Etter et 2025 preget av økonomisk motvind, står Europa ved inngangen til 2026 overfor en kombinasjon av positive impulser og vedvarende utfordringer. Samtidig som økonomien kan øke farten med hjelp av offentlig pengebruk og godt forbrukspotensial, holdes den tilbake av blant annet av svak produktivitet, demografi og tungrodd politikk.
Positive økonomiske drivkrefter
Det er mye som taler for grei økonomisk vekst i 2026. Goldman Sachs venter en vekst i eurosonen på 1,3 prosent for året som helhet, omtrent på samme nivå som i fjor. Til sammenligning ventes det godt over to prosent BNP-vekst i USA i år. Gavekal Research mener den økonomiske aktiviteten i Eurosonen kan løfte seg enda mer hvis husholdningene reduserer sparingen til fordel for forbruk.
Den kanskje viktigste drivkraften er et betydelig finanspolitisk retningsskifte i Tyskland. Etter mange år med stram budsjettdisiplin igangsetter landet nå en omfattende plan for opprustning av forsvaret og infrastruktur, som alene kan gi et vekstbidrag på et halvt prosentpoeng. Deutsche Bank er særlig optimistiske og anslår en finanspolitisk impuls på hele 1,3 prosentpoeng av BNP i 2026, noe som kan løfte vekstraten til 1,5 prosent. Den geopolitiske situasjonen fører samtidig til at Tyskland vil kjøpe mer av innsatsfaktorer og maskiner fra andre europeiske land, noe som dermed gir hyggelige ringvirkninger til resten av EU.
Husholdningenes kjøpekraft også i ferd med å styrkes. Lønnsveksten justert for inflasjon er positiv, og Goldman Sachs anslår en reallønnsvekst på 1,5 prosent. Samtidig er spareraten i eurosonen fortsatt svært høy, på over femten prosent, noe som er nesten tre prosentpoeng over det historiske gjennomsnittet. Går økonomien i riktig retning, kan spareraten falle og utløse en solid forbruksvekst til støtte for næringslivet og økonomien.
Det er i tillegg tegn til bedring i investeringsviljen i regionen. Rentekuttene fra den europeiske sentralbanken (ECB) begynner å gi positive effekter og både etterspørselen etter lån og bankenes faktiske utlånsvekst er i bedring. De siste tallene fra november 2025 viste samlede nye banklån på 2,3 prosent av BNP, mot bare 0,8 prosent av BNP tolv måneder tidligere. Samtidig dreier myndighetenes utgifter i retning av store investeringer innen forsvar og energiomstilling. Europeiske NATO-land har økt forsvarsutgiftene til det høyeste nivået på tretti år, og de skal løftes ytterligere til 3,5 prosent av BNP innen 2035.
Kortsiktige usikkerhetsmomenter
Til tross for flere positive drivkrefter, er det flere risikomomenter som kan dempe veksten på kort sikt.
Global handelspolitikk utgjør fortsatt en utfordring, spesielt hvis tollsatsene opprettholdes eller økes fra USA sin side. Deutsche Bank anslår at en gjennomsnittlig tollsats på 16 prosent på varer fra EU til USA kan redusere eurosonens BNP med et halvt prosentpoeng. Goldman Sachs tror at effekten av toll og tilhørende usikkerhet allerede har barbert 0,4 prosent fra BNP i regionen, men at effektene vil avta i 2026. Inkluderes handel mellom landene i Eurosonen, utgjør eksport rundt femti prosent av BNP. Til sammenligning er eksport om lag elleve prosent av amerikansk BNP.
Politisk risiko forblir et sentralt tema, særlig i Frankrike. Landet står overfor store finanspolitiske utfordringer med et budsjettunderskudd som ventes å ligge på over fem prosent av BNP i 2026. Presidentvalget i 2027 vil prege også 2026, og det er en fare for at investorene vil press statsrentene videre opp hvis de frykter manglende evne eller vilje til budsjettdisiplin. Statsrentene reflekterer allerede frykt for ustabile franske statsfinanser.
Prisen på naturgass i Europa har steget med førti prosent de tre første ukene av januar, påvirket av en kuldebølge. Samtidig har lagrene av naturgass i eurosonen falt til 49 prosent, etter å ha startet vintersesongen på et lavere nivå enn normalt. I Tyskland og Nederland er lagrene på laveste nivå på femten år. Økt import fra Russland er av flere årsaker utelukket, og regionen er derfor prisgitt det globale LNG-markedet og spesielt import fra USA. Avhengigheten av dyrere amerikansk gass blir spesielt prekær ettersom behovet er variabelt og må balanseres mot energiproduksjonen fra fornybare kilder. Situasjonen forsterker bildet av en vedvarende energiusikkerhet for regionen.
Strukturelle barrierer for langsiktig vekst
I et globalt perspektiv har stormaktene USA og Kina langt flere økonomiske fordeler enn Europa. I USA er næringslivet dynamisk, innovativt, lite tynget av reguleringer og produktiviteten er på vei opp. Kina satser massivt på avansert teknologi, er verdensledende innen fornybar energi, batterier, elektriske biler og industriell kapasitet.
Kinesernes egen overkapasitet innen nevnte områder legger nå et massivt press på europeisk industri gjennom økt import og tap av markedsandeler i andre markeder. Goldman Sachs anslår at disse utfordringene vil gi et negativt bidrag på 0,9 prosent for tysk BNP og 0,6 prosent for italiensk BNP over de neste fire årene. Konkurransen fra Kina forsterker de eksisterende utfordringene fra høye energikostnader og etterslepet i høyteknologiske investeringer.
Demografisk trender er en annen kritisk faktor. Den langsiktige potensielle vekstraten i Eurosonen anslås å ha falt til kun en prosent, og den kan å falle videre til 0,8 prosent innen 2030. En aldrende befolkning og krympende arbeidsstyrke gjør det stadig vanskeligere å skape bærekraftig vekst, med mindre produktivitetsveksten løftes betraktelig, noe som igjen henger sammen med innovasjonskraft og teknologi. Implementeringen av strukturelle reformer går tregt; bare elleve prosent av de over tre hundre anbefalingene fra Draghi-rapporten er gjennomført så langt.
Utsikter for det europeiske aksjemarkedet
Et rimelig godt økonomisk bakteppe kan gi støtte til aksjemarkedene. Fremgangen for europeiske aksjer de siste tre årene har likevel i hovedsak vært drevet av at aksjene har blitt dyrere, målt ved stigende verdsettelse som pris/inntjening. Inntjeningsveksten var trolig marginalt negativ i 2025, men ventes å stige kraftig i 2026. Fordi det er mindre rom for videre økning i pris/inntjening-forholdet, blir god inntjeningsvekst en nødvendighet.
Attraktiv verdsettelse i relativ forstand: Europeiske aksjer (MSCI EMU) handles til en P/E på rundt femten, noe som sammenlignet med egen historikk er langt mindre dyrt enn det amerikanske markedet. Analytikerne venter over elleve prosent inntjeningsvekst for europeiske aksjer i år, opp fra antatt negativ vekst i 2025. Økt offentlig pengebruk i Tyskland kan gi positive ringvirkninger til selskaper innen forsvar, industri og infrastruktur. Utfordringer kan være at sentralbanken har nådd rentebunnen for denne gangen, at markedsrentene kan stige som følge av god vekst og bekymring rundt statsfinansene i flere europeiske land, og at en sterk euro kombinert med relativt sett høye energipriser og kinesisk konkurranse, bremser eksportsektorens konkurransekraft.
Hva betyr dette for deg som investor?
Det europeiske aksjemarkedet utgjør samlet sett om lag 11-12 prosent av det globale aksjemarkedet. USA utgjør rundt 65 prosent, mens emerging markets står for omtrent 11 prosent. Med hensyn til sektorsammensetning er det europeiske markedet preget av verdiaksjer innenfor finans, helsetjenester, forbruksvarer, industri, materialer og energi. IT-sektoren utgjør 27 prosent av verdensindeksen, men bare syv prosent av MSCI Europe. Vi anbefaler bred risikospredning og det å ligge nær sammensetningen av verdensindeksen har historisk vist seg å være en god strategi for de fleste.
Vil du holde deg oppdatert på finans og økonomi i 2026? – Få ukeskommentaren på e-post hver fredag: meld deg på her.