Optimistenes triumf

Bevare & Utvikle / Trym Riksen
2019-04-16
aksjemarked Formuesforvaltning

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital 5/2019.

De siste hundre årene har vært optimistenes triumf. Optimistene har gradvis økt risikoen gjennom 1900- og 2000-tallet, med stort hell.

Intelligente og godt informerte inves­torer har i over hundre år redusert plasseringene i sikre obligasjoner og dermed økt risikoen. Fordi aksjer har gitt en betydelig meravkastning over risikofri rente, har strategien vært vellykket. I 2002 ga Dim­son, Marsh og Staunton ut boken Triumph of the Optimists.

I forordet skrev de tre at:

«Vi presenterer avkastningen i aksjer, obligasjo­ner og statskasseveksler over svært lang tid. Studien vår viser at risikotagerne, som på op­timistisk vis investerte i aksjer, var den grup­pen som triumferte over tid».

Initielt høy obligasjonsandel

Nyere data fra blant annet den nevnte Dim­son, samt Chambers og Foo (2014, 2015), avdekker hvordan en intelligent og godt informert gruppe investorer har plassert kapitalen siden 1900. Til forskjell fra Norge er ledende universiteter i USA og Storbri­tannia mer selvfinansierende. Finansierin­gen av universitetene støttes av universitets­stiftelser, såkalte endowments, som i noen tilfeller har milliardporteføljer og en inves­teringsorganisasjon. Av åpenbare grunner har disse endowments alltid hatt tilgang til høy kompetanse som er tilknyttet univer­sitetene.

I denne gjennomgangen ses det på aktivaallokeringen siden 1900 i tre store universitetsstiftelser ved Cambridge, Harvard, Yale og Princeton. Aktivaallo­keringen, det vil si fordelingen av kapitalen mellom aksjer, obligasjoner og øvrige inves­teringer, er vist i figuren. Vi ser at andelen obligasjoner var stabil og utgjorde omtrent  halvparten av porteføljen frem til 1920-tal­let. Rundt 1900 var det eiendom som ut­gjorde den andre halvparten, inkludert i gruppen «alternative investeringer» i figu­ren.

Årsaken til at universitetene plasserte i eiendom og obligasjoner, var nok at disse investeringene gir løpende utbetalinger fordi det kan være praktisk. Hvis univer­sitetet har et behov for å hente ut la oss si fem prosent av universitetsfondets verdi i året for løpende drift med videre, er det en fordel om de årlige utbetalingene fra rente- ­og eiendomsinvesteringene overstiger disse fem prosentene, slik at man unngår å tære på grunnkapitalen.

Etter hvert mer aksjer

Fra 1920-tallet av begynner imidlertid både obligasjons- og eiendomsandelen å falle. Inn kommer aksjeinvesteringer i stedet. Fra å ha utgjort nær ingenting av porteføljen for over hundre år siden, ble over halvparten av kapitalen plassert i aksjer i tiårene etter Den andre verdenskrig, fra 1950-tallet til 1970-tal­let. Det er flere faktorer som kan forklare dette skiftet.

For det første ble likviditeten i kapitalmarkedene stadig bedre, slik at man like gjeme kan selge verdipapirer som å ven­te på utbetalinger i form av renter og utbyt­te. For det andre begynte forståelsen av kapi­talmarkedene virkelig å ta form, i den grad at kompetente universitetsfond ikke kunne ignorere det langsiktige rasjonalet for aksje­investeringer. Skiftet til aksjer kan kalles den første innovasjonen i universitetenes inves­teringsstrategi. Dette skiftet ble praktisert av både de amerikanske universitetsstiftelsene og britiske Cambridge.

Nå: Knapt risikofrie plasseringer

Den andre innovasjonen kom på 1980-tal­let, men bare i USA og ikke i Storbritannia. Fra 1980-tallet av reduserte amerikanske universitetsstiftelser ikke bare obligasjons­andelen i porteføljen, men også aksjeande­len. I de likvide og konvensjonelle aktiva­klassenes sted kom alternative investeringer som private equity, venture og hedgefond i stedet. I dag ser universitetsstiftelsenes investeringsportefølje ganske annerledes ut enn i 1900. Løpende utbetalinger på kort sikt er erstattet med mer risikofylte, lang­siktige investeringer som ofte er illikvide på kortere sikt.

Jeg har påpekt to skift eller in­novasjoner, nemlig skiftet til aksjer og sen­ere til alternative investeringer. Men det overskyggende skiftet – som fanger opp be­gge de to nevnte porteføljeinnovasjonene – er beslutningen om å øke risikoen i por­teføljen i den grad at det knapt er risikofrie plasseringer igjen i verdens største univer­sitetsfond.

Ønsker du en uforpliktende prat om våre forvaltningstjenester?
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

 

image

Trygghet

Hvordan kan du skape trygghet i dag og i fremtiden? Hva med barna? Hva om det skjer en ulykke?

Les mer
image

Bevare og utvikle

Hvor mye bør du investere? Hvordan investerer du for fremtiden? Hvordan får du god kvalitet på investeringene?

Les mer
image

Skape

Hva må du sette av for gründervirksomhet? Hvordan kan du frigjøre mer tid? Eller utgjøre en forskjell?

Les mer

Klar til å komme i gang?

Fyll ut skjemaet, så tar vi kontakt med deg raskt.

Kontakt oss

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.