Den norske klesarven, kvalitetsgarderobene fra 50-, og 60-tallet, er i ferd med å gå tapt. Nå ønsker Jenny Skavlan gamle garderober fra Formues kunder og kontakter over hele landet med konseptet «Fra dødsbo til dødsfett».
Når noen faller fra, er det mye å håndtere. Hus og hytter med innbo skal ryddes og fordeles. Det er møbler, malerier, serviser, bøker – og på toppen av det hele: Klesskapene med gamle klær.
– Vi tenker på mye på disse interessant gamle garderobene av høy kvalitet som havner i gjenbrukscontainerne. Folk tror at når de legger noe i en gjenbruksboks så havner det i en norsk gjenbruksbutikk. Men bare mellom 10 og 20 prosent av posene åpnes, og mange sender alt rett ut. Problemet er ikke innsamlingsaktørene, men vårt overforbruk og overproduksjon. Nå er det bare et spørsmål om tid før det ikke er noe igjen av den norske klesarven, sier sier Jenny Skavlan, gründer av sybedriften Fæbrik og gjenbruksappen Tise.
Sørger over den norske klesarven
Formue møter Skavlan i den nyåpnede butikken til Fæbrik i Bjørvika i Oslo. Elegant antrukket i en herrebukse i ull hun har sydd inn. I butikken selges det vintage klær, mønstre, symaskiner og stoff. Håndverk, søm og gjenbruk er store lidenskaper. Nå mener hun det haster å redde det som er igjen av den norske klesarven.
– Folk vet ikke hva de skal gjøre med klærne om ingen i familien vil ha dem. De ser ikke verdien. Dette er ofte kvalitetsklær fra årtier hvor klær ble laget for å vare lenge. Buksene og genserne er ofte norskproduserte kvalitetsklær i ull. Når man ser på hvordan klær produseres i dag, er en gammel garderobe faktisk veldig verdifull, sier Skavlan.
– Vi hadde en norsk klesindustri som var veldig bra. Hvis noe er skreddersydd i Norge, så har ikke dette den samme verdien i et annet land. Dette er for eksempel norskproduserte kåper og klær laget for norsk klima som er sydd til norske kvinner som er lange og har brede skuldre. Klærne burde bevares lokalt, for det er vi som ser verdien og som har behov for klærne.
Kjøpte opp fem garderober
Konseptet «Fra dødbo til dødsfett» går ut på at Fæbrik får eller kjøper garderober fra dødsbo (og fra levende) som de reparerer og kuraterer. Klærne selges i butikken i Oslo. Tidligere i år ble fem garderober lagt ut for salg med navn og bilder av eierne.
Klessalg med mening: Her solgte Fæbrik klær fra fem dødsbo med bilder og historiene til eierne på veggen. Klærne var merket med navnet på tidligere eier.
– Kjøperne ble kjent med dem som hadde eid klærne. De synes det var verdifullt at klærne hadde en historie. Men det er mulig å holde eieren anonym hvis man ønsker det. Jeg tror mange av Formues kunder og kontakter har garderober er verdifulle og det hadde vært synd om de kaster disse klærne fordi de ikke vet at vi finnes, sier hun.
Oppfordrer til å ta kontakt
Fæbrik tar ikke imot ett og ett plagg. Man må ha en garderobe med litt størrelse for at det skal passe i konseptet.
– Og man trenger ikke være død, presiserer hun kjapt.
– Har man en garderobe som ikke passer eller ikke har plass til så ta kontakt med oss. Men det kan gjerne være bare basisplagg som skjørt, gensere og bukser. Mange tenker det er en haug med ullbukser, men i butikkene i dag finner man ingen ullbukser. Herregarderober er også kjempespennende.
Må være god butikk
Fæbrik startet med fire syglade damer som ønsket å gjøre det enkelt å ta bærekraftige klesvalg. I dag selger de symønstre, overskuddstekstiler, digitale sykurs, egne symaskiner og sysaker på nett, har vokst til 14 medarbeidere. Selskapet har kunder både i Norge, Sverige og Danmark. Skavlan er opptatt av å drive lønnsomt.
– Vi er veldig drevet av vekst fordi det skaper enda flere muligheter til å få effekt. Derfor utvikler vi hele tiden nye konsepter innenfor Fæbrik, sier hun.
–Det er mye frivillighet innenfor bærekraft og miljø. Det er en del av identiteten til mange. Vi er motsatt. Vi skal vise at vi kan tjene penger på det vi driver med. Fæbrik har flyttet til Bjørvika fordi vi skal vise at vi også har en plass her rett over bankene og konsulenthusene. Vi skal ikke gjemme oss i en kjeller og ikke ta betalt for jobben vi gjør. Vi har lyst til å gi enda flere mennesker mulighet til å jobbe med oss, og få seg en meningsfull grønn jobb.
Ta makten tilbake
–Å sy skal ikke redde klimaet i seg selv, men man blir en annen forbruker når man har lært seg håndverket. Man forstår forskjellen på plast og andre tekstiler. Plast er en luring – det ser ut som ull og silke. Når man syr forstår man hvordan ting er konstruert, sier hun.
–Når man har begynt å sy selv kan man ta makten tilbake. Da kan man fikse ting. Man kan kjøpe brukt og sy inn eller ut.
Hva kommer din generasjon til å etterlate seg av klær?
– Vi kommer til å etterlate oss utrolig uinteressante garderober nærmest uten verdi. Fordi man ikke har investert i plagg. Nye kvalitetsplagg koster enormt mye, så selvfølgelig handler man billige klær. Derfor bør man kjøpe brukte kvalitetsklær, som varer lenge og som har en verdi.