Norge har mangel på arbeidskraft og overskudd på udekkede behov. Ethvert nyhetsmedium beskriver kontinuerlig at det er for få kirurger, for få lærere og for få hjelpepleiere. Hvordan er timeregnskapet for Norge?
Formue publiserer gjennom sommeren en artikkelserie skrevet av Erling Røed Larsen, der han ser på hvordan KI og andre forhold påvirker produktivitet. Ikke minst stiller han spørsmålet om hva selskaper og land kan gjøre for å øke den. Dette er andre artikkel.
Mennesket blir ikke overflødiggjort – og derfor vil det være en kontinuerlig kamp om hva som kan øke produktiviteten. Det som skjer når et menneske – eller mer presist et yrke – blir overflødiggjort, er at det oppstår muligheter i den andre enden. Innovasjonens natur er at den sparer tid, og spart tid materialiseres som økt produktivitet, og den frigjorte tiden brukes til andre ting. Derfor har kusken blitt togføreren og skredderen blitt designeren. Når sjåføren og designeren en gang erstattes, vil samfunnet neppe holde seg med 99 prosent ledighet. Sjansene er store for at samfunnet ser behov andre steder. Chat GPT foreslår robotikkingeniører, genredigeringsspesialister, romturismekoordinatorer og VR-opplevelsesdesignere
Les også: Artikkel 1:Hva er produktivitet? – Formue,
Artikkel 3 (publiseres 20. juli): Hvordan kan vi få mer ut av vår innsats? – Formue,
Artikkel 4 (publiseres 25. juli): Mysteriet produktivitet – Formue,
Artikkel 5 ( publiseres 30.juli) :Fellesskap øker produktiviteten – Formue
Stort behov for helsearbeidere
Selv om den listen er spennende og sikkert inneholder gode bud på hva framtiden bringer, er det egentlig lett å se at Chat GPT også overser noen grupper: helsearbeidere og undervisningsarbeidere. Mennesket liker å bli hjulpet og opplært av mennesker, og det er vanskelig å se for seg at den rollen ikke vil finnes i en aller annen form også i framtiden. Hvis vi for eksempel ser på utviklingen i helsearbeidere, får vi diagrammet som er framstilt i figur 1.
Figur 1. Antall helsearbeidere, Norge 2014-2022 (Kilde: Norsk sykepleierforbund. Egen grafikk.)
Hvis det ikke var overraskende nok, har vi mer på lager. Se på figur 2. I den vises utviklingen i antall utøvere av elektroniske sporter, altså det som populært kalles gamers. Det er ikke godt å si hvor god kilden er, men poenget er mer retningen på kurven. Den ser nok lik ut uansett kilde.
Figur 2. E-sportutøvere, Norge 2015-2023 (Kilde: https://explodingtopics.com/blog/number-of-gamers Egen grafikk)
Hvorfor er vi så opptatt av produktivitet?
La oss vende tilbake til kjernen i problemstillingen, fokuset på produktivitet. Grunnen til at alle økonomer til alle tider har vært opptatt av det, skyldes at vi har mangel på tid. Vi har tilmålte timer på jordkloden, og alle ønsker å frigjøre tid. For samfunnet er det knapphet på tid – i form av arbeidstimer. Norge, som samfunn, har tilgang til fire milliarder arbeidstimer – per år.[1] Det er disse fire milliarder arbeidstimene som er Norges lommebok. De skal dekke alt som skal lages. Kirurgi, undervisning, asfaltlegging, boligbygging, underholdning og gourmetrestauranter.
Hvis noen skulle tro vi var godt beslått med arbeidstimer, er det bare å lese hvilket nyhetsmedium som helst. Utfordring: Finn et nyhetsmedium som ikke nevner et udekket behov, en som ikke peker på at vi mangler arbeidstimer. Det er ikke lett.
Grunnen til at vi ser mot produktivitet, er at når vi blir mer produktive, kan vi skape mer med samme innsats. Det tar vi ut i form av velferd.
Timeregnskapet sier at vi har to-timersdager
Det kan hende den aller enkleste måten å se viktigheten av produktivitet, er noen enkle tall. Start med at vi i Norge er 5,5 millioner mennesker. Siden vi lever i 365 døgn og det er 24 timer i hvert døgn, finnes det 48 milliarder levetimer i Norge hvert år. Av dem jobber vi 4 milliarder og har fritid i 44 milliarder. Brøken 44/4, er den samme som 11/1. For hver time vi jobber, har vi altså elleve timer fri. Siden døgnet har 24 timer, sier dette regnskapet at det jobbes i to timer mens vi har 22 timer fri. I denne forstanden har vi to-timersdag i Norge. Smak på den setningen. Norge, som økonomisk enhet, har totimersdag.
I gamle dager måtte nordmenn jobbe mye mer pr. dag for å leve mye dårligere mye kortere. Forbedringen skyldes at vi klarer å få mer ut av hver time, altså at produktiviteten har økt. Med andre ord har vi omsatt økt produktivitet de siste tiårene med økt levestandard og økt fritid. Denne trenden vil trolig fortsette, kanskje til og med akselerere, men det er verdt å merke seg noen utfordringer – som vi ikke har hatt tidligere.
1946-kullet – det største barnekullet
Nå går det berømte 1946-barnekullet inn i den alderen hvor alderen begynner å merkes. Dette er Norgeshistoriens største barnekull – og er et historisk vitnesbyrd om gleden ved at verdenskrigen var over.
For oss – i 2024 – vil vi merke denne fredsgleden ved at det blir ekstra trykk på eldrehjem, hjemmehjelp, sykehus og helsevesen. Hvis vi – altså Norge som nasjon – klarer å yte mer per time, vil det være en stor hjelp. Men det er ikke bare 1946-kullet som har blitt godt voksne, flere andre store barnekull begynner også å bli modne.
I tillegg ser det ut som om det moderne samfunnet skaper problemer for flere unge enn før. Ingen vet nøyaktig hva som er årsaksforholdene, men i figur 3 viser vi en trend som er ytterst foruroligende. Siden vi ser at det er en økning i antall uføre i Norge blant de unge, uroer økonomer seg for om arbeidstimetallet kan komme til å falle framover. Hvis vi ikke kan jobbe mer, eller en gang det samme som før, blir løsningen åpenbar: Vi må jobbe smartere.
Figur 3. Antall uføre i alderen 18-29. Norge, 2014-2023
Kilde: nav.no. Grafikk: Egen. Se: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/tabeller/mottakere-av-uforetrygd-etter-kjonn-og-alder.pr.31.12.2014-2023.antall
Disse to utfordringene – flere eldre og færre arbeidsføre – og en rekke andre, setter reallommeboken på fire milliarder arbeidstimer under press. Da er det snublende nær å tenke i retning av roboter og kunstig intelligens (KI). Av det innser vi at roboter og KI vil hjelpe oss. Elektrisk kraft forsterker muskler. Elektronisk kraft forsterker hjerner.
Arbeidstimer
At tid er viktig, er nesten litt rart å skrive. Det er så innlysende. Tid er jo nettopp livets gave, og det vi norske barn får ved fødselen, er en gavepakke på forventet antall timer; 745 000 timer for pikebarn og 716 000 timer for guttebarn. Likevel er det verdt å stoppe opp – og tenke over det snodige i at noen skulle være redd for å få flere av dem. Det er jo det økt produktivitet leder til, flere timer til rådighet.
En gjetning på hva som står høyt oppe på prioriteringslisten i Norge i dag, er flere sykepleiere, flere fastleger, flere lærere og flere tømrere. Samtidig ønsker vi mer fritid. Hvis landet som helhet blir mer produktivt, vil disse ønskene kunne bli oppfylt – samtidig. Men forutsetningen er streng: Vi må bli mer produktive.
Reallommeboken
Vi har fire milliarder arbeidstimer per år til rådighet. Vi har de fabrikkene vi har, og vi har de maskinene vi har.
Måten vi kan forbedre våre levekår på, er å jobbe mer eller smartere. Siden det første garantert ikke er politisk mulig, står vi igjen med å jobbe smartere. Det skal vi se på i neste artikkel.