Tirsdag 3. november går USA til valg. Flere er imidlertid urolige for at valget blir avlyst, utsatt eller på annen måte omrokert. Vil det foregå et valg i USA i november, og hvis «ja» hvilken betydning har valget?
Svarene er «ja» og «enorm». Presidenten kan ikke bestemme valgdatoen; den er nemlig innskrevet i loven. Den sier at valget finner sted den første tirsdagen etter den første mandagen i november.[1] Bare et flertall i både Senatet – kontrollert av Republikanere – og et flertall i Representantenes hus – kontrollert av Demokratene – kan utsette valget. Og hvis det skulle skje, og det utsatte valget ikke finner sted tidsnok, vil perioden til den sittende presidenten utløpe 20. januar 2021 klokken 12:00 østkysttid.[2] Da vil reglene om etterfølgere slå inn.[3] Siden visepresidentembetet utløper på samme klokkeslett, vil embetet gå videre til The Speaker (i Representantenes hus), for tiden den demokratiske Nancy Pelosi.
Usikkerhet rundt gjennomføringen
Men selv om valget faktisk blir holdt 3. november, kan det bli politisk strid om hvordan selve valget blir avholdt, for pandemien kan rykke hardere inn i stater som hittil har hatt milde forløp eller den kan komme med en fryktelig andre bølge etter sommeren. Et stridsspørsmål blir da om stemmegivningen vil fordre fysisk oppmøte eller om stemmegivning kan tillates på andre måter.[4]
Spørsmålene er betente, for det er antatt at Republikanerne har en fordel av et krav om fysisk oppmøte og Demokratene en fordel om stemmegivning kunne tillates via brev. Dette øker uoversiktligheten. Fra før av finnes det betydelige uklarheter omkring hva som vil stå øverst på programmet til president Trump i en eventuelt andre periode eller hva en ny president Biden i sin første periode vil satse på. Verden venter i åndeløs spenning på avklaringer på en rekke temaer: NATO, FN, WHO, handelsavtaler, klimaavtaler og ikke minst Kina. Amerikanerne selv ligger våkne om natten og tenker på helsevesen, skatter, arbeidsledighet og konkurser. Kandidatene vil angripe problemene ulikt, så valget får stor betydning.
Valg av mer enn president
Vi må heller ikke glemme at det skal holdes valg av mer enn presidenten – for eksempel på deler av Senatet, hele Representantenes hus og en rekke guvernører. Hvis det blir endringer i Senatets sammensetning, vil det påvirke presidentens handlingsrom. Dette står likevel klart: Hvis Covid-19-pandemien ikke løses raskt med en vaksine eller kur, vil dette bli en avstemming om hva amerikanerne synes om Donald Trumps håndtering av Covid-19.
Mer enn et presidentvalg: Amerikanerne som går til valg 3. november i år skal stemme på mer enn hvem som skal bli deres neste president. Deler av Sentatet og hele Representantenes hus er på valg.
Presidenten vil peke på at han har gjort mye, og anstrenge seg for å framstå som en «war-time president». Slike presidenter får økt oppslutning. Han vil peke på Kina som virusets opphav – og trolig øke hardheten i tonen overfor Kina. Hvordan Kina responderer på dette, vil påvirke den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden. Erfaring viser at kineserne ikke reagerer impulsivt. Kina og USA framstår som land som både kan og vil se på den andre som motstander i en høyere grad enn før.
Globalisering i motvind
Globalisering har fått vanskeligere kår etter Brexit og med Trump, og det er verdt å dvele ved grunnene. Den teknologiske utviklingen har bidratt til at fenomener som vinneren-tar-alt og nettverksøkonomier har gitt økt makt til store selskaper som Facebook og Amazon. Et annet moment er at utviklingskostnadene er store i kunnskapsøkonomien. Før første kunde kan betjenes, må selskapene bygge opp plattformer, utvikle kunnskap og lage koder. Det betyr at det er om å gjøre å fordele utviklingskostnadene utover store salgsvolumer, noe som leder til en utvikling mot store selskaper som Google, Microsoft og Apple.
Det er mulig å tolke protestene mot globaliseringen som et uttrykk for at maktkonsentrasjonen har vært for kraftig. Valget av Trumps kan leses mot dette bakteppet. Hvis USA gjenvelger Trump, vil retningen bli som den har vært. Hvis USA velger Demokratenes kandidat, Joe Biden, vil retningen endres, og han vil peke henimot internasjonal samhandel og samhandling. Imidlertid må vi ikke undervurdere styrken i protestene. Trolig vil Biden være en mer forsiktig overfor globalisering enn Clinton og Obama var.
“War time president”
Hva slags valgkampstrategier velger Trump og Biden? Trump vil søke å framstille seg som en «war time president» som kjemper mot et nådeløst virus. Amerikanerne flokker seg rundt flagget i krisetider, og det kan styrke hans sjanser. Biden vil trolig prøve å spille på de samme strengene, og framstille seg som den naturlige leder i en nasjonal nødsituasjon. Det er vanligvis en fordel å være sittende president fordi det gir tilgang til TV-dekning og dermed folks oppmerksomhet. Biden vil imidlertid søke å utnytte at Trump lenge undervurderte viruset og ikke gjør gode pressekonferanser.
Utfordrer Trump: Jo Biden vil trolig bruke Trumps håndtering av Covid-19 pandemien som et viktig kort i valgkampen.
Verdens økonomer frykter at det i kampens hete kan komme innslag og utspill som gjør at handelsavtaler svekkes, endres eller endog forkastes – og at amerikanerne fristes til økt isolasjonisme. Mange amerikanere vil ikke at USA skal ha rollen som verdenspoliti. Folk skjønner ikke hvorfor USA skal ha tropper på alle kontinenter og flåter på alle verdenshav når det er store asfalthull i gatene og skolene mangler maling. De forstår ikke hvorfor USA skal beskytte Europa, hvis Europa ikke vil eller kan beskytte seg selv. Dette betyr at USAs internasjonale rolle lett kan et hett tema i de mer debattene.
Norge er avhengig av internasjonal handel
Norge – på sin side – er interessert i at USA fortsetter linjen de har hatt mesteparten av de siste 75 år. Norsk økonomi er meget liten og svært åpen. Med Norges beskjedne størrelse er vi avhengige av at et internasjonale varebytte. Vi selger olje, gass, råvarer og noen tjenester – og importerer så å si alt vi bruker. Hvis internasjonal handel reduseres, vil vi lide. Det er derfor i Norges interesse at den amerikanske valgkampen ikke leder til utfall som dytter verden i retning av isolasjonisme og handelskriger. Vi utgjør mindre enn en promille av verdens befolkning, og frambringer under en promille av verdens ideer. Siden 99,9 % av verdens ideer dukker opp utenfor Norges grenser, er det om å gjøre at resultatet av disse ideene tilflyter Norge ubesværet, ubeskattet og uavkortet.
Ikke glem det politiske. USA har holdt en beskyttende hånd over Norge helt siden den Røde armé stod i Finnmark. Det er i Norges interesser at den amerikanske valgkampen demper – ikke øker – polariseringen i USA. Vi er avhengige av at den som sitter i Det hvite hus synes Norge er verdt å beskytte. Av både økonomiske og politiske grunner blir valget 3. november uhyre spennende.
Kilder:
[1] Klausul fire beskriver dette. Finn ut mer om dette her: https://en.wikipedia.org/wiki/Article_Two_of_the_United_States_Constitution.
[2] Min kilde her er BBC. Les mer online: https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52326166.
[3] Les mer her: https://en.wikipedia.org/wiki/Twentieth_Amendment_to_the_United_States_Constitution
[4] New York Times har en ressursside for valget: https://www.nytimes.com/news-event/2020-election