Utviklingen i verdensøkonomien og finansmarkedene kan være uoversiktlig og uforutsigbar. Derfor har vi mennesker en tilbøyelighet til å finne forenklinger, eller tommelfingerregler om du vil, for å forstå hva som skjer og hva som kan skje. Noen av disse er fornuftige, mens andre kan ha et mindre solid fundament. Her er seks myter om investering som står ustøtt.
Hold deg oppdatert på finans og økonomi med Christian Lie’s ukeskommentar: Meld deg på her.
Myte 1.
Man må følge med og kunne mye for å lykkes som investor
Det første man bør gjøre som langsiktig investor er å utarbeide en investeringsstrategi som munner ut i en portefølje med omfattende risikospredning. Sistnevnte er viktig fordi det kan bidra til å dempe verdisvingninger og tilbøyeligheten til å gjøre kortsiktige og emosjonelt utløste endringer underveis.
Hvis en solid og langsiktig plan er på plass, hva er da hensikten med å følge markeds- og porteføljeutviklingen tett? Hvis strategien skal opprettholdes over flere år, burde jo kortsiktige markedsbevegelser miste sin relevans. Jo mer vi engasjerer oss i det som skjer på godt og vondt, desto større blir fristelsen til å gjøre tilpasninger i investeringene. Utfordringen blir likevel at informasjonen vi tilegner oss allerede er godt kjent blant profesjonelle og hurtigreagerende investorer, noe som øker sannsynligheten for at nyhetene allerede er reflektert i kursene.
Hovedårsaken til at man ikke trenger å følge med eller kunne mye, er at den viktigste drivkraften for avkastning, er verdiskapningen som skjer i næringslivet over tid. Det som skjer fra dag til dag på børsene er et nullsumspill, der noens gevinst er andres tap. Lønnsomhetsutviklingen hos fremgangsrike selskaper skjer derimot ikke over natten, og kommer selskapet, aksjonærer, långivere, ansatte og andre til gode over tid. Så lenge porteføljen er rigget for å kapitalisere på denne verdiskapningen i investeringsperioden, bør behovet for engasjement, oppfølging og endringer være svært begrenset.
Myte 2.
De med mest peiling bør kunne spå hva som vil skje
Uansett hvor mye erfaring, kunnskap eller studiepoeng man har, er det ingen som kontinuerlig klarer å forutsi hva som vil skje i finansmarkedene. Akkurat som en klokke uten batteri vil vise riktig klokkeslett to ganger i døgnet, vil det alltid være noen som spår enkeltstående hendelser korrekt. Det store antallet oppegående og profesjonelle investorer som periodevis går på store tap, vitner derimot om at markedsutviklingen i stor grad er uforutsigbar.
Hovedårsaken er at den eneste informasjonen investorer kan basere seg på i dag, er den som er kjent. Ulike meninger, posisjoner og anbefalinger springer ut fra deres respektive tolkninger av hva informasjonen kan føre til. Det som vil få størst betydning for markedsretningen neste måned eller neste år, er derimot ny informasjon som ingen enda har tilgang til. Det vi vet kan skje, med en viss sannsynlighet, er ting vi kan definere som «kjente ukjente». Det som vil kunne få de største konsekvensene er likevel de «ukjente ukjente», eller tingene vi enda ikke vet at vi ikke vet om.
Nysgjerrig på vår investeringsrådgivning? Les mer her.
Myte 3.
En sterk økonomisk situasjon gir de beste avkastningsutsiktene
Det er fristende å tenke at høy økonomisk vekst, lav arbeidsledighet og god stemning i finansmarkedene gir det beste utgangspunktet for fremtidig avkastning. Historien viser derimot det motsatte og hovedårsaken er på den ene siden at finansmarkedene alltid er framoverskuende, og på den andre at gode tider gjerne avløses av mindre gode. Med andre ord vil investorene prise inn på forhånd det som går i riktig retning, og deretter være mest opptatt av hva som venter rundt neste sving. Høyere prising av verdipapirer gir betyr lavere langsiktig avkastningspotensial. Markedsutviklingen reflekterer derfor i mindre grad det bra eller dårlige, men heller endringstakten mot bedre eller dårligere.
Et eksempel er en økonomi som har vært så sterk at arbeidsledighetsraten har falt kraftig. I avisene vil man kunne lese om at aksjemarkedet støttes av sterk økonomi og lav ledighet. Lav arbeidsledighet vil likevel være en refleksjon av at økonomien har vært sterk lenge, og kanskje nådd et punkt der stramme arbeidsmarkeder fører til økende lønnsvekst, som kan løfte inflasjonen som igjen må besvares med høyere styringsrenter. Innstrammende pengepolitikk har som mål å dempe etterspørselen og prisveksten i økonomien. Historisk har arbeidsledighetsraten faktisk vært omvendt proporsjonal med fremtidig avkastning i aksjemarkedet. Noen av de beste investeringstidspunktene har vært når arbeidsledigheten har steget og nærmer seg toppen.
Myte 4.
Land med høy økonomisk vekst gir den høyeste aksjeavkastningen
Flere studier har sett på sammenhengen mellom BNP-vekst og aksjeavkastning. Basert på data fra år 1900 og i 17 ulike regionale aksjemarkeder, fant man en negativ sammenheng mellom BNP-vekst per innbygger og avkastning. Land med lav økonomisk verdiskapning per hode hadde altså høyere aksjeavkastning enn land med bedre økonomisk utvikling. De fant heller ingen sammenheng mellom et lands BNP-vekst i et år, og aksjeavkastningen det påfølgende året. En annen studie avdekket ingen sammenheng mellom økonomisk vekst og aksjeavkastning i fremvoksende økonomier. Et eksempel er forskjellen mellom amerikansk og kinesisk økonomi. Mens Kina har hatt en gjennomsnittlig vekstrate i brutto nasjonalprodukt på nesten åtte prosent siste 25 år, har tilsvarende vekstrate i USA vært litt over to prosent. Likevel har det amerikanske aksjemarkedet levert over tre ganger så høy avkastning i gjennomsnitt per år enn det kinesiske – begge målt i egen respektiv valuta.
De mest nærliggende forklaringene er at økonomier med høy vekst gjerne får mye oppmerksomhet fra investorer og at optimismen reflekteres i høyere verdsettelse og dermed lavere fremtidig avkastning. En vel så sannsynlig forklaring er at sammensetningen av de regionale aksjemarkedene avviker betydelig fra sammensetningen av den underliggende økonomien. I 2020 falt amerikansk BNP med 3,5 prosent, men aksjemarkedet steg 21 prosent. Dette kan relateres til at investorene var mer opptatt av hva som kan skje, enn hva som allerede har skjedd, samt at teknologirelaterte aksjer utgjorde 35 prosent av aksjemarkedet, men kun åtte prosent av økonomien.
Studier viser derimot en positiv sammenheng mellom et lands fremtidige økonomiske vekst og aksjeavkastning. Noe som igjen bringer oss tilbake til vår begrensede evne til å spå om fremtiden.
Myte 5.
Aksjeinvesteringer belønner alltid den langsiktige
Utviklingen i aksjemarkedet påvirkes av en kontinuerlig dragkamp mellom optimisme og pessimisme. Likevel er det den langsiktige verdiskapningen hos selskapene som er grunnpilaren for avkastningen over tid. Det er likevel flere eksempler på svak avkastning gjennom relativt lange tidsperioder, ofte knyttet til spesifikke regioner eller bransjer, eller i sammenheng med de største børsfallene. Investerte man i amerikanske aksjer på toppen før krakket på Wall Street i 1929, tok det femten år før verdiene var hentet tilbake, forutsatt reinvesterte utbytter. Et annet eksempel er globale aksjer, som målt i dollar, ga nullavkastning i perioden mars 2000 til juli 2009. De siste førti årene har en tidshorisont på tolv år vært nok for å unngå et nominelt tap i globale aksjer, mens ti år har vært tilstrekkelig på Oslo Børs.
Dette belyser viktigheten av bred og global aksjeeksponering, av å tilpasse aksjeandelen til den tidshorisonten og risikoviljen man har, samt av risikospredning via flere investeringskategorier.
Myte 6.
Aksjemarkedets avkastning skapes av et stort antall selskaper
Det er fristende å tenke at de fleste børsnoterte selskaper i verden har bidratt til å skape den gode avkastningen i aksjemarkedet tilbake i tid. Fasiten viser dog det motsatte, at avkastningen i praksis har vært skapt av et lite knippe vinnerselskaper.
Finansprofessoren Hendrik Bessembinder så på utviklingen i 62.000 børsnoterte selskaper i førti land gjennom årene 1990 til 2019. Seksti prosent av selskapene ga en avkastning som var lavere enn rentenivået, og kun 306 av de 62.000 selskapene, altså en halv prosent av dem, sto for tre fjerdedeler av samlet avkastning. Hundre prosent av avkastningen ble skapt av bare 811 selskaper, eller 1,3 prosent av de 62.000. Å investere i enkeltaksjer eller spissede fond kan gjøre at man går glipp av fremtidens vinnere – selskaper det kanskje er for tidlig å identifisere allerede i dag.
Hva betyr dette for deg?
Oppsummert er de viktigste ingrediensene i suksessoppskriften for langsiktige investorer følgende; etabler en portefølje med stor risikospredning i ulike investeringskategorier. Hold deg til planen og ikke forsøk å time markedsutviklingen eller hvor avkastningen vil bli høyest til enhver tid. Kjedelig, men sant.