Som i en James Bond-film har vi de siste ukene sett hvordan en enkelt maktperson har hatt verdensøkonomien og finansmarkedene i sin hule hånd. Nedturen i aksjemarkedet har vært voldsom, men det var renteoppgangen i statspapirene («bonds») som virkelig traff Trump sin smertegrense. At smertegrensen finnes er bra, men mange utfordringer gjenstår.
Dagene du ikke skal gå glipp av
I timene etter at Trump varslet utsettelse av gjensidige tollsatser, steg S&P 500-indeksen 9,5 prosent, mens teknologiindeksen Nasdaq steg 12,1 prosent. Dette var den beste børsdagen siden henholdsvis 2008 og 2001 – begge i kriseperioder.
Tilbake i tid har investorer som går glipp av de beste dagene i aksjemarkedet, mistet mye av den langsiktige markedsavkastningen. Siden 1930 har S&P 500 hatt en kursoppgang på over 23.000 prosent. Uten de ti beste dagene innenfor hvert tiår, ville avkastningen falt til skarve 67 prosent, ifølge statistikk fra Bank of America per 4. april.
- 2000 – 2010: S&P 500 falt 24 prosent – uten de ti beste dagene et fall på 62 prosent
- 2010 – 2020: S&P 500 steg 190 prosent – uten ti beste dagene 95 prosent
- Siden 2020: S&P er opp 57% – uten de ti beste dagene et fall på 13 prosent
De beste dagene kommer ofte i perioder med markedsuro. Siden 1995 har halvparten av de femti beste dagene kommet under et «bear-marked», altså et fallende marked. 28 prosent av de beste femti dagene kom i løpet av de to første månedene av en ny oppgangsperiode. Det bekrefter at det kan være uheldig å selge seg ut i urolige perioder, da det øker risikoen for at man går glipp av de beste dagene. Det aller beste er å unngå de svakeste dagene, men å få med de beste. Dessverre kommer gjerne de beste og dårligste om hver andre, og det er fånyttes å forsøke å tidfeste når de kommer.
Lysglimt gjennom mørke skyer
At Trump har en smertegrense for hvor dårlig ting kan bli i finansmarkedene og hvor mye press han tåler fra velstående tilhengere eller partifeller, er positivt. Det kan tross alt bidra til å begrense hvor ille ting kan bli i verdensøkonomien eller i markedene, basert på amerikanske politiske krumspring alene. Dessverre løser ikke «pausen» alle utfordringene han har skapt, og ved å heve tollsatsen på import fra Kina til 145 prosent, er verdens to største økonomier i praksis koblet fra hverandre med hensyn til gjensidig handel. Unntakene for smartelefoner, PC’er og annen elektronikk ryktes å være midlertidige. Den gjennomsnittlige tollsatsen i USA forblir på høyeste nivå på 100 år. Lite tilsier at kineserne har tillit til Trump, eller at konstruktive forhandlinger er forestående.
Syv av utfordringene som gjenstår
1.Kompliserte forhandlinger
Kan landene som nå skal forhandle med USA, stole på Trump og at avtaler vil holdes? Og hvor gode blir avtalene når det ifølge Trump-administrasjonen er over 70 land som nå står med lua i hånda, og det er kompliserte temaer som må løses på 90 dager? Forhandlingene om handelsavtalen med Mexico og Canada fra hans første periode, tok til orientering over to år.
2. USA-Kina konflikten vil gi store følger
Verdens to største økonomier virker låst i en intens handelskrig, noe som vil få store konsekvenser for amerikanske og kinesiske virksomheter, samt gi forstyrrelser i globale forsyningskjeder. Det er en negativ impuls til verdensøkonomien og som vil påvirke arbeidsmarkedene både i USA og Kina.
3. Forventingene til fremtidig inntjening kan gå ned
Tollsatsene vil løfte prisene på mange varer/produkter i USA. Goldman Sachs ser 45 prosent sannsynlighet for resesjon, og kun 0,5 prosent BNP-vekst i 2025. Hvis amerikansk økonomi svekkes videre, er forventningene til selskapsinntjening i USA og i resten av verden for høye. Nedjusteringer av inntjeningsestimater kan tynge aksjemarkedene. Ifølge Bank of America har signalet fra selskapene i USA siste tre måneder vært de svakeste siden april 2020.
4. Fortsatt stor usikkerhet vil prege investeringsviljen
Spenningen mellom USA og Kina, trusselen om økte tollsatser etter pausen på 90 dager, samt økt skepsis til Trump og hans administrasjon, betyr vedvarende usikkerhet som vil prege investeringsvilje og aktivitet i verdensøkonomien. Det har ikke blitt lettere for bedrifter å ta beslutninger om store kapitalinvesteringer.
5. Renten på amerikanske statsobligasjoner er høy
Selv om aksjemarkedene har steget etter «pause-nyheten», ligger renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid fortsatt på høye nivåer. Normalt ved resesjonsfrykt skal renten falle kraftig, fordi investorer rømmer fra aksjer til «trygge» statsobligasjoner. Dette driver kursene opp og rentenivået ned. Den siste uken har derimot verdien av statspapirer falt sammen med dollaren. Det er ulike forklaringer om hvorfor, men svekkes amerikansk økonomi, samtidig som statsrentene forblir høye, er dette en giftig kombinasjon for Trump og hans statsfinanser. Økonomisk nedgang gir lavere skatteinntekter og muligens økte utgifter til ledighetstrygd, mens et fortsatt høyt rentenivå vil løfte USA sine finansieringskostnader. Dette kan øke budsjettunderskuddet og statsgjelden videre, og kan i verste fall utløse økt bekymring blant investorer.
6. Trump bidrar til geo-økonomisk fragmentering og
Den amerikanske presidentens uforutsigbarhet og bøllete oppførsel har forsterket tendensen til geopolitisk splittelse. At små øyer i Stillehavet med kun pingviner som innbyggere ble ilagt tolltariffer, men ikke Russland, Cuba og Hviterussland, bekrefter hvordan Trump har snudd etablerte allianser og fiendebilder på hodet. Også dette skaper friksjon for det globale næringslivet. Ettersom det ikke finnes en konstitusjonell mulighet for å kaste sittende regjering i USA, vil denne administrasjonen ha makt i 3,5 år til. Trump sitt handlingsrom kan bli redusert hvis demokratene får flertall i Kongressen etter mellomvalget neste år.
7. Økende USA-skepsis blant investorer
At amerikanske aksjer, amerikanske dollar og verdien av amerikanske statsobligasjoner har falt i verdi samtidig er ekstremt sjeldent. Skepsis til Trump og mulige konsekvenser for amerikansk økonomi kan ligge bak. Utlendinger eier 18,5 prosent av det amerikanske aksjemarkedet og rundt 30 prosent av både stats- og selskapsobligasjoner utstedt i USA.
Oppgangsperioder har spist nedturene til frokost
Er det noe vi har lært de siste ukene, må det være å ikke tro at alt vi leser vil få store konsekvenser for våre investeringer. Det er ekstremt mye frem og tilbake, og grundige analyser som raskt blir «yesterdays news». Det vi nå er vitne til vil kanskje bli et underholdende film-manus om et år eller tre, men det er gode muligheter for at verden vil gå videre også denne gangen, og at rådende pessimisme etter hvert vil gi stafettpinnen videre til optimisme. Vi må ruste oss for fortsatt rufsete finansmarkeder, men husk at dårlige perioder ofte er en forutsetning for kommende gode perioder. Historisk har oppgangsperiodene spist nedturene til frokost.
