Ser vi bort fra den tilsynelatende alternative politiske virkeligheten i USA, er Trumps ønske om å redusere offentlige utgifter i seg selv beundringsverdig. Vedvarende budsjettunderskudd i en tid med lav arbeidsledighet og høye renter er ingen politisk suksessoppskrift. Likevel er sannsynligheten for at de lykkes med balansekunsten lav.
Kort oppsummert
- USA sliter med et enormt budsjettunderskudd: Staten bruker 1.900 mrd. USD mer enn den har i inntekter.
- Trump har satt DOGE («Department of Government Efficiency») som ledes av Elon Musk til å kutte offentlig pengebruk for å redusere underskuddet. Målet er å kutte 2.000 mrd. USD, men hittil har DOGE redusert utgiftene med bare en brøkdel av dette.
- Kuttene har rammet DEI-programmer (mangfold, likeverd og inkludering), bistand, nødhjelp, klimatiltak, og medisinsk forskning og utdanningsdepartementet og «forbrukertilsynet» er nedlagt.
- Flere av kuttene har utløst søksmål, og Musk har interessekonflikter fordi DOGE har kuttet i reguleringsorganer som tidligere har bøtelagt hans selskaper.
- Fire grunner til at kuttene vil bli vanskelige ifølge Gavekal Research: Diskresjonære utgifter er allerede lave, demografisk utfordring, økte renteutgifter, skattekutt kan svekke inntektene og effekt på finansmarkedet.
- Lykkes de, kan lavere budsjettunderskudd bidra til lavere renter, svakere dollar og styrket eksport. Mislykkes de, kan høy inflasjon og høye renter skape usikkerhet, men en sterk økonomi kan likevel holde finansmarkedene oppe.
- Uansett vil høyere renter gjøre det vanskeligere for selskaper med høy gjeld, og investorer bør spre risikoen bredt. Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Kontakt oss her.
Renteutgifter større enn forsvarsbudsjettet
I dag bruker den amerikanske staten omtrent 1.900 milliarder dollar mer i offentlige utgifter enn de har inntekter. Som en andel av BNP tilsvarer underskuddet over seks prosent, det største siden andre verdenskrig med unntak av under pandemien. Underskuddet må finansieres med mer statsgjeld, penger lånt inn til statskassen gjennom utstedelse av statsobligasjoner. Som jeg har skrevet om tidligere er det frykt for en statsgjeldskrise hvis underskuddene eskalerer. Allerede i dag bruker staten mer på betjening av renteutgifter (950mrd. USD) enn på forsvaret (850mrd. USD).
Meld deg på her og få ukeskommentaren på e-post hver fredag:
Verdens rikeste mann skal kutte utgiftene for røkla
DOGE («Department of Government Efficiency») ledes av Elon Musk som er satt til å redusere det Trump kaller offentlig pengesløsing. Tanken er at budsjettunderskuddet skal minskes ved å dempe offentlige utgifter, samtidig som importtariffer løfter inntektene. Dette skal igjen bidra til å finansiere skattelettelser.
Målsetningen er å kutte utgiftene med 2.000 milliarder dollar. Så langt har de i følge The Economist kuttet et sted mellom syv og førti milliarder dollar, hvorav en god andel er relatert til «DEI»-tiltak, altså mangfold, likeverd og inkludering. Ellers har kuttene vært rettet mot å legge ned departementet som styrer bistand og nødhjelp, kutt i utdanningsdepartementet, kutt i klimatiltak og klimaforskning, nedleggelse av «forbrukertilsynet» og kutt i bevilgninger til medisinsk forskning. Flere inngrep har utløst reaksjoner fra rettsapparatet, og flere dusin søksmål er rettet mot Trump og DOGE. Musk har åpenbare interessekonflikter fordi flere av de offentlige instansene han skal rense opp i, tidligere har bøtelagt hans selskaper. Flere ansatte som har granske Musk sine selskaper har fått sparken. Musk sine selskaper har statlige kontrakter verdt rundt 20 milliarder dollar.
Drømmen om balanse
Den amerikanske statens budsjettunderskudd har økt siden det sist var i pluss for 25 år siden. Den gang var det President Clinton som ville balansere budsjettet, og det ble mulig ved høy økonomisk vekst, stigende skatteinntekter fra boblen som blåste opp i aksjemarkedet, og fallende renter. Budsjettbalansen gikk fra minus 4,5 prosent av BNP i 1992 til et overskudd på 2,3 prosent i 2000.
Analytikerne i Gavekal Research mener det er fire grunner til at Elon ikke vil lykkes slik Bill gjorde:
1.) Diskresjonære (bevilgninger som bestemmes fra år til år) utgifter er allerede nær rekordlave nivåer som andel av BNP, på rundt seks prosent, samme nivå som da Clinton avsluttet sine innstramminger. Trump har sagt han ikke ønsker å kutte i obligatoriske utgifter som trygd og pensjon («Social security») eller offentlig helseforsikring («Medicare & Medicaid»). Jo mer den diskresjonære pengebruken skal kuttes videre, desto vanskeligere kan det bli å få politisk aksept, uten at dette virker å bry den nye administrasjonen nevneverdig. Musk har til tross for dette varslet mulige kutt i alle deler av statsbudsjettet, inkludert innen helse, trygd, pensjoner og forsvaret.
2.) Demografisk motvind i form av at antallet innbyggere som pensjonerer seg øker mer enn de som går inn i arbeidsstyrken. Mens pensjonister belaster det offentlige systemet mer enn de som er i arbeidsfør alder, og samtidig bidrar mindre med skatteinntekter, vil utgiftene stige mer enn inntektene de kommende årene. Dette var motsatt gjennom 90-tallet, da arbeidsstyrken vokste langt raskere enn antallet nye pensjonister.
3.) Drivkrefter trekker opp statens renteutgifter, dette i motsetning til gjennom 90-tallet. Demografiske trender kan trekke rentene opp ved at de som er i arbeidsfør alder gjerne sparer, mens pensjonister i større grad finansierer forbruk ved å ta fra tidligere sparing. Stigende gjennomsnittsalder i befolkningen kan derfor bremse etterspørselen etter statspapirer og løfte statsrentene.
Øvrige drivkrefter er de enorme investeringene i kunstig intelligens og datasentre, samt reindustrialisering og etablering av kortere forsyningskjeder i kjølvannet av geopolitisk spenning og flaskehalsene etter pandemien. Store investeringer er kapitalkrevende og kan trekke opp prisen på penger, også fordi etterspørselen etter statsobligasjoner blir mindre. Økte bevilgninger til forsvaret og planlagte skattekutt kan gi høyere økonomisk vekst og økt inflasjons- og rentepress.
4.) Skattekutt kan dempe statens inntekter. Sterk økonomisk vekst og kraftig oppgang i aksjemarkedet løftet skatteinntektene gjennom 90-tallet, noe som gjorde det lettere for Clinton å balansere budsjettet. Fremover har Trump signalisert et ønske om å holde inntektsskatten lav, samt senke selskapsskatten. Innføring av importtariffer kan gi inntekter som kompenserer, men import utgjør bare 14 prosent av BNP.For at dette skal monne må tariffene være svært høye, samtidig som importmengden forblir uendret til tross for økte priser.
Hva kan dette bety for finansmarkedene?
Skulle Musk og Trump lykkes med å få ned budsjettunderskuddet kan det dempe amerikanske statsrenter av to ulike grunner. Staten ville ikke ha behov for å utstede så mye ny statsgjeld, noe som kan presse obligasjonskursene opp og rentenivået ned.
En innstrammende finanspolitikk kan samtidig bremse farten i amerikansk økonomi, noe som også kan trekke renteforventningene ned. Lavere renter ville ikke bare redusert statens renteutgifter, men også svekket den amerikanske dollaren, noe som kunne gitt medvind for amerikansk eksportindustri. Et mindre budsjettunderskudd er definitivt en fornuftig ambisjon for Trump.
Mislykkes Musk og Trump kan resultatet derimot bli nytt inflasjonspress og et vedvarende høyt rentenivå, en fortsatt sterk dollar og bekymringer rundt amerikanske statsfinanser. Politikken Trump legger opp til kan samtidig understøtte en sterk amerikansk økonomi, som jo er avgjørende for stemningen i finansmarkedene. Et høyt rentenivå er lettere for finansmarkedene å absorbere så lenge økonomien går bra.
Uansett hva de neste fire årene byr på av overraskelser, vil et relativt høyt rentenivå skille klinten fra hveten i næringslivet i større grad enn før. For langsiktige investorer blir dette et argument for bred risikospredning på tvers av og innad i flere ulike investeringskategorier. Det er samtidig umulig å forholde seg til den rådende kakofonien av til dels sjokkerende utspill fra Trump & Co. til å ta veloverveide investeringsbeslutninger. Verden er definitivt blitt et mer usikkert sted, men utfallsrommet er ikke bare i negativ retning. Aksjemarkedet er en av de beste spåkulene vi har, og kursene er høyere enn de var ved årsskiftet. Det er et positivt tegn.