Teknologi, klima og geopolitikk driver frem en investeringsboom uten sidestykke. For investorer betyr det store muligheter, men også økt uforutsigbarhet.
Verden endrer seg raskere enn noensinne. De neste årene vil fremtvinge enorme investeringer innen utvikling og integrering av ny teknologi, tilpasning til klimaendringer, militær opprustning og i utvidelse av energikapasitet. Bank of America anslår et årlig investeringsbehov på 9–13.000 milliarder USD innen 2030 – en firedobling fra dagens nivå og med store potensielle gevinster for investorer.
En global omstillingsprosess på gang
Bank of America (BofA) beskriver i en fersk rapport omveltningene verdensøkonomien står overfor. Rammeverket overlapper med Formue sitt konsept om en «Ny Økonomisk Æra» – drevet av demografiske endringer, kunstig intelligens, statsfinanser under press, geopolitisk spenning, energitransisjon og klimaendringer.
1. Tilpasning og motstandsdyktighet
BofA peker på at kostnadene knyttet til klimaendringer og ekstremvær akselererer. Bare i første halvår 2025 nådde omfanget av naturkatastrofer dekket av forsikringsselskaper 80 milliarder dollar globalt – en dobling av gjennomsnittet siste ti år. Dette øker behovet for investeringer innen klimatilpasning, som i Rotterdam i Nederland der det bygges flytende infrastruktur, eller i Singapore der myndighetene bygger murer mot havet, tidevannsporter og pumpestasjoner for å beskytte kystlinjen.
Mens mange politikere ser på klimatilpasning som en kostnad, understreker BofA at slike investeringer kan gi store økonomiske, sosiale og miljømessige gevinster.
For investorer? Infrastrukturselskaper, byggteknologi og forsikringsaktører kan se aktivitet og inntjening stige i takt med at deres voksende rolle i økonomien.
Forsvar og «dual-use» teknologi
Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har utløst det mest omfattende opprustningskappløpet siden den kalde krigen. Globale forsvarsbudsjetter nådde 2.700 milliarder USD i 2024, og NATO har hevet målsatt pengebruk til 5 prosent av BNP innen 2035. Dette er ikke bare investeringer i tanks og missiler, men i teknologi med mulig nytteverdi også i privat sektor, som cybersikkerhet, droner, batteriteknologi, materialutvikling, kunstig intelligens og satellitter.
BofA peker på studier som indikerer langt høyere avkastning på investeringer med nytteverdi både militært og sivilt («dual-use»), enn på investeringer kun i privat sektor. Årsakene knyttes til offentlig finansiering, strengere krav og kvalitetskontroll.
Forsvarsaksjer har vært en av de beste sektorene i aksjemarkedet i år, med en avkastning på 50 prosent målt i lokal valuta. Investorer har kjøpt børsnoterte indeksfond (ETF) med eksponering mot sektoren for 4,6 milliarder dollar i år, bare slått av AI-relaterte ETF-er (4,7 milliarder).
For investorer? «Dual-use» teknologi kan gi produktivitetseffekter og økonomiske fordeler utover forsvarsindustrien, men sektoren er også utsatt for politisk regulering, proteksjonisme og etiske retningslinjer hos institusjonelle investorer.
2. Infrastruktur og naturressurser
Kombinasjonen av rask teknologisk utvikling og dekarbonisering forutsetter økt kapasitet innen elektrisitetsproduksjon, strømnett, energilagring, halvledere og vann. Det internasjonale energibyrået anslår at det må legges 80 millioner kilometer nye eller oppgraderte kraftledninger innen 2040 – en dobling av dagens nettverk.
Samtidig øker etterspørsel etter kritiske mineraler som litium, kobolt, nikkel og sjeldne jordarter. Globalt har bruken av slike metaller tredoblet seg de siste femti årene. Kun rundt 7 prosent blir gjenbrukt og mer enn 90 prosent går tapt eller forblir utilgjengelig. Kina dominerer med en produksjonsandel på 79 prosent av sjeldne jordarter og 90 prosent av kritiske mineraler til elbiler, vindturbiner og forsvar.
Behovet for kjøling i datasentre og produksjonsprosesser løfter vannforbruket. FN anslår at etterspørselen etter ferskvann vil stige med 55 prosent mellom 2018 og 2050. Selv om jorden består av 70 prosent vann, er bare 3 prosent ferskvann og to tredjedeler av dette utilgjengelig. Verdensbanken anslår investeringsbehovet i vannrelatert infrastruktur og teknologi til 6.700 milliarder USD innen 2030 og 22.600 milliarder innen 2050.
For investorer? Kraft/forsyningsselskaper, mineralprodusenter og vannteknologi kan bli spennende sektorer å følge, med store fortjenestemuligheter for vinnerselskapene. Risikofaktorer kan knyttes til blant annet politisering og geopolitisk ressursnasjonalisme.
3. Fossilfri energi
To tredjedeler av kapitalinvesteringene i energisektoren går nå til fossilfrie kilder. I 2025 antas samlet pengebruk på fornybare kilder å nå 2.200 milliarder USD, hvorav mer enn 90 prosent til sol- og vindenergi, elbiler og strømnett – en femdobling på fem år.
På klimatoppmøtet COP28 i 2023 ble det erklært en ambisjon om å tredoble fornybarkapasiteten innen 2030. Samtidig skal kjernekraftkapasiteten tredobles innen 2050. Kjernekraft står i dag for 9 prosent av global elektrisitet via 437 reaktorer, men det er 100 nye under bygging og 325 under planlegging. Bare i Kina bygges det nå 15 reaktorer og ytterligere 150 planlegges.
Prisene på nye installasjoner av solenergi har falt 80–90 prosent på ti år, mens vind har falt 60–70 prosent. Likevel ligger utslippskuttene bak mål. BloombergNEF anslår utslippskutt på 22 prosent fra dagens nivå innen 2050 i sitt hovedscenario, noe som gir en temperaturøkning på 2,6 grader over før-industrielt nivå. Hver grad økt temperatur kan redusere globalt BNP med 12 prosent.
For investorer? Økende interesse for fossilfri energi og kjernekraft, men risikofaktorer er blant annet overkapasitet (drevet av Kina), lav lønnsomhet, politisering, regulering og teknologisk akselerasjon av konkurrerende energiformer.
4. Digital og human kapital
Kunstig intelligens (AI) blir en fellesnevner for omstillingen. PwC anslår at AI-effekter kan løfte globalt BNP med 15.700 milliarder USD innen 2030. Bare innen jordbruk, vann, energi og transport kan produktivitetsgevinstene utgjøre 5.200 milliarder USD.
AI kan forbedre klimamodellering, energioptimalisering og ressursutnyttelse, samt effektivisering innen helse og utdanning. Av utfordringer kan nevnes en AI-drevet dobling av globalt strømforbruk innen 2030, og allerede i 2026 kan datasentre bruke like mye strøm som Japan.
OECD tror en tredjedel av arbeidsstyrken må omskoleres innen 2030. Over 92 millioner jobber kan automatiseres, men World Economic Forum tror samtidig 170 millioner nye jobber vil skapes.
For investorer? AI kan bli en vekstmotor, men vil også legge press på energiinfrastruktur og gi omveltninger i arbeidsmarkedet. For investorer er det store spørsmålet om dagens tek-giganter beholder dominansen, eller om feltet vil preges av flere aktører, økt konkurranse og redusert lønnsomhet.
Hold deg oppdatert på finans og økonomi – Få ukeskommentaren på e-post hver fredag: meld deg på her.
5. Finansiering
En forutsetning for omstillingen innen teknologi, energi og klima er tilgang til kapital. Offentlige budsjetter er presset, og privat sektor må spille en større rolle. «Transition investing» har allerede vokst til 310 milliarder USD i forvaltningskapital globalt. I 2025 har investorene i hovedsak foretrukket forsvar, cybersikkerhet, AI og infrastruktur.
Børsnoterte indeksfond knyttet til kjernekraft har steget mer enn S&P 500 i år, og en global fornybar-indeks er opp 23 prosent i lokal valuta – bedre enn IT-sektoren.
For investorer? Etterspørselen etter omstillingsrelaterte fond er økende, men dette er samtidig sektorer med risiko for teknologisk disrupsjon og i økende grad store forskjeller mellom vinnere og tapere.
Gjensidig påvirkning – seks drivkrefter i samspill
Rapporten bekrefter hvordan de seks drivkreftene i «Ny Økonomisk Æra» kan påvirke hverandre og føre til uforutsigbarhet i økonomien og markedene. Noen eksempler:
- AI kan doble energiforbruket innen 2030 → akselererer energitransisjonen
- Forsvarsinvesteringer og klimatilpasning på over 1.000 milliarder USD i USA og Europa alene → produktivitetsløft fra AI avgjørende for å unngå statsgjeldkriser
- Ekstremvær og stigende temperaturer → flere klimaflyktninger, mer populisme, geopolitisk spenning og opprustning
- AI kan utvikle medisiner og verktøy som forlenger arbeidsevne → styrker statsfinanser, men kan gi økt ledighet hos de med «feil» kompetanse
Les mer om Formues investeringsstrategi i en ny økonomisk æra
Hva betyr dette?
Markedsutviklingen de neste årene vil i stor grad avhenge av samspillet mellom drivkreftene. Vi står likevel foran det Bank of America mener blir historiens største investeringsbølge, med store muligheter iblandet en god porsjon usikkerhet. Omveltningene vi står overfor vil gjøre markedstiming eller veddemål på enkeltaksjer og sektorer mer krevende. Nøkkelen blir bred risikospredning, en god kombinasjon av aktive og passive strategier, samt å velge forvaltere fra øverste hylle i børsnoterte og private markeder.
Kommentaren er basert på rapporten «Transition Investing – The ABC of Transition Investing», Bank of America Global Research, 30. September 2025.