For de fleste investorer betyr det kortsiktige lite, selv om det ofte er det vi ofte er mest opptatt av. Langt større betydning har økonomien og markedenes utvikling over de neste 5-10 årene. For nærsynte har retningen blitt mer utydelig, mens en mye omtalt rapport om fremtidig avkastning fortsatt peker i retning av hyggelige muligheter for de langsynte.
Fin høst i aksjemarkedene
For globale aksjer ble oktober gjennomgående sterk, med unntak av Oslo Børs som har hatt en relativt tung periode. Nye toppnoteringer ble nådd i USA, med drahjelp fra forventninger om at de enorme AI-investeringene vil bli lønnsomme, samtidig som de fleste kvartalsrapporter overrasket positivt for tredje kvartal.
Europeiske markeder nådde historiske toppnoteringer tidlig i oktober, men har gradvis blitt mer tynget av relativt sett svak selskapsinntjening. Mens analytikerene venter ni prosent vekst i selskapsinntjeningen for amerikanske aksjer i 2025 og 14 prosent neste år, er forventningene for de europeiske børsene på magre 0,8 prosent i år, dog likevel ti prosent i 2026. Aksjer i fremvoksende økonomier har hatt et forrykende år og er opp over 28 prosent målt i lokal valuta siden årsskiftet, drevet av blant annet svakere dollar og etterspørsel etter risikospredning utenfor USA. Inntjeningsutsiktene er hyggelige for vekstmarkedene med 13 prosent forventet inntjeningsvekst i år og 16 prosent neste år.
På kort sikt kan det synes som om stemningen blant investorer er en dragkamp mellom ulike krefter; vedvarende optimisme rundt mulighetene knyttet til kunstig intelligens og positive signaler fra verdensøkonomien på den ene siden, mot den høye prisingen av teknologigiganter, mangelfull økonomisk statistikk fra USA på grunn av nedstengningen av offentlige institusjoner, samt signaler om svakhetstegn i det amerikanske arbeidsmarkedet på den andre.
Hvilken avkastning kan vi forvente de neste 10-15 årene?
Hvert år utbroderer investeringsbanken J.P. Morgan sine langsiktige forventninger for avkastning fra ulike typer investeringer. Utgaven for 2026 tegner et bilde av moderat optimisme, der de forventer en årlig gjennomsnittlig avkastning på syv prosent for globale aksjer målt i dollar de neste 10-15 årene. Drivkreftene vil være god lønnsomhetsvekst for de største selskapene, relativt rask og omfattende adopsjon av ny teknologi og for obligasjoner et vedvarende høyt rentenivå som gir mer attraktiv avkastning enn på lenge.
Tre strukturelle drivkrefter
J.P. Morgan peker på tre avgjørende økonomiske drivkrefter for de neste årene; økonomisk nasjonalisme, finanspolitisk aktivisme og kapitalinvesteringer innen kunstig intelligens og teknologiadopsjon.
Stadig flere land har politikere som ønsker mer oppmerksomhet rundt nasjonale fremfor internasjonale interesser, noe som bidrar til proteksjonisme og mer stabile statsfinanser. I obligasjonsmarkedet betyr dette at investorene krever bedre betalt for usikkerheten via høyere obligasjonsrenter. Dette kan sette både politikere og verdsettelsen av aksjer under press, men betyr også bedre avkastning i mange typer renteplasseringer.
Militær opprustning, en aldrende befolkning, energitransisjon og klimaendringer er faktorer som fører til økt offentlig pengebruk. Fordi statsfinansene er under press i mange land, løftes behovet for finansiering fra privat sektor, noe som vil gi store investeringer og løfte mulighetene for produktivitetsvekst. En slik investeringsboom betyr høy etterspørsel etter kapital, som kan føre til høyere renter og periodevis stigende inflasjon. Dette kan gi flere episoder der obligasjoner ikke fungerer særlig godt som sikring mot fall i aksjemarkedet.
En viktig bidragsyter til at rapporten peker i retning av fortsatt hyggelig aksjeavkastning, er forventningene om at dagens enorme investeringer innenfor datasentre og kunstig intelligens, vil resultere i vedvarende høye fortjenestemarginer for de største selskapene og omfattende produktivitetsgevinster på tvers av sektorer. J.P. Morgan sier likevel at dagens høye verdsettelse av aksjer kan forsterke tendensen til stigende forskjeller mellom vinnere og tapere i de børsnoterte markedene spesielt og i næringslivet generelt. Mye fordi ikke alle selskaper vil klare å levere resultater i takt med forventningene.
Les om en ny økonomisk æra her.
Mer dollarsvekkelse i sikte
J.P. Morgan mener den amerikanske dollaren fortsatt er rundt 10 prosent overpriset målt mot USA sine største handelspartnere, og at muligheten for dollarsvekkelse er størst mot japanske yen og kinesiske yuan. Får de rett vil tendensen til økt etterspørsel etter aksjer utenfor USA kunne vedvare, ikke minst knyttet til ulike fremvoksende økonomier.
Fortsatt potensial i dyre aksjemarkeder
I aksjemarkedet preges utsiktene av en dragkamp mellom høy verdsettelse og mulighetene for god fremtidig lønnsomhetsutvikling fra teknologi og produktivitetsgevinster. Amerikanske aksjer ventes å gi rundt 6,5 prosent årlig avkastning i dollar, mot globale aksjer på rundt syv prosent. Rapporten indikerer at forskjellene mellom regioner og sektorer kan bli betydelig, avhengig av teknologisk adopsjon, markedsmakt og preferanser blant forbrukere. J.P. Morgan sier indeksfond fortsatt vil fungere, men at det også kan bli større rom for aktive forvaltere som tør å avvike fra indekssammensetningen.
Obligasjoner attraktive, men pass på!
Det er flere argumenter for et vedvarende høyt rentenivå og god løpende avkastning i rentefond. Likevel, med mer finanspolitisk aktivisme og større risiko for inflasjonsoverraskelser, kan obligasjoner også falle i verdi samtidig med aksjer, som sist sett i 2022. Dette øker betydningen av å inkludere flere komponenter som kan dempe risiko i porteføljen, enten dette skal beskytte mot inflasjon eller resesjon.
En oppgradert klassisk portefølje
J.P. Morgan tror den klassiske 60/40-porteføljen kan ha relativt gode utsikter med hensyn til avkastning, men sier likevel at risikoen knyttet til inflasjon og mulige kursfall for obligasjoner, betyr at en oppgradert versjon av en slik portefølje vil gi bedre risikojustert avkastning. De trekker frem investeringer som eiendom med begrenset belåningsgrad, direktelån, hedgefond med bred risikospredning og for de med lang nok tidshorisont, private equity.
Høyest forventet avkastning utenfor børs
I sine langsiktige prognoser tror J.P. Morgan at private equity vil gi rundt ti prosent gjennomsnittlig årlig avkastning de neste 10-15 årene, en liten oppjustering fra prognosene i 2024. Lån i private markeder ventes å gi 7,7 prosent årlig, mens diversifisere hedgefond antas å gi i overkant av fem prosent årlig avkastning. Aksjer i fremvoksende økonomier, Asia, Japan og Europa har de høyeste avkastningsestimatene for børsnoterte aksjer på i området rundt 8 prosent per år, mens store amerikanske aksjer ventes å gi 6,7 prosent per år – det samme som prognosen fra 2024.
Innenfor obligasjoner tror J.P. Morgan at vekstmarkedene har det største potensialet på rundt 6,5 prosent årlig avkastning, mens globale høyrenteobligasjoner ventes på rundt 6,1 prosent. Selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet ventes å gi rundt 5,2 prosent årlig gjennomsnittsavkastning. Rapporten indikerer en fremtidig avkastning på 5,5 prosent per år for gull. Alle tall målt i dollar.
Ta avkastningsprognoser med en klype salt
Selv om det i utgangspunktet er lettere å spå langsiktig avkastning enn kortsiktig avkastning, vet ingen med sikkerhet hva fremtiden vil bringe. Prognoser som dette beskriver i tillegg gjennomsnittstall, noe vi som investorer sjelden vil oppleve. Over en periode på 10-15 år må vi forvente både svært gode og dårlige år i finansmarkedene, men der gjennomsnittet som regel har blitt lønnsomt.