Det er gode argumenter for at verdensøkonomien og finansmarkedene vil oppleves annerledes de neste årene. Vi får økt uforutsigbarhet, mer variabel inflasjon, et høyere rentenivå enn før og flere turbulente markedsperioder. Et annerledes økonomisk bakteppe vil by på både utfordringer og muligheter, og vil kunne kreve mer av deg som investor og hvordan du bygger din portefølje.
Vekst vil fortsatt være normaltilstanden
Mitt mantra er at så lenge man har et snev av fremtidsoptimisme, så bør man investere med en ambisjon om å bevare eller øke kjøpekraften på pengene. Positiv vekst i økonomien hatt alltid vært regelen, avbrutt av noen få unntak under resesjoner. I tillegg til befolkningsvekst betyr dette at etterspørselen etter varer og tjenester fra privatpersoner, bedrifter og det offentlige stiger over tid.
Ettersom det er næringslivet som skal produsere disse varene og tjenestene, får bedriftene på overordnet nivå gode muligheter til å øke sin omsetning og inntjening. At inntjeningen løftes er hovedårsaken til at aksjemarkedet har hatt en stigende trend over tid. Har man som investor tro på at dette vil fortsette bør man ta del i verdiskapningen ved å investere i kapitalmarkedene. Menneskeheten generelt og næringslivet spesielt har historisk vist svært gode evner med hensyn til innovasjon og problemløsning. Sjelden har insentivene til å lykkes med det vært større enn nå.
Registrer deg her for å motta ukeskommentaren hver fredag
Hva har endret seg?
Den nye økonomiske æraen kan få flere konsekvenser for investeringer i kapitalmarkedene:
1. Et høyere rentenivå
Mer urolig og periodevis høyere inflasjon, budsjettunderskudd i mange land, geopolitisk og økonomisk blokkdannelse samt knapphet på arbeidskraft kan bidra til å holde rentenivået høyere enn før. Amerikanske og norske markedsrenter tilsier at investorene forventer et gjennomsnittlig rentenivå de neste ti årene på henholdsvis 4,9 og 4,1 prosent. Fordi inflasjonsforventningene i samme periode er vesentlig lavere, tilbyr renteplasseringer nå positiv realavkastning. Norske pengemarkedsfond gir nå over fem prosent løpende avkastning, obligasjonsfond med høy kredittkvalitet nærmere seks prosent. Med relativt lav risiko sammenlignet med aksjefond, bør rentefond ta minst like stor plass i porteføljen som under lavrenteregimet. Stigende markedsrenter kan gi kursfall i obligasjonsfond, men disse er midlertidige, så lenge man ikke selger eller det oppstår uventede tap, noe som er ekstremt sjelden i de to nevnte kategoriene.
2. Aksjer og obligasjoner i hyppig tango
I perioder med lav eller fallende inflasjon pleier kursfall i aksjemarkedet å sammenfalle med stigende kurser på statsobligasjoner. Dette er bakgrunnen for den klassiske 60/40-porteføljen, bestående av seksti prosent aksjer og førti prosent obligasjoner. Ved høy eller stigende inflasjon har vi derimot oftere sett at aksjer og obligasjoner har steget eller falt i verdi samtidig. Dette demper obligasjonenes risikodempende egenskaper i porteføljen. Realiseres min hypotese om mer urolig inflasjon fremover, vil vi få flere perioder der dette skjer igjen. Statsobligasjoner har i utgangspunktet ikke risiko for mislighold. Det har derimot selskapsobligasjoner, der kursene påvirkes ikke bare av endringer i markedsrentene, men også av endringer i investorenes oppfatning av sannsynligheten for mislighold. Selskapsobligasjoner har derfor en tendens til å svinge litt mindre i utakt med aksjer enn det statsobligasjoner har. Likevel vil også slike obligasjonsfond kunne miste noe av sine risikodempende egenskaper hvis inflasjonen skulle stige eller holde seg høy.
3. Klinten vil skilles tydeligere fra hveten i næringslivet
En mer uforutsigbar økonomisk utvikling vil føre til at investorene blir mer kresne. Virksomheter som ikke viser evne til innovasjon og tilpasning til det nye markedsklimaet vil straffes ved høyere kapitalkostnader. De fremgangsrike vil derimot belønnes med lavere lånekostnader. I årene før pandemien og umiddelbart etter gjenåpningen, fikk både gode og dårlige bedrifter tilgang til billig finansiering. Tidevannet løftet alle båter. Fordi dette ikke vil gjenta seg fremover, vil det kreve mer av investorene å identifisere hva som er klinten og hva som er hveten av investeringer. Kunnskap, nettverk og erfaring blir viktigere – en fordel for aktiv forvaltning fremfor passiv forvaltning. Dette vil i hovedsak bli avgjørende for investeringer utenfor børs, som i private equity, eiendom og hedgefond.
4. Like viktig å dempe risiko som å jakte på høy avkastning
Mer urolige finansmarkeder vil kunne oppleves som følelsesmessig belastende. Jo større risiko og verdisvingninger, desto større emosjonell berg- og dalbane. Ulempen med store opp- og nedturer for porteføljeverdien er at de kan utløse lite rasjonelle investeringsbeslutninger. Som å øke risikoen når det går bra, eller å redusere risikoen når går dårlig. Store kursfall tar lenger tid å hente inn relativt til de små. Den beste måten å begrense kursfall på er å bygge porteføljer med omfattende risikospredning. Ikke bare ved å fordele pengene på mange ulike investeringsområder, men også ved å sørge for bred risikofordeling innenfor hvert område. Fondsløsninger og fond-i-fond er gode løsninger for dette. Hvis obligasjoner periodevis mister noen av sine risikodempende egenskaper, vil behovet øke for å utvide porteføljen med mindre tradisjonelle investeringer. Vær likevel bevisst på at avkastningsforskjellene innenfor alternative investeringer kan være ekstremt store sammenlignet med tradisjonelle aksje- og rentefond.
Gjennom en investeringsperiode vil ulike deler av porteføljen dras i forskjellige retninger. Noe vil gå relativt sett bra, mens andre ting vil henge etter. Regelmessig rebalansering vil bli enda viktigere. I praksis handler dette om å flytte penger tilbake til opprinnelig fordeling, altså ved å selge noe av det som har gått best for å kjøpe noe av det som har gått mindre bra. Dette kan dempe verdisvingningene ytterligere.
Les også Christians kortreiste guide til alternative investeringer.
Å inkludere flere byggeklosser i porteføljen øker motstandsdyktigheten:
Kunsten med å bygge en portefølje med mange komponenter er å finne en sammensetning som passer ens tidshorisont, risikotoleranse og likviditetsbehov. Når ting er på plass bør man alltid fokusere mer på helheten, altså hvordan porteføljen samlet sett utvikler seg, fremfor enkeltdelene. Man bør i tillegg la tiden virke til egen fordel, fremfor å gjøre opp status med korte mellomrom. Verdiene skapes som nevnt over tid, ikke gjennom kortsiktige bevegelser i finansmarkedene.
Aksjefond:
- Har historisk gitt positiv avkastning i tre av fire kalenderår
- Er nært knyttet til verdiskapningen i næringslivet
- Trenger ikke høy økonomisk vekst for å gi god avkastning
- Inflasjon kan være positivt for selskapenes inntjening
- Aksjemarkedet kan falle mye i kriseperioder og stige kraftig i etterkant
- Har historisk gitt bedre beskyttelse mot inflasjon enn obligasjoner
- Gjennomgående lave kostnader, spesielt for indeksfond
Rentefond:
- Beste utgangspunkt for god (real)avkastning på mange år
- Kursfall ved renteoppgang er midlertidige, så lenge man ikke selger
- Pengemarkedsfond og obligasjonsfond med høy kredittkvalitet er motstandsdyktige under urolige markedsforhold
- Rentefond har vesentlig lavere verdisvingninger enn aksjefond
- Lave kostnader
Hedgefond:
- Har ofte en risikoprofil mellom aksjefond og rentefond
- Ofte mindre avhengig av den generelle markedsretningen
- Kan investere i aksjer, renter, råvarer, valuta mm.
- Kan tjene på mer urolige markedsforhold
- Store variasjoner i risiko, avkastning og forvaltningskvalitet
Private Credit:
- Høyere renteavkastning enn høyrenteobligasjoner og med lån som ofte har høyere sikkerhet
- Et marked i vekst som dekker bedrifters lånebehov i kjølvannet av mer forsiktige banker
- Krever lenger investeringshorisont enn rentefond og har høyere kostnader
- Ikke-børsnoterte selskaper kan finne løsninger på områder som kunstig intelligens, grønn teknologi, klimateknologi eller helsetjenester til en aldrende befolkning
- Mer attraktiv verdsettelse etter markedsuroen i 2022 og 2023
- Har historisk levert meravkastning til børs også i perioder med urolig inflasjon
- Svært langsiktig, lav likviditet, høyere kostnader og store avkastningsforskjeller
Eiendom:
- Leieinntekter ofte justert for inflasjon
- Mer attraktiv verdsettelse enn på lenge
- Gode muligheter for risikospredning på ulike typer eiendom, sektorer og land
- Svært langsiktige investeringer, lav likviditet, høyere kostnader og store avkastningsforskjeller
Råvarer
- Vi går fra en verden med overskudd av ressurser til ressursknapphet
- Energitransisjonen vil forutsette høy vekst i tilgangen på metaller og mineraler
- Geopolitiske hendelser kan gi prisoppgang på olje og energiråvarer
- Råvarer kan gi avkastning og risikospredning i inflasjonsperioder
- Råvarer har ingen verdiskapning eller løpende avkastning. Avkastning avhengig av salg til høyere pris.
- Det kan være komplisert å investere i råvarer, med potensial for store kursfall