Ventetiden er endelig over! Kunstsilo åpnet dørene for publikum 11.mai 2024, og byr på en kunstopplevelse i et museum uten sidestykke i Norge. Vi tok en prat med direktør Reidar Fuglestad om det nye museumsbygget og hva som er i vente.
Bilde: Silokaia på Odderøya. Alan Williams Photography. Kunstsilo.
Fra Sørlandets kunstmuseum til Kunstsilo
Det nyeste tilskuddet til Norges storslåtte museumsbygg er faktisk en fortsettelse på Sørlandets kunstmuseum, som har eksistert i 20 år. Ideen om Kunstsilo ble skapt da Nicolai Tangen i 2015 ønsket å gi noe tilbake til sin fødeby Kristiansand, ved å deponere sin kunstsamling av nordisk modernisme til museet. Sørlandets kunstmuseum, en allerede veletablert og kompetent organisasjon, var i ferd med å vokse ut av sine lokaler. Derfor ble det naturlig å utvikle og utvide museet for å integrere Tangens samling. Dermed byttet Sørlandets kunstmuseum navn til Kunstsilo, men det har ikke bare vært en dans på roser og komme dit de er i dag.
– Det er naturlig at enhver bruk av offentlige midler vekker diskusjon. Under bygningsprosessen ble museet mye omtalt, og møtte mye kritikk i mediene. Det tok syv år å ta museet fra en idé til et byggeprosjekt og til slutt å åpne det for publikum den 11. mai 2024., sier museumsdirektør Reidar Fuglestad til Formue.
– Vi opplever nå at det er mye mer positiv energi rundt prosjektet, og mange liker det de ser. Åpningen av Kunstsilo fikk en god mottakelse, og har hatt 25.000 gjester i utstillingen siden åpningen. Museet har fått god respons fra både besøkende og media, nasjonalt og internasjonalt. Vi håper den betydelige oppmerksomheten rundt Kunstsilo vil føre til flere besøkende og gjøre Kristiansand til en destinasjon for kunstinteresserte, sier han.
Prisvinnende arkitektur
Å bygge et nytt museumsbygg er ingen enkel oppgave. Museet skulle bli stort nok til å huse Sørlandets kunstmuseums egne samlinger, i tillegg til Tangen-samlingen. Kristiansand bystyre så potensialet i den gamle, prisvinnende kornsiloen fra 1935 på Odderøya. Tegnet av arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland, regnes siloen som et av de fremste eksemplene på funksjonalisme i Norge fra mellomkrigstiden. I 1939 mottok siloen den prestisjetunge Houens Fonds Pris for god arkitektur, og originaltegningene av siloen er i dag bevart på Nasjonalmuseet. Dette er en historisk bygning som måtte bevares, og dermed rehabiliteres på en måte som ivaretok dens arkitektoniske særtrekk.
– Det er veldig spennende at vi har tatt en gammel kornsilo og bygd den om til å bli et spektakulært museum, forteller Fuglestad.
Men utfordringene var mange; å bygge et lokale som oppfylte alle museets behov, rehabilitere en gammel bygning og bevare siloens ikoniske arkitektoniske elementer. Kunstsilo-prosjektet startet i 2016 med å utarbeide grunnlaget for ombyggingen, samle finansieringen til prosjektet og etablere en organisasjon som skulle drive det hele. Arkitekturkonkurransen ble avholdt samme år, og Mestres Wåge Arquitectes, et arkitektbyrå basert i Oslo og Barcelona, fikk tildelt det prestisjefylte oppdraget. Målet var å skape et unikt kulturelt landemerke samtidig som man utviklet et moderne og funksjonelt museumsbygg. Siloen selv var kjernen i hele prosjektet, og arkitekturen var designet for å fremheve siloen samtidig som den skal fremheve kunsten best mulig.
Har bevart arkitektoniske trekk
Et av de mest slående og gjenkjennelige arkitektoniske elementene ved den gamle siloen er de store betongsylinderne. For å bevare siloens karakteristiske arketoniske trekk kuttet de de nedre delen av de store betongsylinderne 20 meter over bakkenivå, som ga et stort åpent rom i første etasje – Silosalen. Utstillingsrommene er organisert rundt siloen, og besøkende opplever siloen og kunsten i sammenheng mens de beveger seg gjennom utstillingene, rundt, over og gjennom siloen. Materialene brukt i siloen er enkle og stilrene – betong, stål, glass og tre. Den gamle betongen som ble brukt i Kunstsilo har i stor grad blitt bevart som den var, og står i kontrast til de nye, presise arkitektoniske elementene.
Museets samlinger
I dag forvalter Kunstsilo tre kunstsamlinger: Sørlandssamlingen, Christianssands billedgalleri, og Tangen-samlingen med til sammen 7500 verk.
– Målet er å ivareta og formidle områdets kunsthistorie, samtidig som museet aktivt engasjerer seg i og bidrar til det dynamiske samtidskunstmiljøet i Agder-områdene. Med Tangen-samlingen er ønsket å utvikle kompetanse innen nordisk modernistisk kunst fra 1900-tallet, og å utforske hva nordisk modernisme betyr for kunsthistorien. Denne ambisjonen gjenspeiles i utstillingsprogrammet, sier Fuglestad.
For åpningsutstillingen falt valget på å stille ut Tangen-samlingen, som er den hittil største presentasjonen av samlingen under samme tak. I utstillingen møter man 621 verk av 218 kunstnere fordelt på 25 utstillingsrom. Samlingen består av over 5.000 verk samlet over 25 år av Tangen. Den strekker seg fra 1910 til 1990, reflekterer en svært dramatisk tid i verdenshistorien, også for de nordiske kunstnerne. Situasjoner, tidsperioder og uttrykksformer som representerer denne epoken, er gjenkjennelige i samlingen. Blant kunstnerne som inngår er Anna-Eva Bergman, Asger Jorn, Synnøve Anker Aurdal og Gunnar S. Gundersen.
– Nysgjerrigheten for Tangen-samlingen var stor, og den har ikke vært vist tungt samlet noe sted, så da måtte vi benytte anledningen til å gjøre det nå, forklarer Reider Fuglestad.
Kunstsiloen fremover
Direktøren for Kunstsilo har ambisjoner om høy aktivitet med hele åtte utstillinger årlig, med to hovedsatsingsområder: å bevare og formidle Kristiansands regionale kunst og historie til et bredt publikum, samt å presentere kunsthistorie i Norden fra 1900-tallet frem til i dag. Kunstsilo skal være et mangfoldig museum som presenterer skiftende utstillinger om ulike temaer og epoker.
I september åpner utstillingen Playing with fire: Edmund de Waal og Axel Salto med verk av den britiske keramikeren de Waal i dialog med verk av den danske modernisten Salto. Møtet mellom en britisk samtidskunstner og en dansk keramiker fra 1900-tallet vil plassere nordisk håndverk i en global kontekst, og utforske den nordiske innflytelsen på samtidskunsten.
Prisutdelinger
I tillegg skal museet dele ut Sparebanken Sør Kunstnerpris til unge kunstnere fra Agder. De nominerte kunstnerne får muligheten til å vise frem sine verk i et av Kunstsilos utstillingsrom, og prisvinneren mottar 150.000 kroner. Tradisjonen tro får også publikum muligheten til å stemme på sine favoritter og kunstneren med flest stemmer vinner Publikumsprisen på 50.000 kroner.
Et samarbeid mellom Kunstsilo og Lumen Art Projects, skal fremheve kunstnere som arbeider med teknologi. Det reflekteres i kommende utstillingsprogram, og Lumen Awards vil bli utdelt på Kunstsilo neste år. Interessen for digitale plattformer og ny teknologi gjenspeiles også i Kunstsilos formidlingsprogram. I år presenteres et unikt digitalt formidlingsprosjekt med søkelys på et sentral verk i samlingen: Tivoli (1935) av Reidar Aulie prosjekteres over fire vegger og gulv, med surround-lyd som formidler kunsthistorien på en ny måte.
Byens nye møtested
Kunstsilo har en ambisjon om å være det nye kulturelle samlingspunktet i Kristiansand. Museet har utvidede åpningstider – tre dager i uka holder de åpent til kl. 21.00, og du kan oppleve hele første etasje uten å måtte kjøpe inngangsbillett. I tillegg har Kunstsilo en restaurant samt baren Panorama i øverste etasje, som gir en fantastisk utsikt over byen og fjorden.
Utover utstillingene utvikler Kunstsilo et arrangementsprogram kalt Kunstsilo Live. Dette programmet tilbyr nye formidlingstilbud, arrangementer, konserter, kunstnersamtaler, dans og performance. Programmet vil ha stor variasjon gjennom hele året og være noe for alle aldersgrupper, fra barn og ungdom til voksne.
Følg med på Kunstsilos nettsider for siste nytt fra museet.