Åpenhetsloven: Setter ny standard for åpenhet og informasjonsutlevering

Skrevet av Philip Mitchell

I en tid preget av økende bekymringer rundt ansvarlighet, åpenhet og etisk forretningspraksis har Norge satt en global presedens for åpenhet og informasjonsutlevering med innføringen av Åpenhetsloven. EU jobber med tilsvarende lovgivning, men denne er ikke forventet å tre i kraft før tidligst 2024.  Loven er viktig for både leverandører og investorer fordi den styrker tilliten, reduserer risiko og driver frem bærekraftig forretningspraksis.

Åpenhetsloven er en norsk lov som har som mål å sikre åpenhet og tilgang til informasjon om menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden. Den gjelder både offentlige enheter og private selskaper som tilbyr varer eller tjenester i Norge, forutsatt at de er over en viss størrelse (oppfyller to av tre kriterier: salg på NOK 70 millioner, netto eiendeler på NOK 35 millioner eller over 50 heltidsansatte). Den gjelder også for utenlandske selskaper som tilbyr sine tjenester i Norge.

Må rapportere årlig

Loven pålegger selskaper å kartlegge og vurdere hvordan menneskerettigheter og arbeidsforhold er ivaretatt gjennom hele selskapets verdikjede, såkalte aktsomhetsvurderinger. Selskapene må også rapportere på hvilke tiltak som er iverksatt for å beskytte menneskerettigheter og hvor effektive de har vært. Samtidig er de forpliktet til å svare på forespørsler fra allmennheten rundt deres aktsomhetsvurderinger.

Alle selskaper som omfattes av loven, må årlig publisere en rapport på sine nettsider. Selv om loven offisielt trådte i kraft 1. juli 2022, er rapporteringsfristen for selskapene satt til 30. juni 2023. Dette betyr at omtrent 9 000 selskaper må rapportere bare fra Norge. Noen er allerede i mål, men vi vil sannsynlig se en strøm av rapporter i løpet av neste måned.

I praksis innebærer dette at de som rammes av loven må engasjere seg mer i forsyningskjeden, for å fastslå om det foregår (eller kan forekomme) brudd på menneskerettighetene og i så fall hva som blir gjort med det.

Har spurt alle viktige leverandører

Formue har sendt spørreskjemaer til alle våre viktigste leverandører (over 250) der vi har bedt om informasjon om ulike bærekraftrelaterte spørsmål, men med spesiell oppmerksomhet på menneskerettigheter og arbeidsforhold (som varslingssystemer og styrende dokumentere til KPIer som dokumenterer utskiftning av ansatte, mangfold, likestilling og anti-korrupsjon). Hvis vi har leverandører som vi vurderer kan ha høyere risiko for brudd på menneskerettighetene, stiller vi ekstra spørsmål.

I de fleste tilfeller har leverandørene fått lignende spørsmål fra andre kunder, og prosessen har vært relativt enkel. I noen tilfeller møter vi imidlertid motstand, enten på grunn av manglende informasjon eller fordi det kan være noe å skjule. Vi er tydelig overfor leverandørene at vi ønsker å samarbeide, og dersom vi vurderer at leverandører ikke oppfyller våre informasjonskrav kan det ende med opp med at vi avslutter kontrakten.

Økt tillit blant leverandører

Leverandører som opererer i Norge, ser nok de største fordelene med Åpenhetsloven. Loven utjevner spillereglene ved å fjerne uklare praksiser som ellers kan favorisere visse leverandører og hindre konkurranse på like vilkår. Med tilgang til mer detaljert informasjon rundt menneskerettigheter vil selskapene enklere kunne vurdere eksisterende og nye leverandører. Selskaper som ikke tar dette på alvor vil dermed få en svekket konkurransekraft i norsk næringsliv. Åpenhet i innkjøp fremmer også tilliten mellom leverandører og deres kunder. Det fremmer samarbeid og styrker langsiktige relasjoner og omdømme til dem med høye etiske standarder. Åpenhetsloven vil derfor gi et mer robust og bærekraftig leverandør-økosystem, og forhåpentligvis styrke arbeidstakernes rettigheter i den globale forsyningskjeden.

Styrking av informerte investeringsbeslutninger

Åpenhetsloven i Norge vil også spille en avgjørende rolle for å styrke investorers tillit. Transparente innkjøpspraksiser er en viktig indikator på god styring og eierskap. Investorer, enten de er nasjonale eller internasjonale, søker pålitelig informasjon før de tar strategiske beslutninger.

Det er vanligvis mer oppmerksomhet på miljøhensyn når det gjelder ESG-investeringer, og vi i Formue prioriterer også klima høyt i vårt arbeid med bærekraft . Men vi er også tilhengere av en såkalt “rettferdig overgang”, der personer som er negativt eksponert for den globale energiomstillingen, trenger beskyttelse mot ringvirkningene. Med økt oppmerksomhet rundt menneskerettigheter og denne viktige delen av bredere bærekraftfaktorer, muliggjør Åpenhetsloven en grundigere due diligence for investorer når det kommer til risiko og vurdering av potensielle muligheter.

Del artikkel

Philip Mitchell Senior Sustainability Advisor

Philip har jobbet i finansbransjen i over 26 år, og med spesielt fokus på bærekraft fra 2019. Han er en del av Formues Nordic Sustainable Ownership Center og gir rådgivning til finansielle kunder rundt netto null-planlegging, regulatorisk rapportering og engasjement.

Kontakt oss