USA i trøbbel: Bidens ti viktigste oppgaver

Skrevet av Erling Røed Larsen

USA er i sin største politiske krise siden borgerkrigen i 1860-årene, sin største økonomiske krise siden 1930-årene og sin største dødelighetskrise siden andre verdenskrig. Derfor trenger USA nå en kombinasjon av Abraham Lincoln og Franklin D. Roosevelt. Det er umulig, men Joe Biden kan klare å gjenreise USAs dynamiske økonomi og gjenopprette USA som demokratiets medhjelper. At det krever en formidabel innsats, innser vi når vi ser på oppgavelisten.

Av Erling Røed Larsen, forskningssjef ved Housing Lab Oslo Met og professor II Handelshøyskolen BI.

Fredag 29. januar arrangerer vi et webinar med Erling Røed Larsen med dette temaet. Meld deg på her

1. Viruset


Viruset må bekjempes. Vaksinen må distribueres med krigstempo, og president Biden har annonsert at han ønsker krigsproduksjonsmodus. Med amerikansk schwung sier han at de skal «manage the hell out of this operation», og målet er 100 millioner mennesker vaksinert på 100 dager. Fabrikkene står der, kunnskapen er der, og naturressursene finnes. Med produksjonsfaktorene intakte vil gjenreisningen kunne gå mye raskere enn etter en krig, og det er ikke tilfeldig at Bidens slagord er «Build back better».

2.Økonomisk stimulans


Firmaer og husholdninger må hjelpes – øyeblikkelig. Med høy arbeidsledighetsrate, redusert arbeidsstokk og mange på kanten av stupet er det ingen tid å miste. Instrumentet er å utstede redningspakker til bedrifter og skrive ut sjekker til husholdningene. Dette vil øke gjelden, men å bekymre seg for gjeld nå, er å bekymre seg for fuktskader når huset står i brann.

3.Tollmurer


Toll beskytter gårsdagens praksis og blokkerer for morgendagens løsninger. For å forhindre at en økonomi blir et museum er det fordelaktig å la utlendinger gjøre det de er gode på, og så konsentrere seg om det en selv er god på. Det tvinger et land til å være plastisk. Trumps toll var tull og rene poseringer overfor kjernevelgergruppene. Inviter heller utenlandske produkter og ideer.

4. Miljø


USA ser kullproduksjon i bakspeilet. Selv de mest iherdige fossilentusiaster sliter med å se at olje vil være en stor del av økonomien om en generasjon. Miljøhensyn krever at energi genereres på andre måter, og Biden innser at det kan gi ny giv i USA ved å ta en Musk: Tenk stort – og så større. En satsing på nye energiformer vil gi nye arbeidsplasser. Kombinert med CO2-avgifter vil det vri økonomien i bærekraftig retning. Økonomer kaller CO2-avgifter for Pigou-skatter. De vet at de er nyttige, men upopulære, for folk vil gjerne ha fremskritt uten endring. Men nå må USA endres – og vaner vendes.

5. Gjeninntreden som verdensleder


USA reddet verden i to verdenskriger, beskyttet Europa under den kalde krigen og har garantert for sikkerhet i Asias sørøst-hjørne i vel sju tiår. Når USA skal gjeninntre i rollen som lederen av den frie verden, må USA igjen satse på de tre o-er: WHO, WTO og Nato. USA trer inn i Parisavtalen på nytt. Akkurat dét var så viktig at Biden gjorde det før stolen var varm.

6. Forholdet til Russland og Kina


USA ønsker å tvinge Russland til å redusere digital spionasje og sabotasje. Likevel er Russland ubetydelig sammenlignet med Kina. USA vet at Kina vil være sterkere enn dem om en generasjon, og Kina opptrer med enorm selvsikkerhet. Realistiske politikere i USA innser at Kina til slutt vil overskygge dem, men gjør lurt i å kombinere et handelspartnerskap med skarpe beskjeder om å følge internasjonale konvensjoner.

7. Valgloven


En økonomi virker best med sterk rettsstat, for da vet innbyggerne at alle må bøye seg for loven – også politiske ledere og næringslivstopper. Dette kan trolig ikke overdrives. En rettsstat er grunnmuren som en virkelig bred økonomisk vekst bygges på. Uten en rettsstat vil vekst tilranes av noen få. Og hvis talenter med suksess plutselig kan fengsles eller fjernes, vil slike personer bruke tid og talent på å beskytte seg i stedet for å utvikle morgendagens Microsoft, Google, Facebook, Amazon og Apple.

Det er en grunn til at disse selskapene har oppstått i en demokratisk rettsstat, for gründere jobber hardere og mer kreativt om de vet at de beholder fruktene av innovasjonene. Stormingen av Kongressen 6. januar – samt diverse telefoner fra en viss person – viste at amerikanerne gjør lurt i å fornye og forbedre valglovene slik at det blir enda vanskeligere for autoritært anlagte presidenter urettmessig å beholde makten.

8.Motvirke polariseringen


Landet er så splittet at det lammer samfunnslivet, og snart vil folk ikke gjøre forretninger med den andre siden. Samfunnet er i ferd med å revne. En mulighet er å inkludere rasjonelle republikanere i en tverrpolitisk gjenforeningskommisjon. Normalt tenker vi at det er fornuftige folk på begge sider, men en ærlig vurdering i dag tilsier at realitetsforankringen er ujevnt fordelt. Republikanerne må fjerne de gærne. Biden kan utnevne en reflektert republikaner med integritet – tenk Jeff Blake eller Colin Powell – som gjenforeningsminister.

9.Retur til evidensbaserte handlinger


At så mange kan tro på den grunnløse ideen om at valget var stjålet, er et sykdomstegn. Antivitenskapssykdommen innebærer at munnbindbruk – som kunne hjelpe økonomien raskt og kostnadseffektivt – blir vanskelig. Mange vil motsette seg vaksinering. En økonomi der databasert kunnskap blir fortrengt av overtro, konspirasjonsteorier og intellektuell forurensning, kan ikke blomstre. President Biden må starte med å forbedre utdanningssystemet og fortsette med regulering av sosiale medier. Amerikanere må vaksineres mot QAnon og trenger trening i kildekritikk.

10. Bekjemp økonomisk ulikhet


En faktor bak Trumps ankomst og herjinger er den ulikheten som river USA i stykker. For stor ulikhet fører til at folk ikke ser på seg selv som deltagere i et samfunnsprosjekt, og hvis de ikke gjør det, føler de heller ingen forpliktelse overfor normer, regler eller lover. Da stormer de Capitol. Da lager de militser.

Vekst og velstand krever en fellesskapsfølelse og deltagelsesmulighet. Den har ikke gode kår når Bidens kamp for en minimumslønn på 15 dollar i timen blir omstridt, samtidig som Forbes melder at en TV-vert (!), Sean Hannity i Fox News, tjener 36 millioner dollar i året. Omfordeling starter med skattesystemet – og bare ordet får frem knyttnevene. Her må det statsmannskunst til. Ingen har lengre erfaring enn Biden, men oppoverbakken er så bratt og lang at det må regnes som en seier bare å starte.

 

Erling Røed Larsen er forskningssjef i Housing Lab, professor, forfatter, samfunnsøkonom og seniorøkonom.