Et koordinert angrep fra USA og Israel har utløst kraftig iransk gjengjeldelse og økt geopolitisk spenning i Midtøsten. Dette bidrar til usikkerhet i finansmarkedene, spesielt knyttet til oljeforsyning og oljepriser, og hvordan dette på sikt kan påvirke global inflasjon, renter og valuta.
Situasjonen er under utvikling og kan endres raskt. Under er en foreløpig vurdering basert på det vi vet så langt.
Risikofaktorer og mulige smitteeffekter
1. Oljemarkedet blir avgjørende
Oljeprisen er den viktigste kanalen for hvordan konflikten påvirker verdensøkonomien. Det er to hovedscenarioer:
- Begrenset omfang: Hvis kun Irans egen oljeeksport strupes, hevder flere analytikere at oljeprisen kan stabilisere seg rundt nåværende 80 dollar fatet. Oljeprisen hadde steget også i forkant av angrepene. Iran produserer om lag 3,45 millioner fat om dagen – under 3 % av global produksjon
- Mer alvorlig omfang: Hormuzstredet er verdens viktigste maritime flaskehals, der omtrent en tredjedel av verdens sjøbårne olje (rundt 15 millioner fat daglig) og store mengder flytende naturgass (LNG) transporteres. Fartsåren er også viktig for transport av innsatsfaktorer til blant annet gjødsel og aluminium. Selv om stredet historisk sett aldri har vært helt stengt, vil en blokkering utgjøre et sjokk som kan presse oljeprisen over 100 dollar fatet. Iranske myndigheter har uttalt at stredet ikke er stengt, men to tankskip i området skal ha blitt angrepet med raketter og kraftig økte priser på skipsforsikring og/eller risikovurderinger begrenser likevel trafikken. En enda større risikofaktor for oljemarkedet er om Iran angriper oljeinstallasjoner og infrastruktur i regionen.
2. Inflasjon og sentralbankenes vurderinger
En kraftig økning i energiprisene truer med å puste liv i inflasjonen, og kan påvirke sentralbankenes evne til å kutte styringsrentene:
- USA (Federal Reserve): Hvis oljeprisen når 100 dollar fatet, anslås det at den amerikanske inflasjonen kan presses opp mot over 4 %. Dette vil med stor sannsynlighet føre til at den amerikanske sentralbanken utsetter eller avlyser planlagte rentekutt senere i år.
- Europa og Storbritannia: For Europa kan høyere olje- og særlig LNG-priser, skape ny inflasjonsfrykt. Europeiske gasspriser stiger over 20% i morgentimene mandag. Den europeiske sentralbanken (ECB) har likevel et visst handlingsrom siden kjerneinflasjonen i Eurosonen nylig lå på lave 1,7 %.
3. Økonomiske konsekvenser?
- Svekket global vekst: Økonomiske modeller indikerer at for hver vedvarende økning på 10 dollar i oljeprisen, svekkes den globale økonomiske veksten med 0,10 til 0,20 prosentpoeng over de neste 12 månedene. Det er for tidlig å si hvorvidt oljeprisen holdes høy. Et eventuelt regimeskifte i Iran i tråd med USA og Israel sine ønsker, kan derimot gi et betydelig oljeprisfall.
- Aksjemarkedet: Aksjemarkedene var nervøse også før angrepene, med bredt nedsalg i amerikanske bank- og teknologiaksjer knyttet til bekymringer rundt AI og kredittmarkedet før helgen. En vedvarende militær konflikt i Midtøsten kan løfte usikkerheten ytterligere, og en vedvarende økning i energipriser kan på sikt dempe global vekst og selskapsinntjening.
4. Mot sterkere dollar?
Historisk har den amerikanske dollaren fungert som en trygg havn under geopolitiske kriser og energisjokk i Midtøsten. Flere analytikere tror dollaren vil styrke seg mot andre valutaer med om lag 0,5 til 1 % for hver 10 % oljeprisen stiger. Dollaren styrker seg mandag formiddag, også mot norske kroner. For norske investorer med globale porteføljer vil en sterkere dollar isolert sett kunne dempe et mulig verdifall i aksjefond notert i dollar, målt i norske kroner.
5. Formildende faktorer:
- USA er mer eller mindre selvforsynt: Takket være skiferolje-revolusjonen kontrollerer USA i stor grad sin egen energitilgang. USA er i dag verdens største oljeprodusent, og kun 17 % av USAs energiforbruk er i dag importert, det laveste på 40 år.
- Solide reserver og tilbudsoverskudd: Før konflikten brøt ut, var det mer enn nok olje i markedet. Flere analytikere har forventet et betydelig tilbudsoverskudd av olje i 2026 på grunn av svak etterspørsel og økt produksjon. OPEC+ varslet søndag en produksjonsøkning på 206.000 fat per dag fra april som reaksjon på konflikten, men dette var noe mindre enn forventet på forhånd.
- Kina har store oljelagre: Kina, som er den største kjøperen av olje fra Midtøsten og Iran, har bygget opp massive strategiske petroleumsreserver de siste to årene, noe som kan bidra til å dempe et umiddelbart prissjokk. I tillegg har USA strategiske reserver på 415 millioner fat som kan frigjøres i inntil tre måneder ved behov. Trump-administrasjonen uttalte søndag at dette enda ikke er aktuelt.
- Verdensøkonomiens motstandsdyktighet: Til tross for handelskrig, tollmurer og tidligere geopolitiske kriser de siste årene, har den globale økonomiske veksten vist seg å være bemerkelsesverdig robust.
- Begrenset resesjonsfare: Selv om oljeprisen så langt har steget opp mot 80 dollar fatet, er det mye som taler for at verdensøkonomien ikke står overfor et oljeprissjokk som fører til en global resesjon som i 1973. Verdensøkonomien tåler en oljepris på 80-100 dollar fatet relativt godt, spesielt fordi USA ikke lenger er like avhengig av olje fra Midtøsten, samt gjennomgående høyere energieffektivitet.
- Styringsrentene kan holdes høyere lenger: Vedvarende høye olje- og gasspriser kan føre til at sentralbankene blir mer forsiktige med å senke styringsrentene. Dette selv om oljeprisendringer ofte blir sett på som midlertidige. Risikoaversjon i finansmarkedene kan likevel gi økt etterspørsel etter statsobligasjoner, som igjen kan virke økonomisk stimulerende ved at markedsrentene trekker ned. Den amerikanske tiårige statsrenten har falt til under 4% – det laveste nivået siden oktober 2024. Vedvarer prisoppgangen på olje og gass, kan likevel inflasjonsfrykt veie tyngre, og trekke markedsrentene opp.