Andriy Yartys, Head of Compliance & Risk i Formue, vokste opp i Lviv i Ukraina. Det siste året har han kjent på stor uro og bekymring for familiemedlemmer som daglig kjenner krigen på kroppen. Krigen har skapt et stort engasjement til å bidra og det siste året har han organisert flere innsamlinger for å kjøpe utstyr til den krigsherjede befolkningen.
– Jeg opplever stor støtte fra venner, kjente og kolleger. Mange jeg kjenner har åpnet sine hjem for ukrainske flyktninger og de fleste er veldig opptatt av det som skjer i Ukraina, sier Andriy Yartys.
Det siste året har vært krevende, men også givende. Selv om han har bodd i Norge siden 1997, har han størstedelen av familien og svigerfamilien i Ukraina.
– Mine foreldre og min kone er ukrainske. Vi har begge mange familiemedlemmer og venner som kjenner krigen på kroppen daglig og vi forsøker å bidra der vi kan, sier Yartys.
Kom til Norge som 15-åring
Yartys hadde sin barndom i Lviv, en av byene mange har blitt kjent med etter krigens utbrudd. På grunn av farens jobb flyttet familien først til Storbritannia og deretter til Norge.
– Far er forsker og da jeg var 15 år fikk han jobb på Institutt for energiteknikk på Kjeller utenfor Lillestrøm. Etter hvert valgte familien å bli i Norge for godt. Jeg fullførte videregående, tok utdannelsen her og i 2007 fikk jeg jobb i Formue.
God støtte fra kolleger: Andriy Yartys forteller om stor støtte fra venner og kolleger i Formue.
Tenker mest på barna
Han forteller at krigen kom som et sjokk.
– De første dagene var veldig emosjonelle og det var unntakstilstand. Det oppstod veldig mye usikkerhet rundt hva som skjedde og hva man skulle gjøre videre. Mange prøvde å komme seg ut, og det utviklet seg raskt til en humanitær krise. Togstasjonene var fulle av folk og av forlatte dyr. Mange forlot bilene sine ved grensen da det var raskere å gå enn å stå i bilkø, sier han og legger til:
– Vi som satt på utsiden ble naturlig nok veldig bekymret. Hva innebærer dette for vår familie og venner?
– Hva skjedde med familien din den 24. februar?
– Noen flyktet etter hvert, men de fleste valgte å bli. Min svigerfamilie flyttet inn hos oss, mens min tante og kusine tok inn hos mine foreldre. I dag har alle, unntatt min kusine, reist tilbake. De prøver å ta tilbake hverdagen de hadde før krigen, sier han.
– Størstedelen av familien i Lviv har ikke blitt like hardt rammet som mange i andre områder av Ukraina, selv om Lvivs infrastruktur har blitt gjenstand for mange angrep. Det er nesten daglige flyalarmer, flere hører når luftvernsystemene tas i bruk og det har vært konstante strømavbrudd. Dette skaper usikkerhet, men alle er ved godt mot. Jeg tenker mest på barna, som har så mye negativt rundt seg. Krig er helt forferdelig.
Frivilligheten blomstrer
Yartys forteller at ukrainerne står sammen og hjelper hverandre så godt de kan.
– Frivilligheten blomstret opp under revolusjonen i Ukraina i 2014 da president Viktor Janukovitsj ble styrtet og i forbindelse med russisk-støttet krigføring i Øst-Ukraina. Nå er frivilligheten blitt et symbol på kampviljen og motstanden mot krigen. Folk klarer å finne frem til en fellesnevner rundt hva som er viktig og samarbeider mot et felles mål.
– Både selskaper og privatpersoner stiller opp og hjelper militære og sivilpersoner. Ukrainere har blant annet samlet penger til å kjøpe store militære droner, Bayraktar, og veldig mye militær utsyr til soldatene. Ukrainere i utlandet har også spilt en utrolig viktig rolle i støtten til Ukraina.
Vanskelig strømforsyning
Ukrainerne møter på mange utfordringer når de skal ta tilbake hverdagen. En faktor som påvirker alle er upålitelig strømforsyning.
– Strømmen kommer og går hele tiden. Dette skaper uforutsigbarhet når man prøver å ha en så normal hverdag som mulig. Folk har prøvd å ta det med godt humør og det er masse morsomme videoer på nettet rundt hva man skynder seg å gjøre når strømmen kommer tilbake. Det vitner om en holdning om at dette skal vi komme oss igjennom. Det er generelt lite klaging. Det er stor takknemlighet og tillit til ukrainske militære styrker og en sterk tro på seier.
Kaller inn flere soldater
– Er det noen av dine nærmeste som kjemper ved frontlinjen?
– Det er ingen i familien eller venner som har vervet seg som soldater. Det er likevel mange som har bidratt med midler og har jobbet frivillig. Dette har gått i to bølger. Først var det alle de som vervet seg med en gang – uansett jobb. Nå trengs det flere soldater og militæret har begynt å kalle inn folk mer aktivt. Innkallingen må overrekkes personlig, den kan ikke sendes i posten. Visse jobber er imidlertid vernet. It-spesialister, for eksempel, får som regel ikke innkalling, men deres kompetanse brukes gjerne til andre formål i krigen.
Lært mye på ett år
Han sier at viljen til å kjempe for fedrelandet er høy.
– Hjelpen vi har fått fra vesten har vært avgjørende. Uten den hadde det vært slutt for lenge siden. Ukraina har på ett år blitt et av de mest trente landene på Nato-utstyr i faktisk krigføring. Vi har gått fra å håndtere maskingevær og gammelt sovjetisk utstyr til leopardtanks på ett år. Det vitner om en veldig sterk kampvilje og tilpasningsevne.
– Samtidig er det utrolig trist å tenke på alle de titalls tusenvis av soldater som har mistet livet, ødelagte liv til familiene og ikke minst de som er påført store skader. Det er utrolig trist å tenke på at alle disse livene hadde vært uberørt dersom Russland ikke hadde invadert Ukraina. Derfor må det de har ofret huskes for alltid.
Organisert ulike hjelpetiltak
Yartys har kanalisert sin kampvilje til ulike prosjekter som han personlig følger opp.
– I april 2022 tok jeg initiativet til å samle inn penger til en bil. Mesteparten av midlene ble gitt av kolleger fra Formue og venner. I tillegg donerte Formue som selskap en sum samtidig som det kom en raus donasjon fra en i nettverket som eide en bil som kunne egne seg. Dermed endte vi opp med to biler som vi kjørte til grensen.
Kjørte til grensen: Andriy Yartys (til venstre) fikk hjelp av en kamerat til å kjøre bilene til grensen mellom Polen og Ukraina. Her står de ved grensen hvor de overleverer bilene til medhjelpere som skal kjøre bilene inn i Ukraina.
Han forteller at bilen som ble kjøpt, brukes av en militærlege, mens den som ble donert gikk til et prosjekt i Kyiv der flere restauranter har gått sammen for å lage mat både til militære og områder særlig berørt av krigen. Denne bilen, som disponeres av en restauranteier Yartys kjenner, skal snart re lokaliseres til Øst-Ukraina der det er stort behov for bistand.
Bidro med penger til ambulanse
I juli 2022 ble det også samlet inn penger til kjøp av en ambulanse til Ukraina, som ble kjøpt sammen med den Ukrainske katolske kirken i Norge.
Kjøpte ambulanse: Her er ambulansen som Yartys bidro til å samle inne penger til.
Siste prosjekt, som ble gjennomført før jul, var kjøp av strømaggregater. Også dette prosjektet var støttet av kolleger fra Formue og venner. Formue donerte en sum som var satt av til julegaver til ansatte til dette formålet.
– For disse pengene kjøpte jeg inn seks store og to mindre strømaggregater som i samarbeid med Den ukrainske foreningen i Norge ble fordelt til ulike mottakere. De gir dem videre der behovet er størst. Krigen er ikke over og det er godt å oppleve en unison tilslutning blant nordmenn for å fortsatt hjelpe til.
Slava Ukraini!
– Jeg gleder meg til en snarlig seier for Ukraina, slik at alle ukrainere kan leve trygt i hele sitt land fra Lviv til Lugansk og fra Kyiv til Sevastopol, og få sin hverdag tilbake. Det vil være et enormt prosjekt å få gjenoppbygget alt som er ødelagt av russisk krig. Jeg håper endelig at slik ondskap som er skapt av Russland aldri gjentas og at de ansvarlige blir straffet. Jeg gleder meg utrolig å få kommet tilbake til Lviv og invitere alle de som har støttet mine innsamlinger for å vise hvor flott Ukraina er. Slava Ukraini!, avslutter Yartys.