Verden er ikke som før. I mange år allerede har du kunne kjøpe statsobligasjoner med aksjerisiko. Er det så smart?
Det er i utgangspunktet enkelt å forstå risikoen i statsobligasjoner. Hvis man antar at staten ikke kan gå konkurs og vil betale sine forpliktelser, er det kun løpetiden, eller durasjonen, som avgjør risikoen i slike obligasjoner. I praksis er de færreste nasjoner å anse som helt sikte betalere, så vi vil i fortsettelsen holde oss til en nasjon med uklanderlig kredittrating, nemlig Østerrike.
I 2012 lagde Østerrike en obligasjon med 50 års løpetid. Fordi løpetiden er så lang – omtrent fire-fem ganger normalen for lange statsobligasjoner – er det grunn til å lure på hva risikoen er i slike statsobligasjoner. Løpetiden på statsobligasjoner har erfaringsvis påvirket risikoen i verdipapiret; jo lengre løpetid, desto høyere er risikoen i obligasjonen. En statsobligasjon med 50 års løpetid har derfor en risiko som er tilnærmet lik risikoen i aksjemarkedet.
Figuren viser verdiutviklingen i østerriksk statsobligasjon med 50 års løpetid, globale aksjer i euro og en likevektet kombinasjon av de to investeringene. Fra figuren ser vi at rentepapirene har gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 13,8 prosent siden 2012. Til sammenlikning har aksjer gitt en avkastning på 11,5 prosent i samme periode. Den likevektede kombinasjonsporteføljen har gitt en årlig avkastning på 13,2 prosent.
Den høye avkastningen fra lange statsobligasjoner med utløp i 2062 har ikke kommet uten vesentlig risiko. Kursvariasjonene i den østerrikske statsobligasjonen har vært 14,4 prosent, mens den var 12,5 prosent i globale aksjer. Men ved å kombinere de to investeringene kommer risikospredningsmagien til uttrykk: Kombinasjonsporteføljen har hatt en betydelig lavere risiko enn både statsobligasjonen og aksjer hver for seg, med en kursvariasjon på bare 9,6 prosent; det tilsier en reduksjon i risikoen på nesten 30 prosent.
I kjølvannet av stadig lavere renter øker lengden på statsobligasjoner utstedt av nasjoner med den beste kredittrating. Dermed har man fått paradokset «sikre» statsobligasjoner med aksjerisiko. Siden 2012 har en kombinasjonsportefølje med 50 år lange statsobligasjoner fra Østerrike og globale aksjer gitt investoren en uslåelig avkastning gitt kursvariasjonene i porteføljen. Om suksessoppskriften kan gjentas i fremtiden er usikkert. I så fall må statsrentene bli enda lavere og mer negative enn de er i dag.
Få innsikten, rett i innboksen!