Ved utflytting fra Norge er det to måter å begrense norsk beskatning på. Utflytting etter skatteavtale eller utflytting etter norsk skattelov. Her ser vi nærmere på de to regelverkene.
- Utflytting etter skatteavtale: Det vil si at du er bosatt i oppholdslandet etter skatteavtalen som er inngått mellom Norge og det aktuelle oppholdslandet. Norge har inngått ca. 80 skatteavtaler, så det er gode muligheter for at du oppholder deg i et land som vi har skatteavtale med.
- Utflytting etter norsk skattelov: På folkemunne kalles det å emigrere. En utflytting utarter seg ofte slik at du først krever utflytting etter skatteavtale, og når karanteneperioden på tre år er over, kan du kreve utflytting etter skatteloven hvis vilkårene er oppfylt. En person som har bodd i Norge i mindre enn 10 år, har ikke denne karanteneperioden på tre år. Merk at skattekontoret skattlegger deg som bosatt, helt til du selv krever emigrasjon i skattemeldingen din.
Utflytting etter en skatteavtale
Utflytting etter skatteavtale avgjøres på grunnlag av flere kriterier. Det er ikke nødvendig å selge boligen i Norge (det er et krav som bare gjelder ved emigrasjon). Du må ha fast bolig i oppholdslandet, men du må ikke nødvendigvis eie den. Mange tror at det er en konkret maksgrense for antall oppholdsdager i Norge, men dette gjelder også bare ved emigrasjon (se mer om dette nedenfor). Poenget er – helt enkelt sagt – at du må vise at du faktisk har flyttet ut, og ikke lenger har «sentrum for livsinteressene» i Norge. Med tanke på å få godkjent utflytting, er det derfor en fordel at ektefelle og mindreårige barn flytter med, og at Norgesbesøkene begrenses så mye som mulig.
Når skattemyndighetene i oppholdslandet mener du er skattepliktig dit – etter deres interne skattelov og etter skatteavtalen – så kan de gi deg en bekreftelse på dette. Med en slik «Certificate of Residence» kan du om ønskelig kreve utflytting etter skatteavtalen i den norske skattemeldingen din. Som regel er skattemyndighetene enige, men ikke alltid.
Gunstige skatteavtaler
Noen skatteavtaler er så gunstige sett fra skattyters synspunkt, at det ikke er nødvendig å emigrere for å få begrenset norsk skatteplikt betydelig. For eksempel gjelder dette avtalen med Sveits. Hvis du blir regnet som bosatt i Sveits etter skatteavtalen, så er det ikke lenger Norge som har rett til å ilegge formuesskatt på f.eks. aksjene dine. Den retten har Sveits, der formuesskatten generelt er lavere enn her i landet. Skatt på aksjeutbytte fra norske selskaper begrenses også. I stedet for den vanlige satsen på 37,84 prosent, blir det såkalt kildeskatt med 15 prosent.
Andre skatteavtaler gir Norge større muligheter til å skattlegge formue og inntekt. Eksempelvis Spania. Eier du et norsk selskap med mer enn 25 prosent, så har Norge fortsatt rett til å ilegge formuesskatt på disse aksjene. Dette gjelder selv om du regnes som bosatt i Spania etter skatteavtalen. Et annet eksempel er Sverige. I Sverige er det ikke formuesskatt, og du vil bli skattlagt i Norge for formuen din helt frem til en eventuell emigrasjon, – selv om skatteavtalebostedet er Sverige.
I skatteavtalene har Norge forbeholdt seg retten til å skattlegge visse inntekter og formue som har kilde her i landet. For eksempel fast eiendom som ligger her. Skatteavtalene er ulikt formulert, og anbefalingen er derfor alltid å sjekke hva som står i den konkrete skatteavtalen. Hvis oppholdslandet kan skattlegge den samme inntekten eller formuen som Norge, er det bostedslandet etter skatteavtalen som skal avverge dobbeltbeskatningen.
Utflytting etter skatteloven
For å kunne regnes som utflyttet etter norsk skattelov (emigrasjon), ligger det i bunn at du har vinket farvel til Norge på ubestemt tid. Det betyr at du ikke lenger kan ha boligen i Norge tilgjengelig. I praksis vil det si å selge den. Det holder ikke å overføre den til egne barn. Hytta kan beholdes hvis den er eid i mer enn fem år, og brukt til eget fritidsformål alle årene. Hytter som er eid i mindre enn fem år må selges, med mindre det står i reguleringsplanen at den ikke kan brukes som helårsbolig.
Foruten å kvitte deg med egen bolig, må oppholdet på norsk jord være maks 61 dager hvert kalenderår. Er boligen solgt og antall oppholdsdager er innenfor maksgrensen, kan du kreve emigrasjon i skattemeldingen når disse vilkårene har vært oppfylt i samtlige tre år etter utflytting.
Eksempel:
Kari og Ola flytter utenlands i 2026 og oppfyller vilkårene i 2027, 2028 og 2029. De anses som skattemessig emigrert fra 2030. Hvis de beholder boligen sin frem til 2027, vil de anses som emigrert først fra 2031.
Overstiger Kari og Olas opphold i Norge 61 dager i løpet av et år, så er det «tilbake til start». Hvis de f.eks. har et opphold i Norge på 62 dager i 2028, vil de tidligst anses som skattemessig emigrert fra 2032.
Selv om du regnes som emigrert, er du likevel skattepliktig for inntekter og formue med kilde her i landet, som fast eiendom, utbytte, lønn, styrehonorar og pensjon. Utbytter fra norske selskaper skattlegges med den aktuelle kildeskattesatsen (ofte 15 prosent). Formue i aksjer og verdipapirer har som regel ikke Norge hjemmel til å skattlegge etter en emigrasjon.
Riset bak speilet: Exit-skatten
Mange av dem som flytter fra Norge eier aksjer. Det kan være en skattemessig fallgruve på grunn av utflyttingsskatt på aksjene (såkalt exit-skatt). Formålet med exit-skatten er å sikre at verdier som opparbeides mens man bor i Norge, faktisk blir skattlagt her. Exit-skatten beregnes av netto aksjegevinster som overstiger kr 3 000 000. Det betyr at hvis netto gevinst er på kr 3 500 000, beregnes det exit-skatt av en gevinst på kr 500 000 (skattesats p.t. 37,84 prosent). Gir du aksjer som gave til noen som er bosatt i utlandet, senkes grensen for exit-skatt fra kr 3 000 000 til kr 100 000.
Den netto urealiserte aksjegevinsten blir i utgangspunktet skattepliktig til Norge på det tidligste tidspunktet av:
- utflytting etter skatteavtale og
- emigrasjon (dvs. etter karantenetiden på tre år).
Tidligere var det slik exit-skatten falt bort hvis aksjene var i behold fem år etter utflyttingen. Nå er det ikke slik lenger. Skatten skal betales innen 12 år, og dette gjelder selv om aksjene ikke er solgt. Betalingen kan skje på tre ulike måter:
- umiddelbar betaling ved utflytting,
- rentefrie rater over 12 år, eller
- utsatt betaling i 12 år med tillegg av renter.
Bortfaller ved flytting tilbake
Hvis du flytter tilbake til Norge innen utløpet av 12-årsperioden, bortfaller exit-skatten og eventuelt rentekrav, hvis aksjene er i behold. Det er likevel viktig å merke seg at hvis du mottar utbytte på aksjene i løpet av 12-årsperioden, så fører det til et forholdsmessig forfall av exit-skatten. Et beløp tilsvarende 70 prosent av utbyttet, forfaller til betaling.
Merk at hvis du flytter til Sveits, eller til andre land utenfor EØS-området, eventuelt til et land innenfor EØS som Norge ikke har skatteutvekslingsavtale med, så må du stille sikkerhet for exit-skatten på den latente aksjegevinsten. Uten sikkerhet forfaller skattekravet umiddelbart.
Hva med det norske investeringsselskapet?
Et selskap som er stiftet her i landet er som hovedregel skattepliktig hit. Hvis selskapet ikke lenger styres fra norsk jord, kan det føre til at selskapet blir ansett som skattemessig hjemmehørende i tilflyttingslandet etter skatteavtalen. Det kan gi store skattemessige konsekvenser både for selskapet og for aksjonærene. Derfor anbefales det at styrelederrollen og den daglige ledelsen overlates til noen som kan utføre disse oppgavene her i landet.
Les vår guide om skatt
Eier du ett eller flere selskaper? I denne guiden får du nyttige tips til hva du må tenke på når du skal ta ut utbytte og hvordan du kan overføre verdier til barna uten å miste kontrollen.