Medvind i råvaremarkedene 

Skrevet av Christian Lie

Det kan godt være at Dr. Kobber, som jeg skrev om for et par uker siden, har mistet sin akademiske grad i økonomi. Likevel er det stadig flere tegn på at råvaremarkedene står foran en tid med økende oppmerksomhet fra investorer. En av verdens mest innflytelsesrike investeringsbanker ser ytterligere prisoppgang ikke bare i år, men også på sikt – drevet av fem distinkte drivkrefter. 

Tre grunner til ytterligere oppgang i 2024

Goldman Sachs mener det økonomiske bakteppet vil fortsette å støtte råvareprisene, selv om sentralbankenes rentekutt ser ut til å bli noe utsatt. I USA har fremgangen i finansmarkedene med toppnoteringer i aksjemarkedene og ekstremt lave risikopåslag i obligasjonsmarkedet, motvirket noen av de negative effektene fra sentralbankens kraftige renteøkninger. I Kina, som er det viktigste markedet for råvareetterspørselen globalt, er det lyspunkter i industrien og eiendomsmarkedet. Myndighetene planlegger også å bruke offentlige midler til å kjøpe usolgte leiligheter. Goldman mener lyspunktene i kinesisk økonomi delvis forklarer økt import av naturgass til landet og de stigende prisene på kontainerfrakt, selv om sistnevnte også må relateres til angrepene i Rødehavet og at skip må velge alternative ruter. Høyere fraktrater kan føre til økt skipsbygging. 

Et annet argument som trekkes frem er underinvesteringer i kobber, samt betydelig økt etterspørsel etter gull fra sentralbankene i fremvoksende økonomier. Med hensyn til kobber forventer Goldman en mye strammere tilbudsside i 2025 og at dette kan løfte prisene videre.  

Med hensyn til oljeprisene, som falt i mai, sier Goldman at utviklingen reflekterer mindre frykt for geopolitiske forstyrrelser. Gitt den anspente situasjonen i Midtøsten/Israel, tror banken likevel at aktørene i oljemarkedet vil utnytte prisfallet til å sikre seg mot risikoen for eventuell krigseskalering. Får de rett kan slik posisjonering dra oljeprisene noe opp igjen.  

Oppsummert tror banken at råvareindeksen GSCI kan stige ytterligere atten prosent innen årsskiftet. GSCI-indeksen er en vektet råvareindeks som består av energiråvarer (61%), jordbruksråvarer (18%), industrimetaller (11%), husdyr (6%) og edle metaller (4%).   

Fem langsiktige drivkrefter for råvareprisene

Godt beslektet med vår egen hypotese om en «ny økonomisk æra», trekker Goldman Sachs frem fem faktorer som vil påvirke råvaremarkedene og samtidig gi investeringsmuligheter de kommende årene.  

1. Lave investeringer («Disinvestment») i ny råvarekapasitet har vært en trend de siste ti årene, påvirket av svak avkastning i årene etter finanskrisen. Investeringsviljen har blitt tynget av ESG-hensyn som bidro til høyere finansieringskostnader, samt usikkerhet rundt langsiktig etterspørsel for fossile energikilder. Goldman peker på at slike faktorer er i ferd med å gi en strammere balanse mellom tilbud og etterspørsel innen kobber og aluminium relatert til energitransisjonen, for raffinerte oljeprodukter og for oljetankskip.  

2. Dekarbonisering («Decarbonization») og klimaendringer kan få stor betydning for råvaremarkedene og kan gi interessante investeringsmuligheter, sier Goldman. For å nå netto nullutslipp innen 2050 må det ifølge banken investeres rundt to prosent av global BNP i grønn infrastruktur hvert år. Med hensyn til elektriske biler, som så langt utgjør bare to prosent av bilflåten i verden, men seksten prosent av nysalget, vil dette på sikt kunne tynge etterspørselen etter olje, men løfte behovet for «grønne» metaller og mineraler. Stigende temperaturer demper behovet for oppvarming, men løfter behovet for energi til kjøling. For jordbruksråvarer er effekten i hovedsak å ødelegge eller begrense avlinger og produksjon. Bare i 2024 har vi sett store prisutslag innen kakao, kaffe og appelsinjuice. Klimaeffekter løfter også fraktprisene ettersom lav vannstand i ferdselsårer fremtvinger redusert last eller alternative fraktruter.  

3. Den geopolitiske situasjonen har blitt anspent i kjølvannet av handelskriger, pandemi og krigsutbrudd i 2022 og 2023. Noen kaller dette en «geopolitisk resesjon». Politikere, selskaper og investorer har derfor blitt mer opptatt av å sikre seg («Derisking») mot negative konsekvenser til forsyningskjeder og investeringsporteføljer. Det har gitt utslag i edle metaller som gull og sølv, og i råvarer relatert til industriutvikling og energitransisjon. Goldman tror frykten for nye geopolitiske eller politiske sjokk kan løfte gullprisen videre.  

Geopolitisk usikkerhet kan føre til at myndigheter vil øke sine reserver av råvarer som olje- og petroleumsprodukter, mineraler som kobber, palladium og kobolt, og matråvarer som soyabønner og mais. En mer fragmentert global økonomi med mindre handel på tvers av geopolitiske allianser, kan gi økt råvarebehov knyttet til reindustrialisering og sikring av forsyningskjeder.  Mens de-globalisering i utgangspunktet er negativt for handelsmønstre og forbruk av drivstoff, kompenseres dette til dels av sanksjoner og konflikter som fremtvinger lengre reiseruter og dermed flere skip, som igjen kan påvirke både drivstoff- og metalletterspørsel. 

Hvis du ønsker Christian Lies ukeskommentar i inboksen hver fredag meld deg på her.

4. Datasentre og kunstig intelligens: Goldman Sachs har anslått at AI kan utløse en tiårsperiode der produktivitetsveksten stiger med 1,5 prosentpoeng i året. Et slik scenario kan påvirke råvaremarkedene på flere måter, skriver banken.  

a) Rask vekst i etableringen av nye datasentre til støtte for skybaserte tjenester og kunstig intelligens er allerede i ferd med å heve elektrisitetsbehovet, som igjen kan øke etterspørselen etter naturgass, kritiske metaller og uran. Bankens estimater tilsier en årlig økning i behovet fra datasentre globalt på 14 prosent for elektrisitet, 14 prosent for amerikansk naturgass og 6 prosent for kobber i årene 2023-2030.  

b) Dersom AI bidrar til større produktivitetsgevinster i andre bransjer enn i råvaresektoren, kan redusert kapitaltilgang for råvareprodusentene lede til redusert produksjon og lavere kapasitet. Teknologiske fremskritt kan alternativt effektivisere utvikling av ny råvarekapasitet, som sammen med nye fremskritt innen energieffektivitet, kan dempe råvareetterspørselen. Utfallsrommet er med andre ord ganske stort og krevende å navigere for investorer. 

5. Ifølge avisen The Guardian nådde den offentlige pengebruken på militæret («Defense») en ny rekord i 2023, og økningen fra 2022 til 2023 var den største siden 2009. For første gang ble det registrert en økning i forsvarsbudsjettene i samtlige fem geografiske regioner samtidig; Afrika, Europa, Midtøsten, Asia/Oseania og det amerikanske kontinentet. Samlet beløp var på 2400 milliarder dollar, eller 2,3 prosent av globalt BNP, ifølge Goldman Sachs. Fra en økonomisk æra preget av globalisering, deregulering og nedrustning, vil den kommende æraen bli preget mer av økonomisk, teknologisk og militær konkurranse mellom geopolitiske blokker. Opprustningen innen NATO følger også i kjølvannet av at flere land har forpliktet seg til å øke sine bidrag. Myndighetene i flere land, eksempelvis i USA, ønsker også å bruke mer penger på investeringer innen kunstig intelligens, da dette kan få avgjørende militær nytteverdi. Øke forsvarsbudsjetter kan lede til økt etterspørsel etter blant annet drivstoff, kobber, aluminium, stål, sølv, uran og flere andre metaller og mineraler.  

Kommentaren er skrevet med utgangspunkt i en rapport fra Goldman Sachs datert 29. mai 2024 med tittelen «The 5D Bull Market» 

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.









Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss