Mye negativt er allerede priset inn i finansmarkedene

Skrevet av Christian Lie

Turbulensen fortsetter og setter investorene på nye prøver. Men mye av det negative som har skjedd og som forventes å kunne skje er allerede priset inn i markedene. For den langsiktige investoren vil lavere prising ofte bety at avkastningspotensialet på sikt har steget. Her får du tre mulige scenarier for hvordan økonomiene utvikler seg fremover.

Det har vært en ny turbulent uke i finansmarkedene. Den enkleste forklaringen er høy inflasjon som tvinger sentralbankene til å heve styringsrentene for å bremse etterspørselen etter varer og tjenester. Dette kan bli en hårfin balansegang med økt fare for nedtur i amerikansk og global økonomi. Fordi det er større sannsynlighet for at utviklingen vil bli svakere før den blir bedre igjen, faller risikoviljen og dermed kursene på mange ulike verdipapirer.

Tre scenarier

Basert på dagens situasjon er det tre sannsynlige økonomiske scenarioer:

1) En myk økonomisk landing der sentralbankene får inflasjonen ned uten å utløse resesjon.

2) En større økonomisk nedtur med økt arbeidsledighet, fallende inflasjon og renter.

3) Stagflasjon med et økonomisk tilbakeslag og stigende arbeidsledighet, men med høy inflasjon og høyere renter.

Det er liten tvil om at det første alternativet vil være å foretrekke for finansmarkedene.

Skuffende signaler

Stemningen blant markedsaktørene har lenge vært dårlig. Forventninger om kraftige renteøkninger fra særlig den amerikanske sentralbanken har løftet markedsrentene, noe som i første omgang har ført til fallende verdier på obligasjoner og vekstaksjer.

Tegn til inflasjonsstabilisering i USA har blitt overskygget av stadig flere inflasjonsdrivere. I sum kan disse bidra til å holde prisveksten høyere enn sentralbanken og husholdningene er komfortable med over en lengre periode. Sentralbanken ønsker en prisvekst ned mot to til tre prosent, noe som betyr at selv om inflasjonstallene faller fra åtte til fem prosent, så vil det fortsatt være for høyt og risikerer å utløse enda flere rentehevinger.

Skuffende signaler fra de amerikanske detaljhandelsgigantene Walmart og Target bidro til ny nedgang i det amerikanske aksjemarkedet. De to selskapene melder om at flere kunder velger rimeligere merkevarer. I tillegg greier de ikke lenger å overføre økte energi- og lønnskostnader til kundene via økte utsalgspriser.  Inntil nylig gikk dette fint, og de har lenge klart å opprettholde sine fortjenestemarginer og inntjeningsutsikter. De nye signalene førte til at de to selskapenes aksjekurser falt mer på en dag denne uken enn de har gjort siden oktober 1987.

Lav optimisme i USA

Med den laveste optimismen blant husholdningene i USA på ti år, negativ reallønnsvekst og økt økonomisk usikkerhet, kan flere av de børsnoterte selskapenes lønnsomhet bli presset fra flere kanter fremover.  Omsetningen kan falle hvis prisene blir for høye for forbrukerne, og fortjenestemarginene er under press fra høye priser på innsatsfaktorer, inkludert arbeidskraft og energi. Selv om selskapene også får høyere finansieringskostnader som følge av renteoppgangen, har mange benyttet lavrente-regimet til å ta opp gjeld med lang løpetid, noe som demper den umiddelbare refinansieringsrisikoen.

Frykter resesjon

Frykten for resesjon, altså en alvorlig økonomisk nedtur, er i deler av finansmarkedene i ferd med å overstige bekymringene for inflasjon. Derfor ser vi i USA avtagende langsiktige inflasjonsforventninger og lavere lange markedsrenter. Dessverre skyldes ikke dette «gunstige» årsaker. Lange markedsrenter, som reflekterer investorens vekst- og inflasjonsforventninger frem i tid, faller fordi de økonomiske utsiktene begynner å tynges. Inflasjonsforventningene faller fordi det ventes betydelig høyere styringsrente, som igjen kan svekke økonomien og dermed inflasjonen.

USA har fortsatt den største mangelen på arbeidskraft siden andre verdenskrig. Sentralbanken tror de vil lykkes med å få antallet utlyste stillinger nærmere ned mot antallet arbeidssøkere, og at dette kan dempe lønnsveksten og inflasjonen uten at ledigheten stiger vesentlig. Utfordringen er at rentehevinger virker med en forsinkelse på økonomien, og at hendelser som er utenfor sentralbankens kontroll kan gjøre navigeringen vanskelig. Det svært stramme arbeidsmarkedet i USA tyder likevel på at en resesjon med stigende ledighet fortsatt er et stykke unna.

Inflasjonen må ned

Hovedpoenget er at inflasjonen har blitt så høy at sentralbankene ikke har annet valg enn å få den ned. Det gjelder for flere land enn USA. Dette må skje for å unngå en selvforsterkende lønnsspiral og at inflasjonsforventningene etableres på et for høyt nivå blant husholdninger og bedrifter. Investorene er nå usikre på om sentralbankene vil lykkes med dette uten å utløse resesjon.

Mye negativt har vært priset inn i finansmarkedene fra før, men utsikter til at inflasjonen nå begynner å tære på selskapenes marginer og inntjening kan bli en ny negativ drivkraft. Den formildende effekten fra noe lavere inflasjon og markedsrenter vil ikke nødvendigvis demme opp for konsekvensene av en svakere økonomi og lavere inntjeningsvekst hos selskapene.

Fire ting som kan få markedet til å snu

Det er i hovedsak fire ting som kan få verdensøkonomien og finansmarkedene til å snu i riktig retning. En løsning på Ukraina-krigen kan bidra til lavere råvarepriser og færre problemer i forsyningskjedene. Begge deler kan senke inflasjonspresset. I Kina vil smittekontroll og/eller nedtrapping av nulltoleransepolitikken, kombinert med flere økonomiske stimulanser, kunne utløse økt vekst. Dette vil også løse opp i forsyningskjedene. Selv om høyere aktivitet i Kina isolert sett vil gi støtte til råvareprisene, er en sterk kinesisk økonomi av stor betydning for global økonomi.

Hvis vi i tillegg ser at høye kapitalreserver hos husholdninger og bedrifter i USA gir motstandsdyktighet mot inflasjon og renteoppgang, og dreining fra vare- til tjenesteforbruk gradvis demper prispresset, vil vi kunne komme helskinnet ut av denne utfordrende perioden.

Mye er priset inn

Mye av det negative som har skjedd og som kan skje er priset inn i markedene allerede. For at kursene skal falle ytterligere må situasjonen bli verre enn det som er forventet. Aksje- og obligasjonsmarkedene er ikke lenger så dyre, og stemningen er allerede veldig pessimistisk hos mange investorer. Lavere prising og dårlig stemning vil for den langsiktige investor ofte bety at avkastningspotensialet på sikt har steget.

Del artikkel

Christian Lie

Nyhetsbrev