Årets siste budskap fra meg er et utvalg fascinerende fakta og spådommer om verden rundt oss – mange til ettertanke. Det har vært hyggelig å møte mange av dere som leser kommentarene rundt omkring i landet, og selv om 2026 ennå er et blankt ark, blir det garantert mye spennende å skrive om!
1. Hadde du investert tusen dollar i S&P 500 i 1945, ville verdien i dag vært rundt 7,3 millioner dollar. Uten reinvestering av utbytter ville de tusen bare blitt til 500 000. Gjennomsnittlig årlig avkastning har vært tretten prosent med positiv utvikling i nær åtti prosent av kalenderårene.
2. Av selskapene som var med i S&P 500-indeksen i 1999, er bare 193 med i dag. I tek-indeksen Nasdaq 100, er bare nitten av selskapene fra 1999 fortsatt med.
3. Størrelsen på amerikansk BNP var på linje med BNP i EU i 2008, men er i dag rundt femti prosent større. Mens det siste femti år er skapt fjorten selskaper i Europa med en markedsverdi på over ti milliarder dollar – er det skapt 241 i USA.
4. I Bank of America sin globale spørreundersøkelse blant kapitalforvaltere for desember, er stemningen den mest optimistiske på 3,5 år og kontantandelen i porteføljene den laveste siden 1998.
5. De såkalte “Magnificent Seven” har økt samlet markedsverdi fra rundt 1.000 milliarder dollar til omtrent 21.000 milliarder dollar på litt over ti år. Da Nvidia tidligere i år hadde en markedsverdi på over 5.000 milliarder dollar, var dette mer enn BNP i alle land i verden unntatt USA og Kina. I årets tredje kvartal tjente Nvidia ca. 32 milliarder dollar.
6. I 1996 var det i gjennomsnitt èn person med finansanalytiker-utdanning (CFA) per børsnoterte selskap i USA. I dag er det femti CFA-analytikere per selskap.
7. Amerikanske husholdninger eier over halvparten av verdiene i det amerikanske aksjemarkedet, mens hedgefondene eier to prosent. De ti prosent rikeste eier rundt 87 prosent av aksjeverdiene, og de rikeste en prosent eier halvparten alene.
8. Denne formue-konsentrasjonen blekner likevel mot det som ofte omtales som historiens rikeste – Augustus Caesar – med en antatt inflasjonsjustert formue på 4.600 milliarder dollar – 1/5 av Romerrikets økonomi og seks prosent av global BNP.
9. Størrelsen på kinesisk økonomi har økt 51 ganger siden tidlig 1990-tall, mot rundt fem ganger for amerikansk BNP. Likevel er verdien av amerikanske aksjer 29-doblet, mens verdien av kinesiske aksjer kun er åttedoblet.
10. Amerikansk statsgjeld tilgjengelig i markedet har økt fra rundt 5.000 milliarder dollar i 2007 til rundt 30.000 milliarder dollar i dag. USAs renteutgifter har siden 2019 steget fra rundt en til tre milliarder dollar per dag.
Vil du holde deg oppdatert på finans og økonomi i 2026? – Få ukeskommentaren på e-post hver fredag: meld deg på her.
11. I 2025 anslås verdens samlede datamengde å nå 181 zettabytes, tilsvarende datakapasiteten til 45.000 milliarder DVD-er.
12. Kunstig intelligens antas å kunne løfte globalt BNP med 15.700 milliarder dollar innen 2030. Dette tilsvarer i overkant av et prosentpoeng ekstra BNP-vekst per år.
13. Det finnes anslagsvis 14.000 milliarder digitale bilder globalt, og tallet øker med rundt 5 milliarder bilder hver dag, hvorav 95 prosent tas med smarttelefoner – som nå er 100.000 ganger kraftigere enn all datakraft under månelandingen i 1969. Det er mer datakraft i en USB-C lader enn i styringssystemet på Apollo 11.
14. Med dagens gjennomsnittlige globale netthastighet ville det tatt rundt 335 millioner år å laste ned all data som finnes på internett.
15. AI-baserte systemer har identifisert rundt 2,2 millioner nye materialer- hovedsakelig krystaller – omtrent 45 ganger flere enn tidligere kartlagt.
16. Opptil én tredjedel av verdens arbeidsstyrke kan måtte omskoleres innen 2030 som følge av ny teknologi.
17. AI og skytjenester kan mer enn doble det globale kraftbehovet innen 2030. Datasentre alene kan bruke mer energi enn Japan allerede i 2026.
18. Samtidig kan AI bidra til å redusere utslipp av drivhusgasser opptil tre ganger så mye som utslippene teknologien selv bidrar til.
19. Verden ventes å investere rundt 2.200 milliarder dollar i fornybar energi og klimateknologi i år, tilsvarende to tredjedeler av alle energiinvesteringer globalt.
20. I 2024 investerte Kina rundt 818 milliarder dollar i energitransisjonen, mot rundt 338 milliarder i USA og 375 milliarder i EU. Rundt nitti prosent av investeringene innen energitransisjon går til transport, sol, vind og strømnett.
21. Innen 2040 må rundt åtti millioner kilometer kraftlinjer bygges eller oppgraderes globalt – nok til å surre rundt ekvator to tusen ganger.
22. Atomkraftverk bruker litt over halvparten så mye betong og glass per produsert terrawatt-time som sol- og vindparker. Å bo i nærheten av et kjernekraftverk i et år gir lavere stråledose enn en røntgenundersøkelse hos tannlegen. Et gram uran kan gi like mye energi som opp mot tre tonn kull eller 1500 liter olje, og om et helt menneskeliv fikk sin energi fra kjernekraft, ville avfallet fått plass i en cola-boks.
23. Verden bruker 110 millioner fat olje per dag. Om all energi kom fra fusjonsbasert kjernekraft i stedet, ville det i teorien vært nok med seks liter vann om dagen.
24. Forsvarsrelatert forskning og innovasjon har historisk gitt rundt 8–9x tilbake per investerte dollar, mot under 2x for innovasjon utelukkende for sivile formål.
25. Google presenterte i år en kvante-databrikke som gjorde en beregning som en såkalt «supercomputer» ville brukt ti septillion (10^25) år på å gjøre.
26. Å møte fremtidig etterspørsel etter vann kan kreve rundt 7.000 milliarder dollar i ny eller oppgradert infrastruktur innen 2030, og 23.000 milliarder innen 2050. 2/3 av verdens befolkning opplever akutt vannmangel i minst en måned per år, og i USA forsvinner atten prosent av ferskvanntilgangen hvert år som følge av gammel infrastruktur.
27. Klimakrisen anslås å koste verden rundt tolv prosent av BNP for hver 1°C oppvarming. Investeringer i klimatilpasning kan gi mellom 2 og 19x tilbake for hver dollar investert.
28. I første halvår 2025 nådde globale forsikrede tap fra naturkatastrofer rundt 80 milliarder dollar, nesten dobbelt av gjennomsnittet for de siste ti årene.
29. Ifølge FN vil seksti land ha negativ befolkningsvekst innen 2050. I halvparten av alle land i verden er fødselsratene for lave til å opprettholde befolkningen på sikt. Samtlige utviklede økonomier har for lave fødselsrater, med unntak av Israel.
30. Det må produsere like mye mat de neste førti årene som verden tilsammen har produsert de siste 8.000 årene.
31. Vann dekker sytti prosent av jordoverflaten, men bare tre prosent er ferskvann. Uten tiltak kan vannknapphet senke BNP med opptil seks prosent i rammede områder innen 2050.
32. Cyberkriminalitet kan koste verdensøkonomien rundt 10.500 milliarder dollar per år. AI vil forsterke dette via økt hastighet, større volumer og mer personalisering.
33. Nærsynthet kan ramme rundt fem milliarder mennesker globalt innen 2050, drevet av mindre tid utendørs, mer skjermtid og økt urbanisering. Gen Z (født 1997-2012) har et oppmerksomhetsspenn på i gjennomsnitt åtte sekunder – et sekund mindre enn en gullfisk.
34. Av all biomasse hos pattedyr utgjør husdyr i dag rundt seksti prosent, mennesker 36 prosent, og ville pattedyr 4–5 prosent. I 1850 anslås det at ville pattedyr utgjorde halvparten av all biomasse, på nivå med mennesker og husdyr samlet.
35. I forsøk med 6G mobilnettverk har man målt hastigheter som er 9.000 raskere enn 5G. Mens du leser dette, blir din nøyaktige lokasjon sporet av 31 satellitter!
36. Cleopatra (69-30 f.Kr) levde tidsmessig nærmere lanseringen av iPhone (2007 e.Kr), enn ferdigstillelsen av pyramidene i Giza (2500-2700 f.Kr).
37. Julenisse-konseptet stammer i skriftlige kilder opprinnelig fra Nederland på 1600-1700-tallet, med figuren «Sinterklaas». Julenissen fikk for øvrig utdelt offisiell pilot-lisens av den assisterende handelsministeren i USA i 1927.
God Jul – sees på nyåret 😊
Avkastningsåret 2025 i lappeteppeformat
