Hva er produktivitet?

Skrevet av Erling Røed Larsen

Produktivitet er forholdet mellom utbytte og innsats. Store deler av menneskehetens historie kan kokes ned til forsøkene på å øke det forholdet, altså å klare å få mer ut av mindre.  Alle de virkelig banebrytende oppfinnelsene – ilden, hjulet, flyet, datamaskinen – viser hvordan vi klarer å få mer ut av mindre. Helt nylig har menneskeheten fått fram en ny type teknologi i kunstig intelligens (KI), som trolig vil ha minst like stort endringspotensial som flyet og datamaskinen.

Formue vil i sommer publisere en artikkelserie skrevet av Erling Røed Larsen, der han ser på hvordan KI og andre forhold påvirker produktivitet. Ikke minst stiller han spørsmålet om hva selskaper og land kan gjøre for å øke den. Dette er første artikkel.

Historien på to minutter

Hvis Ola klarer å høste ti sekker korn på to dager, er produktiviteten fem sekker pr. dag. Hvis Kari klarer femten sekker på to dager, har hun femti prosent høyere produktivitet enn Ola. Uten å blunke skjønner alle at det er gunstig at produktiviteten øker. Det er derfor det er mulig å påstå at historiens store vendepunkter er knyttet til brå endringer i produktivitet. Mennesket klarte nemlig å skape mer mat pr. time da det tok i bruk jordbruket i stedet for å sanke og jakte. Jernalderen økte produksjonsmulighetene sammenliknet med bronsealderen. Industrisamfunnet klarte å lage mye mer mat og gjenstander for innbyggerne enn jordbrukssamfunnet i middelalderen.

Faktisk var nettopp den produktivitetsrevolusjonen, så stor og så gjennomgripende at vi har gitt den et eget navn: «den industrielle revolusjon». Den fikk enorme politiske og økonomiske konsekvenser, og endret ikke bare maktforholdene i verden. Den endret også hverdagen til mennesker over hele verden. England gikk fra å være et land i utkanten til å bli verdens første virkelig verdensomspennende imperium – med makt i fem verdensdeler.

«Produktivitet er ikke alt – men nesten alt»

Deretter ser vi dette minst tre ganger til; med USA, Japan og Kina. USA stormet fram på verdensscenen da det introduserte fabrikker – og i tillegg en rekke oppfinnelser som økte produktiviteten. Japan gikk fra å være en lokal makt til verdens fremste produsent da det stadig forbedret hvordan det lagde varer i tiårene etter andre verdenskrig. Kina gikk fra å være en regional makt til en av verdens to supermakter etter at produktiviteten deres skjøt fart i forkant av tusenårsskiftet.

Av dette blir vi kanskje ikke overrasket over hva verdens beste nålevende økonom, vinner av Nobels minnepris Paul Krugman, har sagt om produktivitet: produktivitet er ikke alt – men nesten alt. Det kan ikke sies bedre. I det følgende skal vi se på hva som forklarer høy og lav produktivitet – og hvorfor produktivitet avgjør selskapers liv og lands skjebner.

Økonomiske enheter

En økonomisk enhet kan bestå av ett menneske (Robinson Crusoe), ett hundre mennesker (en mellomstor bedrift), én million mennesker (et lite land) eller én milliard mennesker (et stort land). For alle disse økonomiske enhetene vil produktivitet kunne beskrives som forholdet mellom sluttprodukt og faktorinnsats. På fagspråket sier økonomer at det som beskriver dette forholdet, er en produktfunksjon. Den gir en oppskrift som beskriver forholdet mellom noe som settes inn, produksjonsfaktorer, og noe som hentes ut, produktmengde. De to klassiske produksjonsfaktorene er arbeidskraft og kapital, og i samfunnsøkonomisk forstand viser «kapital» til noe fysisk, for eksempel fabrikker og utstyr.

Siden mennesket har begrensete ressurser – men ubegrensete ønsker – ligger det en iboende iver etter å utnytte ressursene best mulig. Ja, de klassiske økonomene definerte faktisk faget samfunnsøkonomi på denne måten: Studiet av hvordan å utnytte knappe ressurser til å få mest mulig velferd.

Et lands produksjon er summen av selskapenes og organisasjonenes produksjon

Når vi skal se på produktivitet, vil det første spørsmålet være om vi kan se på alle økonomiske enheter over ett – eller om det er lurt å dele opp i flere typer. En kunne lett tenke den tanken at det som gjorde et lite firma produktivt var helt forskjellig fra det som gjorde et land produktivt. I denne sammenheng vil det imidlertid være svært nær slektskap mellom det som gjør et land godt og det som gjør et firma godt, rett og slett fordi et lands produksjon utføres i firmaer. Et lands produksjonsfaktorer forvaltes i og gjennom mindre enheter, altså selskaper. Derfor vil det som øker et lands produktivitet, også øke selskapenes produktivitet – og omvendt.

For leseren betyr det at det er mulig å se på denne artikkelserien både med en bedriftseiers øyne og en samfunnsborgers briller. Det som er godt for bunnlinjen for en bedrift vil her også være bra for mulighetsrommet til landets innbyggere.

Produktivitet hjelpes av maskiner

Når spaden erstattes med traktor, øker produktiviteten. Det er en illustrasjon på at teknologisk endring øker menneskets mulighetsrom. Likevel er teknologisk endring forbundet med en uro, fordi teknologisk endring krever omstilling, nytenkning og flytting. Det er ikke uvanlig å være for framskritt, men mot endring. Som leseren aner, er det imidlertid sånn at alle framskritt krever endring – ofte smertefull endring.

Og vi lever nå i en tid hvor frykten for maskinenes makt har økt – ikke minst takket være inntoget til kunstig intelligens. Hva er vel mer naturlig i en artikkel som handler om endring i produktivitet enn om vi retter spørsmål mot vår tids endringsagent: ChatGPT.

Hva sier Chat GPT?

Vi spurte Chat GPT om dette:

«Anta at du skal skrive en artikkel om produktivitet, og du har tre setninger til rådighet i innledningen på å motivere hvorfor dette er viktig. Hva ville du ha skrevet?»

ChatGPT 3.5 svarte 16. januar 2024: «I dagens hektiske samfunn er produktivitet ikke bare et mål, men en nødvendighet for å trives og lykkes. Evnen til å effektivt håndtere tid og ressurser er selve kjernen i personlig og profesjonell fremgang. I denne artikkelen utforsker vi nøkkelaspekter ved produktivitet og deler praktiske strategier for å oppnå mer på kortere tid.»

Vi stilte spørsmålet på nytt 30. januar, for å se om den hadde endret mening på to uker. Da ble svaret:

«I en verden preget av stadig økende krav og kompleksitet, er produktivitet ikke bare en nøkkel til suksess, men også en avgjørende faktor for å opprettholde balanse og trivsel i våre liv. Å forstå og implementere effektive produktivitetsstrategier er ikke bare et karrieremål, men en livsferdighet som gir oss muligheten til å realisere vårt fulle potensiale og oppnå våre ønskede mål. I dagens hektiske samfunn, der tid er en verdifull ressurs, gir produktivitet oss ikke bare evnen til å oppnå mer på kortere tid, men også friheten til å fokusere på det som virkelig betyr noe i våre personlige og profesjonelle liv.»

Mennesket kan fremdeles slå Chat GPT

Svaret er forbløffende bra – til en maskin å være. Men sjokkerende bra er det ikke, for her er det jo noen tydelige mangler. Svarene lyder hule. De klinger metallisk kalde. De er generelle; på grensen til det trivielle. Og det språklige grepet «ikke bare … men også» blir en fort lei av. Chat bruker den tre ganger på tre setninger. Jeg kan trøste leseren om at denne artikkelserien nok skal løfte det som skrives til et nivå som ligger flere hakk over Chat GPT.

For i svarene ligger det jo ingenting om hva produktivitet er (sammenlikn med den menneskeskrevne varianter lenger opp), og heller ingen tydeliggjøring av at produktivitet ikke bare er viktig i dag – men også har vært viktig i ti tusen år. (Ser du hva jeg gjorde?) Det ligger ingenting om den geniale gløden og den kreative drivkraften som drev fram de store, nyskapende produktivitetsgevinstene.

Tenk på tallsystemet, skriftspråket og trykkekunsten. Tenk på dampkraften, radioen, telefonen, flyet og datamaskinen. Det var oppfinnelser som endret livene til alle mennesker – da og for all framtid. Grunnen til endringen, var nettopp at oppfinnelsene gjorde det mulig å gjøre mer med mindre. Når et menneske skriver, vil mennesket gjøre en innsats for å prøve å mane fram den sprengkraftige sensasjonen, den viltre endringen og den kolossale triumfen.

Vil mennesket bli overflødig?

La oss likevel gi Chat GPT en ny sjanse. Vi spør om det som alle lurer på:

«Vil kunstig intelligens gjøre mennesker overflødige?»

Da svarer ChatGPT:

«Nei, kunstig intelligens (KI) vil ikke nødvendigvis gjøre mennesker overflødige. Mens KI har potensiale til å automatisere visse oppgaver og transformere arbeidsmarkedet, er det også viktig å anerkjenne menneskelig unikhet og evner. KI er et verktøy utviklet av mennesker, og dens innvirkning på jobber og samfunnet avhenger av hvordan det blir implementert og integrert.

Mens KI kan utføre repeterende oppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker, er det en rekke kognitive, emosjonelle og kreative ferdigheter som mennesker innehar og som KI mangler. Mennesker har kapasitet til kreativ problemløsning, mellommenneskelige ferdigheter, etisk resonnering og evnen til å tilpasse seg nye situasjoner på en unik måte …»

Dette er på ingen måte et dårlig svar, men det er uspennende, søvnig, kjølig og fjernt svar. Så inntil videre innser vi at KI vil hjelpe oss, ikke erstatte oss. Men selv om vi skulle bli erstattet, hva betyr egentlig det?

Konstant mangel på arbeidskraft

I utgangspunktet betyr det bare det samme som det har gjort de siste fire hundre år. Vi har erstattet kusken, bøkkeren, seilmakeren, skomakeren og skredderen … ja, listen er lang. Men selv om kanskje 99 prosent av de yrkene som samfunnet hadde på 1600-tallet, har blitt erstattet av nyvinninger, har vi ikke 99 prosent arbeidsledighet. Grunnen er menneskets ønsker. Hvem hadde for hundre år siden sett for seg at det kunne være mange som livnærte seg som Youtubere og influencere?

Vi har konstant mangel på arbeidskraft. Bare les hvilken som helst avis, og det vil det slå deg: alle har skrikende behov. Det er for få sykehus, for få lærere, for dårlige sykehus, for dårlige skoler. Vi har hull i asfalten, snø på fortauet og is i gatene. Det er mangel på ressurser til forsvaret, rettsvesenet og helsevesenet. Det ropes om mer politi til å håndtere gjengkriminalitet. Overhodet ingenting tyder på at vi har kommet til veis ende i våre ønsker. Med andre ord: Det vil fremdeles være et stort press mot å finne stadig smartere veier å få mer ut av mindre på.

Les også:

Artikkel 2 (publiseres 11.juli):Vi mangler arbeidstimer – Formue

Artikkel 3 (publiseres 20. juli): Hvordan kan vi få mer ut av vår innsats? – Formue

Artikkel 4 (publiseres 25. juli): Mysteriet produktivitet – Formue

Artikkel 5 (publiseres 30. juli):Fellesskap øker produktiviteten – Formue

 

 

Erling Røed Larsen er forskningssjef i Housing Lab, professor, forfatter, samfunnsøkonom og seniorøkonom.

Kontakt oss