader for næringslivet, mer urolig inflasjon og makroutvikling. For investorer betyr dette at tidevannet ikke lenger vil løfte alle båter, men kun de mest tilpasningsdyktige. Avkastningsmulighetene vil være der, men kan bli mer krevende å identifisere. Risikospredning ved bruk av mange ulike byggeklosser vil bli enda viktigere. Aktiv forvaltning kan på enkelte områder bli mer hensiktsmessig enn en passiv tilnærming.