Partnership for Change (PfC) er en norsk ideell organisasjon, registrert i Stiftelsesregisteret, som ble etablert i 2012 av Ingrid Stange. Organisasjonen jobber for å sikre kvinner og unge økonomisk uavhengighet gjennom å bidra til bærekraftige samfunn, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, og operasjonell virksomhet i Myanmar og Etiopia. PfC har også etablert en egen organisasjon i USA.
Formuesforvaltning har siden etableringen vært stiftelsens nære samarbeidspartner. Vi tok en prat med stiftelsens leder, Anne-Karin Nygård, for å høre mer om visjoner, prosjekter og hvordan de lykkes med å nå stiftelsens målsettinger.
Hva er PfCs visjon og målsetting?
– PfCs visjon og målsetting er å bidra til økonomisk uavhengighet for kvinner og unge. Vår strategi bygger på at PfC former partnerskap og gir operativ, strategisk og finansiell støtte til utvalgte prosjekter, slik at det er mulig å skape arbeidsplasser og bygge kompetanse for arbeid. Vi tror at sosial og økonomisk utvikling best skjer gjennom at mennesker får tilgang til det sett av verktøy som skal til for å bygge egne, bærekraftige samfunn, forteller Anne-Karin. – Vi jobber med å bygge kompetanse gjennom utdannings- og opplæringstiltak. Type tiltak og hvilke fagområder det gis opplæring i, avhenger av hva som er relevant i det enkelte området. Tiltakene er av ulik varighet. Vi arbeider også med utdanning for unge, spesielt de som faller ut av skolen tidlig på grunn av økonomi eller andre faktorer, sier hun.
PfCs metode og partnere
– PfC er nær 100 prosent finansiert av det private, med stiftelser, næringsliv og enkeltpersoner som bidrar inn i organisasjonen. For å igangsette prosjekter søker PfC partnerskap med visjonære og løsningsorienterte mennesker og virksomheter på tvers av sektorer, landegrenser og bakgrunner, forklarer Anne-Karin.
PfCs modell forener forretningstankegang med sosial effekt.
– I tillegg til Formuesforvaltning og andre nasjonale bidragsytere har vi lokale partnere i Myanmar og Etiopia. Vi jobber sammen med dem for å sikre kvalitativt innhold i prosjektene, og for å bygge organisasjonene lokalt. På den måten bidrar vi også til å bygge og utvikle siviliserte samfunn, som er en viktig del av å skape et demokrati, forteller hun. – Good Samaritan Training Center er en ideell organisasjon i Etiopia som vi har samarbeid med. Organisasjonen tilbyr utdanning for unge kvinner i landet, der de fleste av disse er unge mødre. De tilbyr opplæring innenfor kokk- og serviceyrker i tillegg til frisørutdannelse og utdannelse innenfor tekstil. Alt dette er relevant kompetanse som gir arbeid etter endt opplæring, sier Anne-Karin. – Når det gjelder vår finansiering av prosjekter kan vi gi grunnstøtte, gaver og/eller oppstartstøtte. I tillegg kan vi gi lån og garantier. Vi formidler kontakt med investorer hvis det er det som er behovet, men vi jobber ikke med mikrofinans eller mikrolån, presiserer hun.
Hvorfor satse på kvinner?
– Det er flere gode grunner til å satse på kvinner når det kommer til kompetanse og arbeid. Den første er at i landene der vi er til stede, er det påvist at når kvinnene begynner å tjene penger, så bruker de 80-90 prosent av midlene sine på familien. Dette i form av at barna får skolegang, helsehjelp, mat med mer. Dette bidrar også til å bygge opp lokalsamfunnet. Dessverre er det ikke slik at mennene gjør det samme i de samfunnene stiftelsen jobber i, sier PfC-lederen. – En annen god grunn er jo at det ikke er så lurt å ekskludere 50 prosent av befolkningen. Kvinner jobber ofte hardt og ulønnet i den uformelle sektoren. I de landene der det finnes et skattesystem, vil det å få inn kvinner på arbeidsmarkedet bidra til skatteinntekter for landet, forklarer Anne-Karin. – Når kvinner blir økonomisk uavhengige og kan bli ledere av eget liv, tar de også mer grep på egenhånd. Når de innser at de kan stå på egne ben, får de for eksempel styrke til å bryte ut av voldelige forhold, legger hun til.
Hvilke prosjekter jobber PfC med?
– PfC jobber med mange ulike prosjekter i Myanmar og Etiopia. Vi har vært tilstede i Myanmar siden 2012 og i Etiopia siden 2014. Vi har både små og store prosjekter, der alle er rettet inn mot å oppnå økonomisk uavhengighet for kvinner og unge. Vi tenker langsiktig, forteller Anne-Karin. – Ny norsk utviklingspolitikk sender to klare signaler fra norske myndigheter. Den ene er å få det private næringslivet om bord for å skape arbeidsplasser og bærekraftige investeringer i ulike utviklingsprosjekter. Det andre er at mer penger må komme frem til de lokale organisasjonene uten for mange mellomledd. På mange måter vil jeg si at PfC er tilsvaret på norsk utviklingspolitikk på grunn av måten vi jobber på, sier hun. – Det viktigste parameteret på at vi har lykkes er når det ikke lenger er behov for oss. Når virksomheten står på egne ben og har bærekraftig drift, kan vi trekke oss ut. Dette er det ultimate målet for en bærekraftig utvikling. Det er mange prosjekter jeg kunne nevnt som eksempler, men jeg trekker frem disse tre:
- Et av de første prosjektene vi hadde i Myanmar var med en kvinnelig gründer som ønsket å etablere en hotellfagskole og et hotellkompleks. PfC var med å etablere hotellfagskolen ved at vi ga støtte til oppstart og sørget for drift det første året. Vi ga også stipend til de elevene som gikk på skolen det første året, og 250 000 dollar i lån for å bygge hotellkomplekset. Nå går hotellet og skolen rundt på egenhånd. Det uteksamineres 48 studenter fra skolen hvert år. Mange av disse får jobb i hotellkomplekset, som heter Heritage House, mens noen får jobb andre steder. Vi har allerede fått tilbake 100 000 dollar av de totalt 250 000 som vi lånte bort, som vi da kan bruke på andre prosjekter.
- Gjennom stiftelsen Et rikere liv fikk vi i 2015 midler til å etablere en restaurant i Bahir Dar, Etiopia. Restauranten ligger ved Lake Tana, som er et populært turistområde. I dette prosjektet etablerte vi restauranten og sørget for kompetansebygging til de kvinnene som skulle jobbe der. Nå er restauranten selvgående, og 75 kvinner er i arbeid.
- Yangon Bakehouse i Myanmar ble etablert av noen kvinner som ønsket å starte en “Starbucks”-liknende kjede i Myanmar. De ønsket at det skulle være en sosial virksomhet, og etablerte en ti måneders lang yrkesutdanning innenfor kokk- og servitøryrket, der de tar opp de fattigste og mest vanskeligstilte jentene i samfunnet til studiene. De lærer opp flere jenter enn det de selv har bruk for i Yangon Bakehouse, slik at noen kan få seg jobb andre steder. Disse blir fulgt opp av et seksmåneders oppfølgingsprogram, for å sikre at de blir stående i jobb etter utdannelsen. PfC sin rolle i dette har vært å bidra til å utvikle programmet på skolen og ha ansvar for deler av undervisningen, spesielt engelskundervisningen. Vi har også samarbeidet med Drueklasen, som er et norsk restaurantkonsern etablert av tre kvinnelige gründere. De har blant annet startet Olivia-restaurantene. Partnerarbeidet innebar at to av Drueklasens ansatte var i Myanmar i tre måneder for å jobbe med kompetanseutvikling i Yangon De utviklet også et profesjonelt pensum til yrkesutdanningen. I tillegg har PfC formidlet et lån slik at Yangon Bakehouse har kunnet bygge en kafé i lobbyen til Telenors hovedkvarter i Yangon.
På hvilken måte kan personer som skulle ønske det, delta i disse prosjektene?
– Alle som er fascinert av og enige i måten vi jobber på, visjonen og formålet vårt er hjertelig velkommen til å snakke med oss. Vi er interessert i partnerskap og bidrag fra alle som ønsker å være en del av den metoden vi jobber etter. Det må ikke nødvendigvis være finansiell deltakelse eller støtte, men det kan også være bidrag til kompetanseutvikling, forteller hun. – Vi er en ung og ny organisasjon. Dette betyr at vi er åpne for nye råd og gode idéer. I tillegg betyr det at vi har mulighet til å snu oss fort rundt hvis det er nødvendig, sier Anne-Karin.