Tidligere var det «enkelt» i den forstand at lønnslippen ble byttet med pensjonsslippen når man nådde pensjonsalder. Sånn er det ikke lengre. Det er ikke lenger nødvendigvis et spørsmål om når man skal gå av med pensjon, men et spørsmål om når man skal ta ut sin pensjon.
Fleksibelt uttak av alderspensjonen fra NAV gjelder alle, uavhengig av hvor man jobber. Pensjonen kan som hovedregel tas ut fleksibelt fra fylte 62 år. Jobber man i privat sektor gjelder fleksibiliteten også for tjenestepensjonen og evn AFP. Det samme gjelder dersom man er omfattet av offentlig tjenestepensjon og er født i 1963 eller senere. For ansatte med offentlig tjenestepensjon født i 1962 eller tidligere gjelder ingen tilsvarende fleksibilitet for tjenestepensjonen eller AFP-ordningen de er omfattet av.
Alle bør ta et bevisst valg
Så godt som alle som fyller 62 år stilles altså ovenfor et valg med tanke om man ønsker å starte tidliguttak av alderspensjonen eller ei. Det å ikke velge er følgelig også et valg, med de konsekvenser det måtte få. Det er derfor viktig at alle, uavhengig av hva man måtte velge, faktisk foretar et bevisst valg. Tilstrekkelig grunnlag for å kunne treffe riktig valg har man først må man har vurdert plusser og minuser ved de ulike alternativene. Det som er riktig for den ene trenger på ingen måte være riktig for den andre. De økonomiske konsekvensene for den enkelte er – naturlig nok – avhengig av en rekke individuelle forhold. Det er også viktig å huske på at beregninger man får er prognoser avhengig av en rekke faktorer så som; levealder, avkastning/regulering osv.
Det er lov å angre
Tidliguttak av pensjonen fra NAV ikke er noe man låser seg til fremover i tid. Pensjonsutbetalingen kan stoppes dersom man ønsker det. Det er med andre ord lov å angre dersom det skulle inntreffe forhold som gjør at man ikke lenger ønsker tidliguttak.
Kan du starte tidliguttak?
For å kunne starte tidliguttak av alderspensjonen fra NAV, må pensjonen man vil få ved fylte 67 år minste tilsvarer minste pensjonsnivå som enslig. Det er med andre ord slett ikke alle som kan velge å starte pensjonsuttaket allerede ved fylte 62 år. Typisk gjelder dette de som har jobbet deltid i «alle år». Det samme gjelder den yngre generasjonen som grunnet levealdersjusteringen neppe vil ha tilstrekkelig høy årlig pensjon til å kunne starte tidliguttak allerede fra 62 år.
Bør du starte tidliguttak?
Alt for mange ser seg blind på tallene og glemmer at det i tillegg alltid vil være forhold som ikke lar seg tallfeste i kroner og øre, men som definitivt også bør tas med i vurderingen av tidliguttak eller ei. Nedenfor følger noen av de mange momentene man bør ta med i vurderingen av tidliguttak eller ei.
1.Tidliguttak gir lavere årlig pensjon
Det er ikke dermed sagt at det gir lavere totalpensjon. Mange tror at totalpensjonen nødvendigvis blir lavere dersom man benytter seg av tidliguttak. Det trenger slett ikke være tilfelle. Tidliguttak medfører lavere årlig pensjon fordi man fordeler pensjonspotten over flere år enn om man utsetter uttaket. Litt forenklet kan man si at hvis man faller tilsvarende det som er satt som antatt levealder for sitt årskull, har man totalt fått det samme (brutto) – man har bare fordelt pensjonen over flere eller færre år.
Det er imidlertid mange ulike momenter som påvirker bildet. Mens enkelte momenter taler for tidliguttak, taler andre for å utsette uttaket. En del av momentene slår helt ulikt ut, avhengig av individuelle forhold.
2.Antatt levealder
I beregningen av årlig alderspensjon fra NAV legges det til grunn en antatt levealder som er satt lik for kvinner og menn, uavhengig av yrke, bosted etc. I praksis vet vi at det er forskjell på antatt levealder på kvinner og menn, på hvor man bor og – ikke minst – mellom ulike yrkesgrupper.
Dersom man antas å leve lenger enn antatt levealder lagt til grunn, sier det seg selv at dette isolert sett trekker favør av utsatt uttak. Motsatt lønner det seg isolert sett med tidliguttak for de som antas å leve kortere enn det som er lagt til grunn i NAVs beregning. Ettersom akademikeren statistisk antas å leve lengre enn renholderen og hjelpearbeideren – bør
følgelig sistnevnte starte tidliguttak mens akademikeren bør vente med uttak når man isolert sett ser på dette med levealder.
Det er dessuten viktig å huske på at alderspensjonen fra folketrygden er livsvarig. Det er med andre ord ikke slik mange tror, at alderspensjonen fra NAV stopper eller blir redusert dersom man overlever statistikken.
3.Likviditet og fleksibilitet
Mange som vurderer tidliguttak har ikke tenkt å slutte å jobbe. De ønsker bare å sikre seg mest mulig, tidligst mulig. Kombinasjonen full lønn og full pensjon gjør at de fleste har en likviditet og en fleksibilitet de aldri før har hatt.
4. Forsikring for de etterlatte
Flere som velger tidliguttak av pensjon i kombinasjon med jobb, er tydelige på at pensjonen ikke skal brukes opp «i morgen», men velger å ta den ut for å sikre egne etterlatte, gitt at man skulle falle fra tidlig.
5. Egenandel på sykehjem
Egenandelen på sykehjem er inntil 85 % av løpende pensjon. Har man har tatt ut pensjonen tidlig og investert midlene, regnes det som formue. Egenandelen beregnes ikke av selve formuen, men av avkastningen (rentene).
6.Avkastning, regulering
Et moment som isolert sett taler mot tidliguttak er dette med regulering og avkastning. Når alderspensjonen «står hos NAV» reguleres den med grunnbeløpet i folketrygden (G), men alderspensjon under utbetaling reguleres lavere, det vil si med G deretter fratrukket 0,75%.
I tillegg er det slik at pensjonen hos NAV får regulering på brutto-beløpet. Skatt betaler man først når pensjonen kommer til utbetaling. Starter man tidliguttak, betaler man naturlig nok skatt nå, hvilket innebærer at avkastningen man måtte oppnå, vil være på pensjonen etter skatt
I tillegg til at det i dagens lavrentemarked kan være vanskelig å «slå» reguleringen man får hos Nav, mister man følgelig effekten av utsatt skatt. Bruker man kalkulatoren til NAV er det viktig å være klar over at den viser pensjonen beregnet etter dagens kronebeløp, uten hensyn til fremtidig reguleringer
7. Skatt og skatterisiko
Mange tenker intuitivt at skattereglene gjør det ugunstig å starte tidliguttak. Det mange imidlertid ikke er klar over, er at det gjelder egne skatteregler på pensjon. Et særskilt skattefradrag på pensjon gjør at tidliguttak faktisk kan lønne seg rent skattemessig for noen, motsatt for andre. Riktignok medfører kombinasjonen lønn og pensjon høyere trinnskatt (tidligere toppskatt) ettersom pensjon og lønn legges sammen når trinnskatten beregnes.
Spørsmålet blir hvor mye mer-trinnskatt man får sammenlignet med hvor stor effekt man får av det særskilte skattefradraget. Jo lavere den samlede årlige pensjonen er, jo større effekt har man av skattefradraget. Hva som lønner seg rent skattemessig må følgelig regnes på individuelt. Er man i formuesskatteposisjon vil også dette påvirke regnestykket.
Enkelte grupper bør tenke seg ekstra godt
Mange er ikke klar over at tidliguttak av alderspensjonen kan påvirke andre ytelser man måtte ha fra NAV. Typisk gjelder dette gjenlevendepensjon (etterlattepensjon). Dersom man starter tidliguttak av alderspensjon, sier man nemlig fra seg gjenlevendepensjonen fra folketrygden. Riktignok kan man få alderspensjonen beregnet med såkalt etterlattefordel, men for så godt som alle dette gjelder vil tidliguttak være et lite gunstig økonomisk alternativ. Ansatte i offentlig sektor som er født i 1962 eller tidligere er omfattet av en AFPordning som innebærer at tidliguttak av alderspensjonen fra NAV kun bør vurderes dersom de skal fortsette i full stilling. Skal de slutte eller trappe ned vil det være AFP som er riktig ytelse.
Gitt tidliguttak – hvor plassere midlene?
Mange som velger tidliguttak fortsetter i arbeid, men velger uttak fordi de ønsker å sikre seg mest mulig tidligst mulig. Spørsmålet som da selvsagt kommer opp er hvor de skal plassere midlene. Enkelte velger å nedbetale boliglån. Med dagens lave rentenivå er nedbetaling på boliglån neppe det smarteste rent økonomisk, men noe som unektelig mange opplever som følelsesmessig viktig. Nedbetaling på boliglån kan sees på som en sparing med en garantert rente tilsvarende lånerenten. Den dagen man har nedbetalt hele lånet, er man kvitt rentekostnaden. Det man har spart (nedbetalt) får man først glede av dersom man senere skal låne opp, eventuelt selge.